Gå til sidens hovedinnhold

I gode og onde dager

Artikkelen er over 9 år gammel

Netthandelen tar livet av spesialbutikkene. Enten må vi støtte de lokale forretningene, eller finne oss i at utvalget blir labert. Begge deler er ikke mulig, skriver sjefredaktør Line Holand. Hun ber oss tenke oss om før vi handler på nettet. DEBATT: Handler du lokalt eller på nett?

De gode nyhetene står i kø i Narvik-regionen. Veier, bruer og kampfly kan gi oss vekst og utvikling. Men midt i all entusiasmen ser vi at det ikke går så bra med spesialbutikkene i Narvik. En av dem som nylig måtte gi seg var innehaveren av den trendy barneklærbutikken Små Monster.

I stedet for å handle lokalt er det for mange som bruker butikkene til å se og prøve varene for deretter å handle på nett. Samme fortellingen kommer fra sko- og databutikker. Lojaliteten til det lokale næringslivet er liten. Da må det gå som det går, butikkene gir seg og lokalene blir stående tomme.

Bankbok i dåpsgave

Da jeg ble døpt, 17. mai 1964, fikk jeg ei bankbok med fem kroner fra Sparebanken Hamarøy. Den gaven har vist seg å være lønnsom for giveren. I 48 år har jeg vært trofast banken min, gjennom fusjoner, endring av navn (banken altså), finanskriser, bilkjøp, leilighetskjøp, kassakreditter, forsikringer, overtrekt konto, høye renter, litt lavere renter, skyhøye renter, litt lavere renter igjen, osv. osv. Slik har jeg, i gode og onde dager, holdt meg til den første og eneste.

Smart? Neppe.

Jeg har til og med betalt ekstra gebyr for å få tatt penger ut av min egen konto mens jeg i årevis har bodd i en by der banken min ikke hadde kontor. Makelighet eller lojalitet? Begge deler, tror jeg. Men først og fremst har det vært praktisk.

Hele slekta i samme bank

Uansett hvor jeg har befunnet meg i landet, eller utlandet, har jeg kunne ringe Astrid i banken og si hva det gjaldt. Hun har øyeblikkelig gjenkjent meg på stemmen og visst at jeg var jeg. Det har vært vel så viktig, som at jeg tidvis har betalt betydelig mer i renter hos den første og eneste, enn hos andre beilere.

For det mangler jo ikke på dem som gjerne vil overta lånene mine, og lønnskontoen også. Nå ville jeg nok fått konto i Sparebanken Hamarøy selv om de ikke hadde gitt meg dåpsgave. Hele slekta og alle naboene var jo kunder der, og andre alternativer fantes ikke på bygda. Men symbolhandlingen med 5-kroningen hadde en verdi langt utover kronebeløpet.

Den skapte lojalitet.

Der hvor skoen trykker

Hva skal til for at vi som innbyggere i Narvik skal kjenne så sterk lojalitet til det lokale næringslivet at vi velger å handle her i stedet for på nettet?

Bevissthet, først og fremst, tror jeg.

Derfor er det så viktig at de som driver forretninger i Narvik og andre steder der kundegrunnlaget er snaut og marginene små, tørr å fortelle hvor skoen trykker, mens de fortsatt har sko å selge.

Vi forbrukere skal ikke være dumme og kaste pengene ut av vinduet. Vi skal gjøre de valgene som er riktige for oss selv, men vi må være bevisste på hvilke valg vi tar. Velger vi å gjøre vår handel i nettbutikken, kan vi ikke forvente at skobutikken eller spillbutikken har penger til overs når vi kommer for å be om støtte til skoletur, eller russebil, til misjonsforeninga eller idrettslaget.

Forretningskvinnene som tok bladet fra munnen i fredagsavisen skal ha honnør for at de sier ifra.

Så er det vårt valg om vi vil handle hos dem. Det kan være at det lønner seg i lengden.

DEBATT: Handler du lokalt eller på nett? Si din mening nederst i saken og/eller i avstemningen som ligger i saken.