Gå til sidens hovedinnhold

Hålogalandsregionen og høgskolene

Artikkelen er over 13 år gammel

Hvordan skal Hålogalandsregionen klare å bli en slagkraftig region i konkurranse med fylkesmetropolene Bodø og Tromsø?

Det er et åpenbart paradoks at landsdelens tetteste region blir oppfattet og behandlet som to utkanter i Nordland og Troms. Nå ser vi at bedre kommunikasjoner er i ferd med å gjøre regionen mer kompakt, samtidig som fylkesgrensene og fylkesorganiseringen er under debatt. Et tredje element som kan sees sammen med disse er Stjernø-utvalgets innstilling som ble lagt frem 23. januar, og som foreslår å slå sammen høgskolene til større enheter.

Ett universitet i Nord-Norge

Stjernøy-utvalgets forslag er ett universitet i Nord-Norge, der alle de nordnorske høgskolene og universitet kommer inn i samme organisasjon. Det er åpenbart at svært mye må endre seg om Høgskolen i Bodø, som arbeider hardt for å bli et eget universitet, kan tenke seg å gå inn i en organisasjon der de vil bli lillebror til Universitetet i Tromsø. Situasjonen i høgere utdanning i Nord Norge er altså en parallell til rivaliseringen på fylkesadministrativt nivå. Nå er det ingen som vet hva som blir det endelige resultatet av den politiske behandlingen av Stjernø-utvalgets innstilling. De første signalene tyder på at ingen av de politiske partiene ønsker å bruke makt for å tvinge fram sammenslåinger og nedleggelser mot institusjonenes egne ønsker. Samtidig er det slik at mange er enige i premissene for de konklusjonene som utvalget har truffet, og det er ei slags holdning om at ”noe vil skje” innen sektoren. For de mindre høgskolene som Harstad og Narvik, kan valget være å enten gjøre et selvstendig initiativ nå, eller å bli slukt av de store på et seinere tidspunkt. Dersom man ser på regionens interesse i forhold til høgskolene så kan det se fornuftig ut å slå disse to sammen til én Høgskolen i Hålogaland.

Fylkeshovedstedene

For regionen er utfordringen å bli hørt i fylkeshovedstedene, og vi ser stadig at man blir skviset som utkanter. Et eksempel er Evenes flyplass som ikke har noen drahjelp fra fylkesnivået verken i Troms eller Nordland når det gjelder etableringen av jagerflybasen, selv ikke når de saklige argumentene peker til Evenes' fordel. Et annet eksempel er etableringen av et nytt fengsel, der Fauske ble valgt til tross for at fengselet i Bodø bare er en times kjøretur unna. Listen kunne vært gjort lengre, men dersom man skal se framover er det ingen tvil om at det stadig vil komme nye utfordringer der Hålogalandsregionen har felles interesser som kan gå på tvers av det som man ser seg tjent i Tromsø og Bodø. Det er snakk om å gjøre regionen attraktiv for folk som ønsker å slå seg ned her, og i alle fall å minske strømmen av ungdommer ut av regionen. Et viktig virkemiddel i en slik sammenheng er å bevare og utvikle et attraktivt høgskoletilbud, og å bevare den forskningskompetansen som høgskolene har.

Sterke fagmiljøer

Høgskolene i Harstad og Narvik har sterke fagmiljøer som i stor grad utfyller hverandre, og det er få fag der vi er i direkte konkurranse. Vi vet også at det er stor etterspørsel i Harstadregionen etter ingeniører, noe som et nærmere samarbeid med Narvik kunne bøte på. Det er også grunn til å tro at man ved Høgskolen i Narvik kunne ha nytte av å samarbeide med de sterke fagmiljøene man har i Harstad innenfor helsefag og økonomi og samfunnsfag. Begge høgskolene sliter med de utfordringene som Stjernø-utvalget peker på, og som ei sammenslutning til en større enhet kunne bøte på. Ei sammenslutning forutsettes fulgt av større ressurser, noe vil bidra til å styrke fagmiljøene og gi større bredde. Høgskolene sliter med rekruttering av studenter, og en sammenslutning vil gi et større ”hjemmemarked” å rekruttere studenter fra. Det vil også være lettere for narvikmiljøet å utvikle studier det er særlig etterspørsel i Harstad, for eksempel for oljeindustrien, og omvendt. En større høgskoleenhet i Hålogaland vil ikke bare være mer attraktiv for studentene, den vil også være robust i forhold til de større institusjonene i Bodø og Tromsø. Dersom prosessen i neste omgang går mot et stort integrert Universitetet i Nord Norge vil en felles høgskole her kunne være med å sette premissene for utviklingen i stedet for å være ofre for de stores forgodtbefinnende.

En spennende debatt

Bedre kommunikasjoner gjør samarbeidet i Hålogaland lettere, og gjør at man tydeligere ser behovet for å stå sammen. Problemet er ikke at kommunene ikke kan samarbeide over fylkesgrensene, problemet er heller ikke at det er passkontroll, eller at det ikke er tollmurer og at folk ikke kan reise hvor de vil, som fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen flåset uttrykte det. (HT 12.12.07) Problemet i Hålogaland er at fylkeshovedstedene først og fremst ser hva som tjener dem selv, og behandler utkantene nettopp som utkanter. Regionen trenger flere tunge institusjoner som kan binde sammen, og en felles høgskole kan være en god mulighet. Det blir en spennende debatt på høgskolene.

Tore Einar Johansen,

1.lektor

Høgskolen i Harstad