– De kaller meg «dokka vårres». Det er kjempekoselig, sier hun med en trillende latter.

SE OG BLI MED I DEBATTEN OM INNVANDRING

Eleni arbeider på Furumoen sykehjem. Der har hun vært i full jobb i to år etter at hun kom som asylsøker fra et krigsherjet Etiopia til Norge for fire år siden.

Alene

Hun kom helt alene fra millionbyen Addis Abeba. Hun forteller at hun verken har søstre eller brødre, men har likevel stor familie igjen i Etiopia.

Etter Oslo gikk turen til Sjøvegan, der hun bodde ett og et halvt år på asylmottak.

– Det var tungt, sier hun og fastslår uten noen form for dramatikk:

– Å vente så lenge på svar om du får bli eller ikke, uten å få lære språket eller å få arbeide, er nesten å ødelegge folk. Men jeg ga aldri opp.

Etter å ha lest det som er blitt sagt og skrevet i Fremover om innvandring og om asylsøkere i helga, sier hun:

Forstår

– Jeg skjønner det jo, også. De kjenner ikke de som kommer til Norge. Fra en annen kultur og kanskje med annen religion.

Selv føler hun seg veldig godt mottatt, og hun er full av lovord både for arbeidsplassen, kollegene, og altså beboerne på Furumoen der flere har gitt henne tilnavnet «dokka vårres».

Etter at hun fikk opphold i Norge, har hun gjort seg ferdig med grunnskolen og er i ferd med å utdanne seg som helsearbeider på det som kalles åpen skole, og sier:

– Jeg trives kjempegodt. Dette ønsker jeg å fortsette med.

SI DIN MENING HER