Sommeren 1991 framførte UL Freidig forestillingen «Hundremilsferden» under åpen himmel på Bardu bygdetun i Salangsdalen. Anledningen var kommunens 200-årsjubileum.

Forestillingen ble sett og hørt av rundt regnet 3.000 personer. I går fikk en mer enn fullsatt kinosal i Setertun være med på reisen sett og fortalt fra Østerdal.

For godt og vel 200 år siden var det mildt sagt trange og karrige forhold for dølene på Østlandet. I Bardu skulle det finnes bedre livsvilkår - det hadde fogd Jens Holmboe gitt uttrykk for.

Men da dølene hadde tilbakelagt over hundre mil, var det kommet ordre fra Kongen om at det ikke var penger til de mange som trengte sårt til livets opphold, mens de drev nybrott i de store skogene.

Uten tvil er det gjort godt forarbeid av de som har laget forestillingen «Reisen til Bardu». Musikalen starter med gamle bilder fra Østerdalen på bakteppet. Via den fine visuelle framstillingen ser vi likheten i naturen, selv om dalføret er bredere.

De unge skuespillerne er gode på scenen - de spiller med publikum. Vi får høre at de er Østerdøler som vil fram i «verda». Men de har ikke jord til sine røtter, derfor knyttes det forventninger til Bardudalen.

Vi får fortalt historien om en mor som ikke vil reise nordover. Jeg har Gud med meg her hjemme, sier hun.

- Endelig, endelig er vi her, synger skuespillerne. Dette gjør de ungdommelig med rap og røyklegging.

Selv om ikke alle forventningene blir oppfylt, og noen lengter hjem, er det nok bra i Bardudalen, men hjertet mitt hører til Østerdalen, synges det i musikalen.

Skolene i Stor-Elvdal og Bardu har satset ungt og på kultur. De 70 elevene og aktørene som denne uken har besøkt Indre Troms, skal vite at de kommer hjem med ære. Da forestillingen hadde ur-premiere på hjemmebane 5. april var det en suksess.

I går medvirket også elever fra Bardu ungdomsskole i Setertun. Det de presterte kompletterer bildet av kvalitet i kultur.

Denne omtalen baserer seg på skoleforestillingen. I går kveld var det åpen forestilling.

FINN OLSEN