Rett før jul i fjor stakk seks av Fremskrittspartiets bystyrerepresentanter hull på byllen. Over hele Fremovers førsteside fortalte blant andre varaordfører Trond Millerjord og partiveteran Frid Opdal at de ikke orket mer trakassering, mobbing og sjikane. De meldte seg rett og slett ut av partiet. Med seg tok de tre andre medlemmer og varamedlemmer fra bystyret.

Var det da det sprakk?

Vi tar turen tilbake til valgnatta. Meningsmålingene viste at Narvik var klar for et skifte. Arbeiderpartiets Roger Bergersen så ut til å være en populær ordførerkandidat, men han hadde feil farge. Velgerne syntes det var nok med hundre års Arbeiderparti-styre og vente seg mot høyresiden. Etter hvert som stemmene ble talt opp kunne Høyres ordførerkandidat, Tore Nysæter smile bredt. Da tellingen var ferdig, var det nesten uavgjort. Jokeren ble Venstre. I noen timer og dager holdt Tor Arne Solvoll Narvik i spenning. Både Høyre og Arbeiderpartiet var villig til å inngå kompromisser for å få ordføreren. Solvoll og Venstre valgte Høyre i koalisjon med Fremskrittspartiet. Sistnevnte hadde gjort et godt valg. Solvoll krevde i betaling å få være leder av det prestisjefylte planutvalget, med stor politisk makt i Narvik.

Kanskje sprakk ekteskapet valgnatta?

Det verserer ulike versjoner av årsaken til skilsmissen. Høyres gruppeleder Paul Rosenmeyer mener Venstres Tor Arne Solvoll ikke har oppfylt sine forpliktelser som frikjøpt politiker. Han har uteblitt fra møter og vært vanskelig å forholde seg til, mener Rosenmeyer. Solvoll på sin side hevder han ikke har fått innkalling til møtene. Rosenmeyer viser fram e-poster med innkalling han har sendt til Solvoll. Har Rosenmeyer sjekket at han har brukt riktig adresse? Ville det ikke vært naturlig å snakke direkte med Solvoll? Burde ikke Solvoll etterlyst møteinnkallinger når han ikke fikk noen?

Elendig kommunikasjon

Når personkjemien er dårlig er det desto viktigere å sørge for at kommunikasjonen fungerer. På borgerlig side må kommunikasjonen ha vært elendig.

Hva skjer nå?

I bystyret sist torsdag gikk Høyre og Arbeiderpartiet i kompaniskap, med støtte fra utbryterne fra Fremskrittspartiet. Dermed gikk Narvik fra å være borgerlig styrt til å bli blå og rød, slik kommunen var før valget, men da i omvendt rekkefølge. Arbeiderpartiet hadde ordføreren og Høyre varaordføreren. Nå har Høyre ordføreren, mens utbryteren Trond Millerjord (tidligere Frp) er varaordfører og Arbeiderpartiets Rune Edvardsen leder den nye og mektige plan- og næringskomiteen, som erstatter tidligere planutvalget. Venstre og Fremskrittspartiet er frosset ut og Høyre er blitt samboer med Arbeiderpartiet, men uten skriftlig kontrakt.

Holder dette i tre år?

Ikke godt å si. Men en ting er sikkert, Narvik-politikerne kan være glade for at det er lenge til neste kommunevalg.

I Fremover fredag kan vi lese at de ulike bystyrerepresentantene beskyldte hverandre for løgn og skittent spill. Så ille var det at ordføreren måtte ta med seg gruppelederne på gangen og bruke utestemmen for å roe gemyttene.

Ulmer i brannsaken

Om endringene i kommunens politiske ledelse får så mye å si for innholdet i politikken er tvilsomt. Handlingsrommet er lite, hovedoppgaven er å få økonomien på fote igjen. Men ettermælet til Tore Nysæters ordførertid står på spill. Det første drøye halvåret har ikke bygget opp om politikerrespekten. Og i bakgrunnen ulmer brannsaken. Den ville verken Høyre eller Arbeiderpartiet mene noe som helst om i siste bystyremøte.

Frykter brannmannen

På Stortinget og i formannskapet sitter den gamle brannmannen Torgeir Trældal fra Fremskrittspartiet. Han har fått skylda for trakasseringen som førte til splittelsen i partiet. Når stortingsperioden er over er han sannsynligvis tilbake i Narvik på fulltid. Utbryterne gleder seg neppe. Det er ikke bare i Ballangen det er politisk sirkus.