På Norges veterinærhøgskole i Oslo kan du velge mellom dyrepleier- og veterinærstudiet.

– Forskjellen er omtrent som mellom lege og sykepleier, sier Turid Hegerstrøm, rådgiver ved veterinærhøgskolen til Forskning.no. – Veterinærer stiller diagnoser og fastsetter operative prosedyrer, mens det er dyrepleieren som har kontakten med dyrets eier.

Dyrepleieren har også ansvar for narkose under operasjoner, og har ofte det fulle og hele ansvar for behandlingen når den er i gang.

Toårig studium

Dyrepleierstudiet er toårig, og for å komme inn må man ha generell studiekompetanse. Hegerstrøm sier at selv om det ikke er noe krav om det, så er det en fordel om man har tatt biologi i andre og tredjeklasse på videregående.

Etter to år er du autorisert dyrepleier, og da kan du for eksempel jobbe i en smådyrklinikk. Hegerstrøm forteller at det også er et stort behov for dyrepleiere i forsøksdyrnæringen.

Dyrepleierens jobb er da blant annet å passe på at dyreforsøkene foregår på en etisk forsvarlig måte. Norge har noen av de strengeste dyrevernlovene i verden, og de aller fleste av forsøksdyrene er fisk.

– Dette er en kjempeviktig jobb, og man må kjenne regelverket godt og ha en høy etisk sans, sier Hegerstrøm.

Veterinær

Veterinærstudiet er vanskeligere å komme inn på, og varer i mellom 5,5 og 6 år. I tillegg må du ha enten to år med den enklere matten (F1 og F2) eller så må du ha den vanskeligere matten (R2) til og med andre trinn.

For å komme inn må du også ha kjemi 1 og 2, og Hegerstrøm anbefaler også biologi og fysikk. Den første delen av studiet er felles for alle, og i den siste delen kan du fordype deg i enten akvamedisin, mattrygghet, smådyr, hest eller produksjonsdyr.

Det er mye praksis på veterinærstudiet, og den foregår både på veterinærhøgskolens egne klinikker og ute på bondegårder.

Byggenes mester

Fantaserer du om en dag å spasere rundt i en bygning eller park du selv har tegnet, er kanskje arkitektur noe for deg.

Studiet er som regel godt plassert blant landets mest populære. I fjor hadde Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) over 1700 søkere på bare 90 studieplasser til sammen på arkitekt- og industridesignlinjene.

Opptaksprøver

Om man kommer inn eller ikke bestemmes ikke av karaktersnittet alene, men også av en opptaksprøve som gjøres hjemme. For å få gjøre denne må man ha generell studiekompetanse.

– Gode karakterer kan hjelpe deg, men det er opptaksprøven som er avgjørende, sier Solveig Rødland, som jobber med studentrekruttering ved AHO, til Forskning.no.

Opptaksprøven er veldig fri, og det er mange ulike måter å løse den på. Den tester evnene dine i formgivning, tolkning og forståelse, og gjør man det bra blir man kalt inn for å gjøre en opptaksprøve på skolen.

Av de som sender inn den første prøven blir 300 stykker sendt videre til prøve på skolen, og av dem kommer 60 inn på arkitektur og 30 på industridesign. (ANB)

Leser mer her