Del 1 ble lagt ut i går.

Innlegget tar for seg bakgrunnen og betydningen av de i alt tretten juledagene.

Hjemmets dag

Den femte dag jul markerer vi familien. Jesus selv ble født inn i en familie. De fleste av oss har sett skuespill og dramatiseringer av Jesu fødsel. Vi kan derfor se for oss stallen der Jesus ble født, og de bodde noen dager - Tømmermannen Josef, den unge jomfruen Maria og barnet i krybben. En tilsynelatende vanlig familie. Denne dagen minnes vi nettopp dette, og at Jesus med sitt nærvær vil helliggjøre alle i hjem, familie og slekt.

Sjette dag jul

Jeg åpnet dette stykket med en beskrivelse av Betlehem. Sjette dag jul er nettopp Betlehems dag. Betlehems plass i juleevangeliet har gjort byen til et symbol for mange kristne, og en pilegrimsby mange ønsker å besøke. I dag er byen Palestinsk og de kristne lever som befolkningen for øvrig under vanskelige kår. Kristne over hele verden vil derfor bruke denne dagen til å be for byen, folket og situasjonen i det hellige land.

Nyttårsaften

På årets siste dag står vi i skjæringen mellom det som ligger bak og det som ligger foran. Dette er en dag da mange inngår nyttårsforsetter med seg selv og andre. Man tenker gjerne gjennom hva man ønsker å forbedre i det nye året. I kirken legger vi det nye året i Guds hender og ber om at dette må bli et nytt nådens år.

Nyttårsdag

Første dag i det nye året er Jesu navnedag. Åtte dager etter at Jesus ble født ble han omskåret slik alle jøder blir det. Jesus var intet unntak. Av sin far Josef fikk han navnet over alle navn; Jesus. Navnet betyr frelseren - dette fordi han frelser sitt folk fra deres synder.

Marias dag

Den første hverdagen i det nye året har fått navn etter Jesu mor Maria. Maria var ei jente som var sterk, modig og et godt forbilde. Et forbilde på ei god og kjærlig mor. Ei mor som stod ved sin sønn side, men som samtidig lot han leve sitt eget liv. Et ekte bilde på den morskjærligheten som bor i enhver kvinne. Vi vet alle at det er noe spesielt å kjenne sin mors armer rundt seg. Enten man er barn eller voksen. Båndet mellom mor og barn kan ikke forklares. Det er bare en god gave fra Gud til oss. Samtidig er Maria er mer enn et bilde på morskjærligheten. Opp gjennom årene har en rekke blomster, farger og annet blitt oppkalt etter henne. Mange barn får navn etter henne og i dag er navnet Maria et av de som er mest brukt i Norge. Dette vitner om den sentrale plass hun har og har hatt som forbilde opp gjennom tidende. Folk kjenner seg igjen i henne. Og de vil at enten oppkalle sine barn etter henne eller gi andre ting navn etter henne. Hun står for en godhet som folk vedkjenner seg. Dette skal niende dag jul understreke.

Josefs dag

Tiende dag jul feirer vi Josefs dag. Josef var Jesu jordiske far og som valgte å stå ved Marias side da var blitt med barn. Josef var samtidig lydig ovenfor Guds plan og hjalp Maria gjennom den vanskelige tiden. Josef tok også vare på Maria og Jesus i perioden de var flyktninger fra fødselen og til de kunne vende tilbake til Nasaret etter Herodes død. Denne dagen er også en kirkens farsdag og en dag da kirken ber for flyktninger over hele verden.

Ellevte dag jul

Opp gjennom tidende er det mange i Israel som har profetert om en kommende Messias. En konge som skulle lede sitt land og folk. Like før Jesus ble født gjorde også faren til døperen Johannes dette. I en sang synger presten Sakarja om det som nå snart skal skje. Denne sangen, som kan leses i Lukas 1,68-79, fikk etterpå navnet Sakarjas lovsang, akkurat som ellevte dag jul ofte kalles Sakarjas dag.

Tolvte dag jul

Julefeiringen nærmer seg nå slutten og tolvte dag jul er helligtrekongersaften. Dette var dagen da de tre vise menn ser stjernen på himmelen og begynner å lete etter en konge som skulle komme. De kjente til profetiene fra det gamle testamentet og skjønte at noe spesielt hadde skjedd, da de så stjernen som lyse mot dem på himmelen. Det tradisjonelle bildet av kongene er at de kom ridende på kameler. Dagen er også en misjonsfest i vår kirke. De fleste forbinder misjon med å sende ut misjonærer til andre land, men misjon er også at kristne snakker om Jesus til venner, bekjente eller familie.

Helligtrekongersdag

Den siste dagen i julefeiringen er trettende dag jul. Denne dagen vektlegges mer i den katolske kirke enn i vår egen. I mange katolske land åpner de julegavene denne dagen. Og i den ortodokse kirke er det juledag denne dagen! Helligtrekongersdag eller epifania som den egentlig heter ble feiret allerede i det andre århundre. Det er mange fortellinger knyttet til de tre kongene, Melchior, Caspar og Balthasar. De var egentlig vise menn som lette etter den nye kongesønnen som var blitt født. Først gikk de feil og havnet hos kong Herodes. Kanskje ikke så rart når alle trodde at det var en kongesønn som skulle fødes. Hos Herodes fant de ingen sønn, men deres feil fikk fatale konsekvenser for alle guttebarna i distriktet. Herodes drepte dem alle for å være sikker på at han fikk tatt livet av den nye frelserkongen. Men Herodes klarte verken å finne eller drepe Jesusbarnet og kongene kom omsider fram til stallen der Jesus ble født. Her overrakte de gull, røkelse og myrra. Gullet var kongenes gave og et symbol på makt. Røkelse var et symbol på det religiøse og for tilbedelse, mens myrra var en dyr salve som symboliserte innvielse og sanselighet. De vise menn forlot Betlehem på denne dag etter å ha gitt gavene til Jesusbarnet.

Jeg vil med dette ønske dere alle en riktig god Julehøytid!

Trond Laksaa

Sokneprest Ytre Eidsfjord