De er dermed aldeles ikke ensporet, som de ville vært hvis de ønsket seg en jernbane fra Sverige direkte til Tromsø.

For det er ingen tvil om at Landsdelsutvalget har rett og denne gang taler godt på Nord-Norges vegne. Det er helt nødvendig å samle kreftene om å ruste opp E6 fra Majavatn til Bjørnvatn.

UNDER 10 prosent av E6 gjennom Nord-Norge holder akseptabel standard. Dette er sterkt hemmende for næringsliv, verdiskaping og folks hverdag -, og det er tverrpolitisk enighet om akkurat en slik beskrivelse.

Landsdelsutvalgets svar utgjør et skippertak. I uttalelsen til Nasjonal Transportplan 2010-2019 ønsker de seg 21 milliarder kroner til E6 mellom Stjørdal og Kirkenes:

SÅ FORT SOM mulig vil de ha gjennomført Hålogandsbrua over Rombaksbotn, utbedret E6 vest for Alta, en rassikringstunnel i Kåfjord, ny bru over Namsen i Nord-Trøndelag, ny bru over Tana i Finnmark, tunnel gjennom Ulvsvågskaret, samt utbedring av til sammen 35 mil med ekstremt smal vei på ulike strekninger.

Landsdelsutvalget legger lista høyt. De 21 milliardene er like mye som de statlige transportetatene har foreslått som veibudsjett for hele landet i denne perioden.

DE VISER til både Soria Moria og Nordområde-strategien - og mener rammene så langt på ingen måte står i forhold til de dokumenterte behovene og det store forfallet på veinettet i landsdelen.

Dette fellesorganet for de fire nordligste fylkene - de nordnorske og Nord-Trøndelag - gjør klokt i å fokusere på Nordområdestrategien og på veinettet. Det investerer for flerfoldige milliarder i nord, og på russisk og nordsvensk side følger myndighetene opp med satsing på infrastruktur; veier, havner og bane.

Mens det på statlig nivå i Norge i hovedsak snakkes og skrives om vedlikehold.

HVIS VERDISKAPINGEN i Nord-Norge skal komme landsdelen til gode og ha en langsiktig effekt, må transportnettet moderniseres og oppgraderes. Da må det grunnleggende skje først, vi må få et veinett som i det minste holder vogntogstandard.

For hvordan skal landsiden i Nord-Norge ellers ta del i verdiskapingen?!

SAMTIDIG er det åpenbart knapphet på ressurser - og desto viktigere at landsdelen står strategisk samlet.

Ingen må tro at ikke behovene er store også andre steder i Norge. Vestlandet har med sin geografi sine utfordringer, selv om antallet tunneler og bruer har økt kraftig gjennom noen tiår.

Og på Østlandet blir lokalpolitikere, bilister, pendlerforeninger og togreisende oppfordret til å aksjonere. - La oss starte en ”Aksjon lasso rundt fru Navarsete”, skrev Dagblad-kommentator Erling Ramnefjell, med referanse til togkaoset rundt Oslo og Agnar Mykles roman ”Lasso rundt fru Luna” og hans dystre skildring av togreiser.

DERFOR TRENGS det ”solid bakkekontakt”, som Narvik Havns styreleder og Hålogalandsbruas daglige leder Odd G Andreassen skrev i en kronikk for ikke lenge siden. I realitetens verden betyr det blant annet at det ikke kan bygges ei eneste ny jernbanestrekning før Nord-Norge har fått et moderne, effektiv, trafikksikkert og miljøbasert stamveinett.

Samtidig vet vi at dagens jernbanenett må moderniseres. Det gjelder Nordlandsbanen, og det gjelder Ofotbanen og strekningen helt fram til Luleå hvor det er nødvendig med kapasitetsøkning og dobbeltspor.

DETTE MÅ inngå i en nordnorsk og nasjonal samferdselspolitikk, som en langsiktig satsing på flere jernbanestrekninger og en Nord-Norgebane må.

Da blir det ensporet, også bokstavelig talt, å satse på jernbane fra svenskesiden og direkte gjennom eksempelvis Sørdalen i Bardu og fram til Tromsø. Fordi et slikt forslag utelukker en helhetlig nordnorsk utvikling av samferdselen, og det utelukker en Nord-Norgebane for evig og alltid.

DISKUSJONEN OM Tromsbanen pågår først og fremst i Bardu og Midt-Troms, med et sidespor til Fylkeshuset i Tromsø. Den er for så vidt viktig, og gjennom småutredninger her og der blir faktagrunnlaget for en fremtidig jernbanetransport stadig bedre.

MEN SLIK prosessen nå pågår langs dette ene tenkte sporet i en avgrenset del av landsdelen, representerer det en typisk fragmentering av nordnorsk samferdselstenkning.

Det bidrar til sysselsetting av en del personer på noen kontorer og i noen møter, men det fører oss ikke fremover.

EN DEBATT og en prosess i retning av en Nord-Norgebane må skje som en del av en nordnorsk samferdselsstrategi, der vi er tydelig på prioritering og formål. Debatten om Tromsbanen er dessverre på et sidespor.

DA ER Landsdelsutvalget bedre; de har valgt rett vei.