Røstene mot det planlagte hotellet på Parkhalltaket reiser seg fra mange hold. En av dem er nyutdannet arkitekt, Anja Bostad.
– Uklokt og arrogant, er hennes påstand når det nå jobbes for at Parkhalltaket kan bli bebygd med et 17 etasjer høyt hotell.
Hun tar utgangspunkt i bebyggelsesplanen som Sverre Pedersen laget for Narvik i 1926, og mener at hans argument for å holde grøntdraget mot fjellene og havet åpent og fri for bebyggelse, ikke har endret seg.
HOTELL MØTER MOTBØR: SE LESERNES MENINGER OG SI HVA DU MENER
– Om byens kulturmiljø ødelegges, vil Narvik til sist miste deler av sin personlighet og verdi, mener Bostad som i dag arbeider ved arkitektkontoret BASE i Oslo. Men med hjemstavn Narvik, har hun kastet seg inn i debatten om hotellet, og advarer på det kraftigste mot konsekvensene av å bygge så stort og høyt.
Hun fremmer sine synspunkt i et langt brev til kommunen.
Bostad utfordrer hotellarkitektene som har argumentert for det høye bygget med at det vil binde sammen to sider av byen, og dermed «definere parken som et urbant rom».
– Hvilke sider, spør Anja Bostad og ser heller det planlagte bygget som en barriere som deler opp et sammenhengende byrom.
– Parkhalltaket er allerede et urbant rom i kraft av sin beliggenhet, mener den unge arkitekten som også tror at hotellet nærmest vil ta pusten fra Haikjeften, heller enn å spille på lag med den slik hotellets arkitekter mener det vil gjøre.
I likhet med en del andre røster som har latt seg høre de siste dagene, anbefaler Anja Bostad at hotellet blir lagt ned mot havet. Hun anbefaler Narvik å se mot Drammen, en by som med å tenke langsiktig og ha gode og gjennomtenkte planer, har gått fra å være kjent som den styggeste byen i Norge, til å bli kåret til en av de fineste.
– Med kreftene satt inn på riktig sted, kan kanskje også Narvik bli aktuell for Statens Byggeskikkspris, skriver hun.
Det planlagte byggverket i Narvik vil heller ikke bli slankt og høyreist dersom det skal være noenlunde arealeffektivt som hotell, ifølge Anja Bostad.
– For å få denne virkningen det bygges 40-50 etasjer, påpeker hun, før hun fullstendig «knuser» det planlagte hotellet på følgende måte:
– Det framstår som form- og materialmessig utdatert; som en kopi av dusinvise 90-tallsbygninger. Dessuten; et glasshotell er så lang unna miljø- og energivennlig som man kan komme.
Leserkommentarer