Apen og nøtta

Av
DEL

MeningerVekstpolitikkens tiltakende krise har gjort erkjennelsen påkrevet: DET KLOKE MENNESKET (H Sapiens sapiens) har malt seg opp i et hjørne. Bildet av profittmaksimering på begrensede globale ressurser minner meg om apen som knuger sin hånd om en nøtt inne i et hult tre. Den kan ikke frigjøre seg uten å åpne hånden – og dermed slippe nøtta – og det er der vi befinner oss i dag.

Vi niholder på et system uten fremtid.

Det har kun tatt Det kloke mennesket et par generasjoner å utgjøre en trussel mot store deler av livet på denne planeten, samt påføre økende lidelser for våre nære etterkommere.

Sapiens sapiens formerer seg lik en muggsopp som fortrenger alt annet liv enn de husdyr vi direkte livnærer oss av. Vi blir 200. 000 flere konsumenter hvert eneste døgn, som krever mer plass, mer mat, mer drikkevann, mer energi og så videre – samtidig som vi iherdig destruerer vårt biologiske livsgrunnlag med alskens forurensning. Av ren innsiktsløs grådighet, på autopilot.

Vi VET imidlertid at vi ikke kan fortsette å avskoge fem millioner dekar regnskog hvert år, men Det kloke mennesket øker hogsthastigheten årlig. Vi VET at klimaendringene truer stadig flere rasutsatte områder også her hjemme – fører til jorderosjon, hyppigere orkaner, surere hav, tørke, skogbranner og smeltende poler, med økende havnivå som resultat. Likevel leter vi etter mer fossil energi, like ufortrødent som apen med nøtta.

For hva kan vitsen være når den norske regjeringen tillater olje- investeringer som er 3 ganger høyere enn det som kan forbrennes innenfor våre klimaforpliktelser?

Dessuten er jo energiøkonomisering et ikke-tema i debatten om nye energibærere.

Til tross for at Norge har store skogsressurser egnet til byggemateriale – og dermed kan binde CO₂, foretrekker vi – ekstremt naturstridig – å bygge i klimafiendtlig betong. (Det finnes neppe noe betongbygg i dag som vil overleve stavkirkene våre).

Vi trenger ikke politiske floskler som «VI SKAL TA HELE LANDET I BRUK». Vi bør vel tvert om dele det med andre livsformer – om ikke for annet enn for egen del?

Det var følgelig ganske avslørende for Høyres urbane natursyn da en representant nylig sto frem med spørsmål om det fantes noe («profitabelt») alternativ til hyttebygging i jomfruelige landskap.

Dessuten VET vi hva som skjer når vi tilsynelatende etterstreber en balanse mellom vekst og vern: Ressursuttak og forurensning vil øke på bekostning av det postulerte vernet.

Det politisk konstruerte kompromisset forsvinner – alltid. Og selv formidable naturinngrep relativiseres: «For se bare hva vulkanene historisk har bidratt med ... solaktivitet…..eller meteoritter!»

Vårt etter hvert svært schizofrene forhold til det naturmiljøet vi opprinnelig stammer fra, avslører i økende mon vår mentalitet. Homo sapiens sapiens er den siste dyreart som har ankommet den globale faunas scene – for 300.000 år siden – men vi ter oss som storbymennesker som fornekter sine nære aner fra den mest rurale utkant.

De er jo i økende mon NØTTE-APER, med aparte kulturelle interesser, løsrevet fra ethvert naturgrunnlag og enhver naturinnsikt, ute av stand til å gi slipp på sin toroms burhønstilværelse, der kun evnen til bevisstløst konsum blir en identitetsmarkør.

Det angivelig kloke mennesket trenger åpenbart en ny type verdensledere; kloke mennesker med kunnskaper om annet enn kortsiktige økonomiske strategier og produksjon av ting vi kan unnvære. Som ikke forestiller seg så mange «arbeidsplasser» i områder med 50 varmegrader, i skyggen. Som forstår betydningen av urørte naturmiljøer og intakte økosystemer. Som ser viktigheten av at mest mulig av produksjonen må skje på naturens egne premisser, og prinsippet om resirkulering og gjenbruk, slik naturens evighetsperspektiv alltid fungerer.

Med andre ord ledere som tør å bruke avgiftspolitikken til å styre produksjon og forbruk – ikke med tanke på gjenvalg med en politikk uten et rimelig tidsperspektiv.

På i alle fall hundre år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags