Svensk næringsliv tror at utflyttingen på sikt vil være skadelig.

En firedel av de svenske ungdommene mellom 15 og 24 år har ikke jobb, og det er ikke blitt lettere å få en fot innenfor på arbeidsmarkedet under den økonomiske krisen.

– Jeg får flere spørsmål enn tidligere om utenlandsmuligheter fra dem som har akademisk utdannelse. Ofte viser de en aktiv interesse for utlandsarbeid straks de avslutter studiene, sier Pirjo Väänänen, rådgiver ved arbeidsformidlingen i Sverige som informerer om arbeid i ulike land.

25 prosent økning

Mange av spørsmålene om utenlandsjobber handler om Norge. Ifølge den norske skatteetaten har antall svensker som har skattekort her i landet økt kraftig det siste året. I slutten av 2009 var det 83.600 personer som arbeidet og var skattepliktige i Norge. Det er flere enn det bor i Kristiansand.

Tallene fra skatteetaten viser en økning med 25 prosent på to år. Av alle svensker som har skattekort i Norge i dag, er hele 35 prosent i alderen 20 til 29 år.

– Det er sikkert et pluss at lønnen er bedre enn i Sverige. Vi har mangel på arbeidskraft, så det ser ut til at vi trenger flere svenske ungdommer, sier Johannes Sørbø i Nav og legger til at svenske ungdommer er populære blant norske arbeidsgivere.

– De er kjent for å være dyktige og lette å ha med å gjøre. Og språket er jo ikke noe problem, sier han.

Urovekkende

Men svensk næringsliv ser det som alvorlig at ungdom med universitetsutdannelse søker lykken i nabolandet.

– Det er urovekkende at akademikere og andre ungdommer ser en mulighet til å forlate Sverige. Det betyr at viktig kompetanse og potensial forsvinner ut av landet, sier statsøkonom Malin Sahlén hos Svensk Näringsliv.

Det er derimot leder for Akademikerne i Norge uenig i.

– Det er viktig at arbeidsledige svenske akademikere beholder tilknytningen til sine fag og til arbeidslivet, slik at de kan bidra for svensk næringsliv igjen når konjunkturene bedrer seg i vårt naboland, sier Knut Aarbakke i en kommentar til NTB.

Nye impulser

– At svenske akademikere nå kommer til Norge for å jobbe er bare positivt. De holder høyt faglig nivå og kan også bringe nye impulser til norske fagmiljøer, mener Aarbakke.

Aarbakke er ikke bekymret for at de svenske akademikerne skal ta jobbene fra norske langtidsutdannede.

– Både næringslivet vårt og offentlig sektor har behov for mer ekspertise de kommende årene, og mange virksomheter sliter med å få fatt i tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, sier han. (ANB–NTB)