I et gnistrende innlegg på Salangen kulturhus fortalte Anneli Giske om muligheten til å bli god til tross for at forholdene rundt ikke ligger til rette.

Giske var med på å ta avspark for næringsutviklingsprosjektet GNIST. Konferansen samlet krefter både fra Salangen, Gratangen, Lavangen og Dyrøy. Det er et treårig prosjekt som skal forsøke å løfte næringslivet i Indre Sør-Troms.

INSPIRERTE

En rekke gode talere var med på det første løftet. Et såkalt kick off. Anneli Giske har tatt avspark mer enn én gang. Stort sett på fotballbanen. I går tok hun et avspark som sa veldig masse om veldig mye, og som må ha inspirert tilhørerne til de grader.

Ikke minst sa hun mye bra om det med å sette seg mål, og sørge for å nå målene.

– Det er stor forskjell på resultatmål og utviklingsmål. Jeg satte meg aldri som mål at jeg skulle på landslaget eller til cupfinalen. Målet mitt har aldri vært å bli best, men jeg har ofte tenkt på hvordan jeg ville bli bedre. Derfor har jeg ikke satt meg store mål. Bare små mål hele veien, som jeg klarte å se at jeg nådde. Det ga meg motivasjon til å jobbe videre, fortalte Giske.

PARALLELLER

I et kvarters tid holdt hun en lydhør forsamling i ånde. GNIST-arrangørene gjorde et scoop med å få Giske som er kapteinen på det norske jentelaget i fotball på talerstolen.

– Da jeg begynte å spille fotball var det første målet mitt å klare å løfte ballen fra bakken. Når jeg klarte det, var målet å klare å treffe med ballen der jeg ville. Det handler altså ikke om å sette seg de store målene. De tar for lang tid å nå dem, og skuffelsene blir for mange underveis. Det er de små mål som gjør at man kommer seg videre. Man er i bevegelse, sa Giske og fortalte næringslivsaktører i en hel region om oppskrifta bak sin egen suksess.

Hun trakk også klare paralleller fra lagspillet fotball til det som skjer ellers i livet.

– Du lærer å bidra, og å takle press. Du lærer ansvar, og å ta hensyn, å takle motgang og medgang. Du lærer å være lagspiller. Fotballbanen er som en verden i miniatyr, sa Giske.

VINNER SØLV ELLER GULL

Da hun begynte å spille fotball, startet hun i boligfeltet på Sjøvegan med fire store steiner som mål, og veien som bane. Hun er glad for at Salangen ikke er spesielt folksomt:

– For da hadde det sikkert vært unger nok i nabolaget til at jeg ikke hadde vært så viktig for å få til et lag. Og da vet jeg ikke om jeg hadde spilt fotball i dag. Vi bor her vi bor, og ting er ikke umulig. Vi har et bra nok utgangspunkt, sa Giske til stor applaus fra de 130 som møtte opp på konferansen.

Etterpå fortalte hun Fremover at hun gleder seg til lørdagens cupfinale mellom hennes lag Medkila og Kolbotn, og at hun ser på det som skal skje på Ullevål som en seier uansett.

– Vi drar nedover og vi vinner sølv eller gull, sier Anneli Giske.

Hun er en av tre salangenjenter som spiller cupfinale. Sofie Pedersen og Kine Nordheim er de andre to.

Les mer om saken i papirutgaven