Lill Iren Barstad Jensen (25) ligger i en seng i niende etasje på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Hun får cellegift. I november i fjor fikk hun diagnosen akutt leukemi, skriver Nordlys.no

Hun har fått mange doser blod. For å overleve.

– For meg har giverne gitt meg livet. Og de har sørget for at datteren min får beholde mammaen sin. Det er ikke bare meg de hjelper, men en hel familie, sier Barstad Jensen med et smil. Prognosene er gode. Hun gleder seg til å bli frisk. Til å få hverdagen tilbake.

Søker 5000 nye givere

I etasjen under der Lill Iren for tida ligger, er Blodbanken. Der jobber de på spreng for å verve flere blodgivere.

– Vi trenger 5000 nye givere, sier seksjonsleder Bente Aune. Det er like mange som det eksisterende blodgiverkorpset.

På bunn i Europa

I går skrev Aftenposten om mangelen på blodgivere i Norge. Bare Estland har færre blodgivere enn Norge. Stikk i strid med WHOs anbefalinger, har Norge så få blodgivere at vi må kjøpe blodprodukter fra Europa.

Norske blodbanker har kjøpt produkter fra blodplasma fra utlandet de siste fire årene.

– Vi er ikke selvforsynt i Norge, sier Aune. Nå er blodbankene inne i den aller tøffeste måneden. – Nesten ingen melder seg for å gi blod i ferien, sier Aune.

Ber folk gi

Lill Iren er takknemlig for behandlingen hun har fått fra helsevesenet.

– Oppi det hele er jeg veldig takknemlig for at jeg ble syk akkurat i Norge hvor vi har et godt helsevesen. Den behandlingen jeg får nå koster utrolig mye penger. Og jeg mottar den gratis, sier hun.

Derfor låner hun ansiktet sitt til offentligheten. Selv om det er hovent av behandlingen hun mottar. Og selv om håret er borte.

– Jeg var blodgiver før, men kan ikke gi blod mer. Kanskje kan min oppfordring få noen til å melde seg, Da har jeg kanskje hjulpet noen likevel – og gitt litt tilbake, sier hun.

Hun har vervet flere rundt seg.

– Det er ofte slik; at folk melder seg som blodgivere når de har opplevd at noen som står nær dem trenger blodoverføring, sier Bente Aune.

Hver dag tapper blodbanken i Tromsø blod fra 40 givere. Omtrent 11.000 enheter i året.

– Hvorfor er det så få i Norge som melder seg?

– Det er vanskelig å svare på. Men i en stor undersøkelse svarte mange at de aldri var blitt spurt. Så vi har nok også en jobb å gjøre, sier Aune.

Herved er folk spurt. Gjennom avisa.

Enkel jobb

– Det tar ikke så lang tid å gi blod, sier Lill Iren.

Hun legger til:

– Jeg vet det ikke finnes vampyrer, men jeg kan sette meg inn i hvordan det føles for en vampyr å få blod. Det er nemlig helt fantastisk. Hver gang jeg har fått blodoverførsel, har jeg følt at jeg blir full av liv!