Etter Brexit er britene ute etter adgang til det norske markedet med storfekjøtt, cheddarost, lammekjøtt og andre husdyrprodukter. Som EU-medlem har de hatt en økende adgang til tollfri handel med slike varer til utenforlandet Norge – tross våre såkalte tollmurer.

Regjeringen, trålerrederiene og oppdrettselskapene ønsker i forhandlingene med britene å eksportere mer sjømat, ( fortrinnsvis mer foredlet), til britene. Forutsetningen kan bli at importen av matvarer derfra økes – på bekostning av våre egne bønder.

De blåblå ser ikke økt import som et problem , til tross for at norsk selvforsyning er nede i rekordlave 36 %. Vi kan jo spise oppdrettslaks, som igjen er prisgitt andre lands jordbruksproduksjon ? Det er faktisk menneskemat fra den andre siden av planeten som havner i norske merder. Man forutsetter med dette mer rasert regnskog.

Mao. en forkastelig klima- og miljøpolitikk.

Norge legger idag beslag på 3 millioner dekar åkerjord bare i Brasil, der 1/3 av produksjonen (vesentlig soya) går til husdyrsektoren, mens 2/3 havner i lakseoppdrettet.

Skulle man ta FN’s bærekraftmål på alvor burde landbrukspolitikken muliggjøre at f.eks. de 37% av dyrkamarka i Troms som i dag ligger ubrukt til gjengroing, ble satt i produksjon (gjerne økologisk). Alt Fiskarlaget (og Nordlys 26.10.) ønsker å importere fra britene, kan nordnorske bønder selv produsere.

Representerer ikke nordnorske bønder arbeidsplasser - og er ikke nordmenns matsikkerhet viktigere enn oppdretts- og trålernæringens inntjening ?