Julen er her igjen, og vi feirer igjen begynnelsen til vår tidsregning. Sammen med kristne over hele verden flyttes fokus fra advent med stress og forberedelser til julefred og det som skjedde i byen Betlehem. En by som ligger vakkert til på en lang fjellrygg om lag 800 meter over havet i det nåværende Palestina. Fra byen kan en i nord og øst se ned til de frodige hyrdemarkene i Beit Sahur, og mot Judaørkenen. Mot nord kan man se glimt av Jerusalem, mens man mot øst kan se ned til Dødehavet og Moab-fjellene i Jordan.

Maria og Josef

I dag er krigen oftest i nyhetsbildet i forbindelse med konflikten mellom Israel og Palestina. På Jesu tid var byen en liten jødisk landsby. Det var til denne byen Maria og Josef kom til for om lag 2006 år siden. Opprinnelig var de fra Nasaret og var i Betlehem for å la seg innskrive i manntall. Etter Jesu fødsel flyttet de tilbake til Nasaret der Jesus senere vokste opp. Det er likevel Betlehem som er byen vi forbinder med julen. Mest fordi Jesus ble født der, men også fordi byen er nevnt i profetiene i det gamle testamentet. Hos profeten Mika (kap 5) kan vi lese: ”Men du, Betlehem, Efrata den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, med makt og myndighet fra Herren sin Gud. Nå skal de bo i trygghet, for hans velde når til jordens ender. Han skal bringe fred.”

Dette, sammen med juleevangeliet er utgangspunktet for vår julefeiring og juletradisjoner, og en viktig faktor for at Jesus blir kalt Messias. På julaften leses Mika sammen med juleevangeliet. Med julegudstjenesten avsluttes advent og etter gudstjenesten ringes julen inn i alle landets kirker. Men hvor lenge varer julen? Og hva skjedde egentlig i de dager?

13 dager jul

Vi har mange tradisjoner rundt vår julefeiring. Både når det gjelder innhold og lengde. De fleste av oss har faste tradisjoner på de ulike juledagene. mange er gjerne hjemme på julaften, men er hos besteforeldrene førstedagen, eller omvendt. Andre juledag er tradisjonelt den store dåpsdagen i kirkene våre. Når familien først er samlet passer det ofte med dåp av nye verdensborgere. I romjulen er det ofte tid for juletrefester. Men dagene har også et religiøst innhold. Jeg har skrevet litt om bakgrunnen og betydningen av de i alt tretten juledagene. De ulike dagene vektlegges ulikt og har ulike tradisjoner i ulike land. Et eksempel på dette er åpning av julegaver. Vi åpner gavene julaften, mens de i England gjør dette første juledag. I mange katolske land åpner de imidlertid ikke gavene før på trettende dag jul. Det var dagen da de hellige tre konger kom med gaver til Jesusbarnet.

Julaften

Det er faktisk ikke før i vår tid at julaften har blitt den store dagen i vår høytidsfeiring. Dette er også en relativ ny dag for kirken å feire gudstjeneste på. For bare 50 år siden var det juledag som var den dagen med størst kirkesøkning i året. I dag er dette julaften. Dagen er som kjent Jesu fødselsdag. Om Jesus virkelig ble født på denne dagen er imidlertid mer usikkert. Jesus kan egentlig ha blitt født på hvilken som helst av juledagene. Østlig tradisjon sier 7. januar. For mange katolske kristne er det en tradisjon å gå i midnattsmesse ved midnatt på julaften. Slike messer holdes i kirker over hele verden, og som vår julaftengudstjeneste, markerer de begynnelsen på juletiden.

Juledag

Første juledag er den store høytidsdagen i kirkens julefeiring. På denne dagen feirer vi at Jesu komme, er Guds nye begynnelse med jorden og med oss mennesker. En av tekstene for dagen forteller at han er fra evighet av og i trosbekjennelsen bekjenner vi at Jesus er Gud av Gud og lys av lys. Gud ble gjennom Jesus menneske og tok bolig i blant oss. Han gav samtidig oss mennesker en ny sjanse og muligheten til å kalle oss Guds barn. Med denne nye begynnelse får vi mennesker både leve og vandre i lyset. Lyset er symbolet på Jesu nærvær i våre liv.

Stefanusdagen

Kirken har hatt mange martyrer opp gjennom årene. Andre juledag minnes vi kirkens første martyr, Stefanus. Gudstjenestene denne dagen legger også vekt på at Jesu liv var en vandring fra krybben i Betlehem til korset på Golgata. Jesu liv og gjerning har alltid vakt oppsikt, anstøt og motstand. Dette har ført mange kristne inn i martyriet. Mange har valgt å dø for sin tro. Derfor har Stefanus en viktig plass i vår kristendom.

Løftenes dag

Jesu fødsel var ingen tilfeldighet. Hans fødsel var en del av den plan Gud hadde og fremdeles har for oss mennesker, og som altså er beskrevet i profetiene i det gamle testamentet. Gud har ved en rekke anledninger gitt løfter til menneskene. Først var det Abraham som fikk løfter, deretter Moses og til sist ble løftene gitt gjennom Jesus. Tredje dag jul har derfor fått navnet ”løftenes dag”.

Uskyldige barns dag

En av de historiene i bibelen som vekker mest anstøt er historien der Herodes gir beskjed om at alle guttebarn skulle drepes for å være sikker på at Jesus ble drept. Flere tusen guttebarn ble drept som følge av handlingen, og denne dagen markerer vi dette. Denne dagen markerer vi og tenner lys for de mange barn og unge i verden som har det vondt og vanskelig. Denne dagen skal vi oppfordre hverandre til å bry oss. Ikke bare med oss selv og våre nærmeste, men også til vise solidaritet med de fattigste i verden. For i mange land - også i Norge - har mange barn og unge det vanskelig og som blir utsatt for overgrep.

Del 2 kommer på trykk i morgen.

Trond Laksaa

Sokneprest Ytre Eidsfjord