Gå til sidens hovedinnhold

Alle land må produsere mest mulig mat til egen befolkning (FN)

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter Brexit er britene ute etter adgang til det norske markedet med storfekjøtt, cheddarost, lammekjøtt og andre husdyrprodukter. Som EU-medlem har de hatt en økende adgang til tollfri handel med slike varer til utenforlandet Norge – tross våre såkalte tollmurer.

Regjeringen, trålerrederiene og oppdrettselskapene ønsker i forhandlingene med britene å eksportere mer sjømat, ( fortrinnsvis mer foredlet), til britene. Forutsetningen kan bli at importen av matvarer derfra økes – på bekostning av våre egne bønder.

De blåblå ser ikke økt import som et problem , til tross for at norsk selvforsyning er nede i rekordlave 36 %. Vi kan jo spise oppdrettslaks, som igjen er prisgitt andre lands jordbruksproduksjon ? Det er faktisk menneskemat fra den andre siden av planeten som havner i norske merder. Man forutsetter med dette mer rasert regnskog.

Mao. en forkastelig klima- og miljøpolitikk.

Norge legger idag beslag på 3 millioner dekar åkerjord bare i Brasil, der 1/3 av produksjonen (vesentlig soya) går til husdyrsektoren, mens 2/3 havner i lakseoppdrettet.

Skulle man ta FN’s bærekraftmål på alvor burde landbrukspolitikken muliggjøre at f.eks. de 37% av dyrkamarka i Troms som i dag ligger ubrukt til gjengroing, ble satt i produksjon (gjerne økologisk). Alt Fiskarlaget (og Nordlys 26.10.) ønsker å importere fra britene, kan nordnorske bønder selv produsere.

Representerer ikke nordnorske bønder arbeidsplasser - og er ikke nordmenns matsikkerhet viktigere enn oppdretts- og trålernæringens inntjening ?

Kommentarer til denne saken