Gå til sidens hovedinnhold

«Fylkesveien» mellom Nordland og Troms

Artikkelen er over 14 år gammel

Et samlet Hålogaland legger nå fram sin liste over prioriterte vei- og samferdselsprosjekter. Hvordan vil Nordland og Troms forholde seg til det¿?

Samferdselsmøtet i Lødingen sist fredag bar håp om ei ny tid. Håp om et mer samlet Hålogaland etter åpningen av Lofast. Det er godt nytt for alle i Hålogaland, dårlig nytt for alle andre steder som kjemper om de samme veibevilgningene.

Godta bompenger

Som vi skrev på lederplass; forsamlingen med politikere og næringsliv tok innover seg budskapet fra regionvegsjef Torbjørn Naimak: Godta bompenger og samarbeid om prioriteringer. Hvis ikke flyr de statlige veipengene med vinden til alle andre steder enn Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms.

Stortings- og samferdselspolitiker Tor Arne Strøm klargjorde at komiteen på Stortinget kun forholder seg til fylkenes uttalelser når siste hånd skal legges på verket foran den endelige plenumssamlingen i Stortinget. Får man ikke gjennomslag for sine argumenter og prioriteringer på fylkesnivå, er kampen om veikronene med andre ord tapt.

Dette er de harde fakta som de mest sentrale politikerne i Hålogaland tok innover seg på fredag.

De samme politikerne har en jobb å gjøre på hjemmebane etter møtet. Det fins garantert lokalpolitikere i de hålogalandske kommuner som ikke tar, eller vil ta, innover seg denne virkeligheten. Lokalpolitikere som heller vil drive med den stikkrenne- og gatelysdebatten som Tjeldsund-ordføreren advarte mot i Lødingen.

I en slik debatt har alle sin veistubb som det viktigste.

Nå blir lokal- og regionalpolitikerne nødt til å tenke større – for å få til noe større.

Øst-vest-forbindelse

Nå skal det bygges tykkere fysiske bånd mellom de fire regionene; hovedsamferdselsårene fra ytterst på Å og fra Vesterålen inn til Gullesfjorden. Fra Gullesfjorden til Tjeldsundbrua. Videre derfra til Narvik og Sverige, samt en sidearm inntil Harstad.

Vi er vant til å tenke nord-sør i dette landet. Mye av denne diskusjonen foregår på tvers av vante mønstre – på flere måter. Det er snakk om en øst-vest-forbindelse, samt at veiene befinner seg på hver sin side av en grense. Fylkesgrensen.

Hvis regionrådene i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms klarer å følge opp Lødingen-møtet og kommer fram til ei felles prioriteringsliste, (noe annet vil være uhørt da det betyr null kroner til samferdsel i regionen, lokalt besluttet gjennom intern uenighet¿), blir det spennende å følge den videre gangen.

Unaturlig, uforståelig og hemmende

Prioriteringenes ferd langs «fylkesveiene» i Nordland og Troms blir interessant å følge i et videre perspektiv enn samferdsel.

Regioner på hver side av fylkesgrensen fordrer at de to fylkenes politikere snakker sammen om hva som rører seg i midt-regionen.

Samferdselsråd i Nordland, Jon Tørset, ble oppfordret til å snakke med sin kollega i Troms. Tørset påtok seg, noe motvillig virket det som, ansvaret for å etablere den viktige kontakten med Troms.

Et samlet Hålogaland må ha mulighet til å møte og snakke med begge fylkene.

Til Fremover sier Tørset at Lofoten ikke får snakke med Troms, men at Ofoten og Vesterålen kan ha en greseoverskridende kontakt fordi disse regionene er direkte Troms-nabo.

En slik uttalelse virker like unaturlig, uforståelig og hemmende som enkelte vil si fylkesgrensen tvert gjennom regionen er. Uttalelsen vitner kanskje mest av alt om et samkjørt Hålogaland representerer noe nytt og ukjent for de sentrale miljøene i Nordland og Troms, og at man ikke helt vet hvordan man skal håndtere dette.

Vi følger spent den videre prosessen, og håper den ikke blir som fylkesveier flest; kronglete, gjørmete og fulle av hull¿

Jan Eivind Fredly

Sjefredaktør Lofotposten