Multikunstneren inviterer torsdag til gratis «pianosviskekonsert» med innlagte overraskelser på Narvik bibliotek, men han erkjenner at sitt livs mulighet til å sjokkere ligger noen år tilbake.

Kastet ut

– Jeg har forberedt noen historier rundt sviskene som jeg skal presentere torsdag, forteller Gjertsen.

– Men det som skjedde rundt innvielsen av nypianoet på Solhaugen, er en mulighet som du bare får en gang i livet, humrer han.

Det var da invitert til stor festivitas med inviterte gjester fra fylkeskommunen som takk for muligheten til å anskaffe seg et nytt piano til 88.000 kroner. Og den som skulle traktere instrumentet var daværende lærer Karl Gustav Gjertsen.

– Så hadde det seg sånn at noen dager før denne hendelsen hadde naboen rett og slett kastet ut sitt gamle piano fra andre etasje. Det var i forbindelse med at han skiftet vinduer i huset, forteller Karl Gustav.

Overlevde

Selv om mye gikk i knas, overlevde hammerverket utkastelsen. Det vil si de fine små hammerne som gjemmer seg under lokket på pianoet, og som slår på strengene og får frem de forskjellige tonene når pianisten trakterer klaviaturet.

Det ingen andre enn Gjertsen – og altså den hjertesyke vaktmesteren – visste da publikummet hadde innfunnet seg, var at pianisten hadde lagt hammerverket fra det ødelagte pianoet over de nye pianoets finstemte strenger.

-Så jeg satte meg ved pianoet, slo et par toner, og bemerket at «nei, her er noe feil», forteller han.

-Så åpnet jeg lokket på pianoet, fant frem til en av de små hammerne – og knakk den rett av. Så gikk jeg tilbake, slo en tone og fant ut at «nei, det var ikke den». Så tok jeg turen under lokket, plukket ut enda en, og knakk den av.

Bevis

Lyden i instrumentet ble ikke bedre av den grunn, og stadig flere biter havnet i gulvet.

– Til slutt røsket jeg ut hele hammerverket, kastet det på gulvet og hoppet på det, til stor forskrekkelse fra salen, og de som hadde ment at jeg lenge hadde hatt en skrue løs, tenkte nok at nå fikk de det endelig bevist. Unntaket var vaktmesteren som holdt på å le seg i hjel, minnes han leende.

Episoden er også omtalt i en av bøkene til Knut Smistad som der hevder at det tok flere dager før de klarte å løsne den sjokkerte rektorens pekefinger fra kaffekoppen.

Torsdag blir det mulighet til å oppleve Gjertsen i fri dressur – igjen.