Gå til sidens hovedinnhold

Grunn til optimisme eller bekymring?

Artikkelen er over 14 år gammel

Utviklingen på arbeidsmarkedet er interessant. Hvordan blir fremtiden for de som skal ut i arbeidsmarkedet i årene framover? Hvor blir behovet og i hvilke yrker?

Nordområdene har fått sterk fokus nær sagt fra alle hold det siste året og hva innebærer dette.

Nylig ble det fremlagt to rapporter som begge tar for seg utviklingen i Nord-Norge og Nordland.

Sparebank 1 har lagt fram sitt årvisse konjunktur barometer for Nord Norge og Nav Nordland (tidligere Aetat) sin like årvisse prognose for utviklingen på arbeidsmarkedet i Nordland.

Sårt tiltrengt

Begge tar utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, rapporter og forskning og så prøver man å si noe om framtiden. Kvalifisert gjetning med andre ord.

At vi Narvik er inne i en optimistisk periode er opplest og vedtatt. Det skjer mye gledelig som har sin bakgrunn i hardt arbeid fra mange hold.

Etableringen av nye arbeidsplasser er sårt tiltrengt.

For statistikken over sysselsettings utviklingen de senere år for Narvik og Ofoten (Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund) er ingen lystelig lesning.

Den viser at for perioden 2001 til 2005 har Ofoten tapt nesten 600 arbeidsplasser. Av disse nær 250 bare i Narvik.

Og da har i alle fall to av årene vært inne i en høykonjunktur.

Befolkningsutviklingen har i samme periode gått i minus med over tre prosent. Nu er ikke dette særskilt for Narvik. Det er bare Bodø, Tromsø og Alta som har en positiv utvikling. Det viser at sentraliserings spøkelset er reelt. Vi må femti år tilbake i tid for å finne lavere befolkningstall.

Færre ledige

Derimot så er tallene for arbeidsledighet lystelig lesning. Vi må helt tilbake til åttitallet for å finne en så lav ledighet som vi har nå. I Narvik er det for tiden 2.2% som er arbeidsledige. Arbeidsmarkedet har i det siste året hatt et formidabelt oppsving. Det kan vi lese ut av arbeidsledighetstallene men også når ser på antall annonserte ledige stillinger, som i vårt distrikt har økt med over hundre fra 795 til 900 stillinger. Nav Narvik arbeid (tidligere Aetat) har fra arbeidsgivere mottatt over 500 oppdrag siste år mot 250 i 2005.

Narvik har for øvrig i de siste tyve årene hatt lavere ledighet enn gjennomsnittet i Nord-Norge.

I Nordland er 100.000 av befolkningen i yrkesaktiv alder i jobb mens 50.000 er på forskjellige trygdeytelser. Av disse er 20.000 på uføretrygd.

Utviklingen de siste 30 år viser at stadig flere i den yrkesaktive befolkningen lever av trygdeytelser. I 1970 var ca 10 prosent på trygd mens tallene for 2000 var ca 25 prosent.

Økning

Konklusjon: Tallene for personer på uføreytelser er stadig økende og sykefraværet synes også å øke.

Samtidig vet vi at andelen av befolkningen som vil være i pensjonsalder også er økende og vi lever i tillegg lengre. Ser vi 15 – 20 år frem i tid så vil befolkningen i aldersgruppen 67-79 år øke med 80 prosent mens antallet over 80 vil øke med førti prosent.

Man behøver ikke være noen stor spåmann for å si at våre velferds ordninger vil komme under press. Med andre ord bedriften Norge vil ikke ha råd til å beholde alle velferdsgoder.

Rapportene viser at det er grunn til optimisme. Nord-områdene er kommet i fokus selv om regjerningens nord område melding er foreløpig mer enn melding om satsing på og ikke i nordområdene. Vi har uutnyttede områder med antatt mye olje.

At nordlendinger flytter på seg ved høykonjunkturer, dvs flytter sørover er normalt. I så måte er den høykonjunkturen vi er inne i nå, unormal. I mye større grad enn før holder vi oss her. Det er nødvendig.

Innvandring

Stadig færre av oss skal finansiere alle trygde- og velferdsordninger. Det er derfor helt nødvendig at flere kommer i jobb.

Mangelen på arbeidskraft kan bli et betydelig problem. Vi blir stadig færre nordlendinger, samtidig som det er større behov enn på lenge for kompetent arbeidskraft.

Disse rapportene og andre viser at det vil bli mangel på arbeidskraft i årene fremover. Noen nærliggende del løsninger ligger helt opp i dagen. Flere kan jobbe lengre, endringer i sykelønnsordningene og andre trygdestønader. Dette vil ikke løse problemet alene.

Innvandring kan bidra til å løse problemet, noe også regjeringen har sagt. Erfaringene viser at dette ikke er uproblematisk. Vi ser eksempler både på sosial dumping og at innvandrere fra helt forskjellige kulturer enn oss sliter både med å bli akseptert og for egen del akseptere vårt system.

Når nasjonen Norge vil ha innvandring, så er det etter mitt syn nødvendig at vi har systemer som gjør at innvandrere blir integrert. Systemet pr dato er langt fra godt nok. Etter mitt syn er det direkte farlig. Vi skaper tapere og i stor grad langtids sosial mottakere.

Arbeidsgivere, som for eksempel Scancell, tar gjerne i mot innvandrere så lenge de har vårt språk og kompetanse. Å sørge for at de har det, er en klar offentlig oppgave som til dels er forsømt.

Region Nord-Norge

Kanskje den største hindringen for vekst i nord er nordlendingene selv? Vår opparbeidede kultur er på mange måter å sørge for sitt fiskevær og sloss mot de andre.

Det holder ikke fremover. Hvis vi selv skal ha innflytelse på utviklingen i nord, ja sa må vi samarbeide. Derfor er det kanskje ikke så dumt fylkene legges ned og at vi stedet får en region Nord-Norge?

Kjell G Karlsen