Haanes mener tallene som ble lagt fram onsdag viser at til tross for vekslende regjeringer og «fagre løfter», har det vært en sterk økning i andelen barn som lever i fattige familier. Det er en skam for velferdsstaten Norge at flere av de svakeste har fått det verre, samtidig som de best stilte har fått det bedre, mener han.

– Det er forstemmende å se. Jeg skal ikke dele ut poeng til de politiske partiene. De har alle sammen sviktet disse barna, sier Haanes til NTB.

Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. I rene tall betyr det at mens 50.000 barn ble definert som fattige i 2000, ble 85.000 barn omfattet av den samme definisjonen i 2006.

KrF unnskylder seg

En sterkt kritisk leder i Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, mener også det er en skam at antallet fattige barn økte kraftig fra 2000 til 2006. Han retter kritikken først og fremst mot den rødgrønne regjeringen, men må vedgå at også han og Kristelig Folkeparti må bære sin del av ansvaret.

– Jeg erkjenner at det er vanskelig å bekjempe fattigdom, og Kristelig Folkeparti tar sin del av ansvaret for denne utviklingen. Kjell Magne Bondevik ba om unnskyldning for det i valgkampen 2005, sier han.

Høybråten var helseminister i Bondeviks andre regjering i to og et halvt år før han sommeren 2004 fikk han ansvaret for Arbeids- og sosialdepartementet etter sosialminister Ingjerd Schou (H). KrF, Høyre og Venstre hadde regjeringsansvaret fra 2001 til 2005.

Større forskjeller

– Barnefattigdom rammer spesielt familier der foreldrene har lav utdanning, er uten fast jobb og familier med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige er også utsatt, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna.

Barn av enslige forsørgere er den gruppen som har økt andelen fattige mest i løpet av seksårsperioden, men også barn i husholdninger som i stor grad lever av sosialhjelp og velferdstilbud fikk økt risiko for fattigdom.

– Nå må vi sette i verk ytterligere tiltak for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. Framfylkingen oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tiltaksplan hvor de redegjør for hvordan de vil kjempe mot barnefattigdom, sier leder Kristian Tangen i Framfylkingen.

Vil ha strakstiltak

KrF foreslår nå blant annet å innføre en statlig minstesats for sosialhjelp, noe også SV går inn for. Høybråten mener SV ikke har klart å overbevise regjeringspartnerne i fattigdomsspørsmålet.

Overfor NTB tar SV på sin side til orde for øke barnetrygden for enslige forsørgere og gi en ekstra økning for barn nummer tre og oppover.

– Det vil gi mange enslige foreldre og store barnefamilier som sliter bedre råd. Det er viktig at vi starter med disse tiltakene straks, samtidig som vi må jobbe med langsiktige virkemidler, sier Karin Andersen i SV.

KrF vil dessuten ha egne aktivitetspotter til skolene for familier som ikke har råd til å sende barna på kostbare aktiviteter, inntektsgraderte satser for barnehage og SFO og økte midler til inkluderingstiltak i storbyene. (ANB-NTB)