Mette Kammen, generalsekretær i Mental Helse, forteller at de siste dagers diskusjoner etter drapene i Tromsø på søndag har ført til at flere personer har ringt organisasjonen og fortalt at de opplever å bli satt i bås.

– Vi får reaksjoner i vår organisasjon fra mennesker med psykiske lidelser som ringer oss og forteller at de opplever å bli definert som potensielle voldsutøvere i diskusjonene som har oppstått de siste dagene. Det skjer hver gang slike saker er oppe i media, forteller Kammen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Reagerer på uttalelser

– Det er ingen klar sammenheng mellom vold og psykisk syke, understreker Kammen.

Hun reagerer selv kraftig på flere av de siste dagers uttalelser, blant annet av Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, i onsdagens Dagbladet. Der sier Johannessen at forbundet for en tid tilbake har foreslått for myndighetene at helsevesenet automatisk bør varsle politiet om folk som blir psykisk syke, slik at politiet kan undersøke om de har våpen.

– Alle burde skjønne at mennesker med en alvorlig psykisk diagnose ikke burde ha våpen, sier Johannessen i intervjuet.

Forslaget, som forbundet ikke har fått noe svar på ennå, er helt ute av proporsjoner, mener Kammen.

– Slike forslag som Politiets Fellesforbund snakker om fremstiller psykisk syke generelt som potensielle voldsmenn, mener hun.

– Stigmatiserende

Kammen reagerer også på uttalelser som Tromsøs politimester Truls Fyhn kom med i NRK-programmet «RedaksjonEN» tirsdag der Fyhn tok opp behandlingstilbudet til psykisk syke og blant annet tok til orde for lengre behandlingsopphold i psykiatrien.

– Jeg reagerer blant annet på det han sa om at vi må slutte å skrive ut psykisk syke for tidlig. Jeg opplever at faren med måten han fremstiller det på er at det lages en link mellom psykisk syke og voldsutøvelse. Det kan oppleves stigmatiserende, sier Kammen.

Kammen viser til en pressemelding fra Norsk psykologforening der det pekes på at omkring halvparten av den norske befolkningen får en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Inkludert i disse tallene er 10-15 prosent med alvorlige psykiske lidelser. Noen svært få er farlige og trenger særlige tiltak både for at de skal beskyttes mot seg selv og for å beskytte omgivelsene, heter det.

– Jeg er helt enig i at det kan være enkelttilfeller der noen skrives ut for tidlig, men det blir også feil å gjøre dette til en systemkritikk, mener Kammen. (ANB).