Kristin Asbjørnsen er nominert til den prestisjetunge franske musikkprisen årets World Music Artist. Hun bør være en meget sterk kandidat til å få den.
Prisen deles ut under Babel Med Festivalen i Marseille hvor Asbjørnsen skal spille lørdag den 28. mars. Etter å ha hørt hennes konsert i Teatersalen onsdag kveld, forstår jeg i hvertfall hvorfor den intense damen er nominert.
Kristin Asbjørnsen er nesten blitt for fast innslag å regne i Vinterfestuka. I fjor sang hun i Narvik kirke, i år i Teatersalen - som dessverre bare var halvfull. Synd, for presentasjonen av sangene fra hennes ferske CD «The Night Shines Like the Day» pluss noen tidligere viser som hun kaller dem - var en halvannen time lang melodiøs og vakker opplevelse.
Som artist har hun en egen, helt særpreget stil influert av både jazz, negro-spirituals, afrikansk musikk - og det litt mer ulnne begrepet World-music. Resultatet er en blanding øm melankoli og heftig jazz-beat.
Kristin Asbjørnsen hadde med seg de samme fem håndplukkede musikerne som hun brukte på «The Night Shines Like the Day». Folk fra øverste hylle: pianisten Tord Gustavsen, den scenske cellisten Svante Henryson, Olav Torget på vestafrikansk konting og gitare), Jostein Ansnes på vokal og lap steel, og Knut Aalefjær på percussion. Sammen leverte de en melodiøs konsertopplevelse av klasse.
Blant mange flotte sanger traff hennes vidt forskjellige «Snowflakes» fra den ferske CDen, og «My Brothers Comeback» fra en tidligere meg sterkest.