Ballangen-oppvokst prestesønn forteller om dødsulykken i Mandal.
Tre uker har gått siden ulykken, der fire danske ungdommer omkom da båten deres kantret utenfor Mandal.
To overlevde - blant disse prestesønnen Niels Højlund, som er oppvokst i Ballangen.
Han avviser nå at de seilte ut i dårlig vær, som de har blitt kritisert for av lokale fiskere.
- Det var et vær som vi har vært ute i før. Jeg har vært i området i mange år, helt siden jeg var en liten gutt. Dette er et vær vi kjenner, sier Højlund til danske TV 2.
Han får støtte av Thuesen, som erkjenner at de burde ha tatt med seg redningsvester.
Etter en stund fikk de motorstopp. De tok da fram sine mobiltelefoner for å ringe etter hjelp, men før de fikk ringt slo en bølge mot dem, og båten ble fylt med vann og begynte å synke med en gang.
Båten kantret 200 meter fra land, og alle seks begynte å svømme sammen. Men på grunn av motstrøm måtte de svømme med strømmen, mot kysten som var 2,5 kilometer unna.
- Det er ikke land i sikte, og det er ikke hjelp i sikte. Og så begynner en etter en å forsvinne i vannet. Jeg prøver, så godt som jeg overhodet kan, å dykke ned og hente dem, sier Thuesen, som selv svømte seks-sju kilometer for å hente hjelp.
Højlund, som bodde i Ballangen fra han var syv til han ble 14 år, forteller følgende om følelsen av å nesten drukne:
- Når man når til det punkt, at Kroppen har sagt farvel og takk, så er det faktisk befriende at være under vann, fordi der ikke er noen som roper, ingen fortvilede blikk,og ikke bølger som slår mot der. Der ligger man bare fullstendig i fred, sier Niels Højlund til dansk TV2.
Som ble berget av Thuesen - som i 75 minutter svømte med kameraten på slep.
- Det er fem kvarter med dødvekt på slep. Jeg ligger jo bare, og han holder fast i min nakke, forklarer Niels Højlund.
Han ble etterlatt på Sandøy, en liten øy utenfor Mandal. Søren Thuesen fortsatte å løpe over skjær og svømte så etter hjelp.
Han blev efterladt på den lille ø Sandøy, mens Søren Thuesen fortsatte med at løbe over skær og svømme efter hjælp.
- Jeg gikk på autopilot, og så var det bare overlevelse, og så ropte jeg ut på ham vi kaller Gud, sier Thuesen.
Men selv om han svømte og løp seks-syv kilometer på ni timer ønsker han ingen heltestatus.
- Jeg har noen som helst form for stolthet over eller finder trøst i å blie ophevet til helt, når fire av våre gutter ikke kommer tilbake, sier han.
Leserkommentarer