For Riksteatrets jubileumsforestilling «Dråpen» overgår alt som er vist i denne byen noensinne.

God moral

Det er en god historie med god moral og et viktig miljøbudskap. Alt bygget opp som et klassisk eventyr med det godes kamp (og etterhvert seier) over det onde. Akkurat som det skal være.

«Dråpen» handler om polarjenta Aki, som legger ut på en farefull ferd sammen med Havdronningen (Dråpen) for å finne hjelp til å redde verden. En reise som først stopper opp hos en bortskjemt datanerd av en gutt i Venezia, og kuliminerer i kampen mot verdens ondeste mann - som til alt overmål heter... McFriendly.

Spennende nok

Skuespillerprestasjonene blir nesten av underordnet karakter i dette stykket. De er heller ikke det som sitter sterkest i minnet, selv om Asgeir Borgemoen har klart overgangen fra kjekke «Sjefen over alle sjefer» i Barne-TV til onde McFriendly på en utmerket måte.

Historien i seg selv inneholder nok av spenning, ekle skurker, og smarte unger til å engasjere hele familien. Men «Dråpen» er noe langt mer enn bare tradisjonelt «riktig-holdning-teater», selv om den siden av saken også er sentral. «Alle kan gjøre noe for å redde verden hvis vi bare vil. Det begynner med en liten dråpe...», som polarjenta Aki sier et sted underveis.

Fantastiske artister

Men her er det også underholdning av meget høy klasse i form av et fantastisk sirkus fra medlemmene i kanadiske Théatre de la Dame de Coeur. De er som den ekstra pynten på toppen av en allerede pent pyntet kake.

Trapesartister, slangemennesker og sjonglører som vrir kroppen, og viser kunster du tradisjonelt må til de store scenene langt ut i Europa for å få oppleve. Det årlige Circus Merano blir til sammenligning som en turnoppvisning fra det minste nybegynnerpartiet.

Geniale løsninger

Riksteatret har heller ikke spart på noe for å visualisere historien til manusforfatter Arne Berggren. Dyr og fisk i havet er i fantasifulle kjempefigurer som beveger seg på - og rundt scenen. Scenografien er genialt enkel, men lever ved bruk av taljer og animasjon. Det gjør at publikum enkelt blir med på reisene både over - og under vann.

Og når alt dette bindes sammen til en helhet av «programmusikken» til Asbjørn Ruud, da er det lett å hente frem de helt store ordene for å beskrive opplevelsen av «Dråpen». Riksteatrets jubileumsforestilling vil bli husket lenge; veldig lenge. Bare synd ikke mange flere får anledning til å nyte opplevelsen. For «Dråpen» er eventyret som alle burde ha fått sett.