Gå til sidens hovedinnhold

"Ja", "ha" og "amen"

Artikkelen er over 10 år gammel

TKs skjebne avgjøres av mer enn hvem som er administrerende direktør i det kriserammede selskapet, skriver sjefredaktør i Nordlys, Anders Opdahl.

Det var en alvorstynget forsamling som befant seg rundt bordet i frokostsalen i Troms Krafts lokaler på Tomasjord tidlig fredag morgen. I grålysningen kunne vi skimte de svartkledde beina til medlemmene av bedriftsforsamlingen i det kriserammede selskapet. Persiennene var dratt godt ned, selv om sola forsvant for oss tidligere denne uka. Begrenset innsyn.

Eierne som hastet forbi i morgenrushet inn mot sentrum av Nord-Norges største by, bet seg neppe merke i møteaktiviteten. Ikke at persiennene utgjorde noen forskjell. Symbolikken er likevel tung og illustrerer godt et av de grunnleggende problemene i det offentlig eide selskapet: Mangelen på innsyn og kontroll.

Troms Kraft er eid av deg og meg. Det betyr selvsagt ikke at selskapet kan drives som et samvirkelag, med åpne medlemsmøter og marsipankake. Kraftgiganten er bygd opp som et moderne konsern. Slik må det være. Profesjonell forretningsdrift er det som framkaller de beste økonomiske resultatene. I?et konkurransemarked kan ikke alle vite alt. Men det er en vesentlig forskjell på alt og ingen ting.

Mens børsnoterte selskaper forplikter seg å fortløpende dele opplysninger om egen utvikling med offentligheten, tillater offentlig eide Troms Kraft å omgi seg av hemmelighold.

Med unntak av sterkt regisserte bønnemøter, hvor storslåtte planer og gode resultater har vært gjennomgangstonen, er informasjonsflyten lik null. Det er et paradoks.

I den grad informasjonen deles ut over styret, går den til eierne, representert ved fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) og byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen (H) – og til bedriftsforsamlingen. Ikke et vondt ord om forsamlingsleder Bjørn Inge Mo (Ap), men inviterer innretningen til fortløpende kontroll av selskapet? Og er politikere rustet til å stille de rette spørsmålene? Det er ingen logikk i at den som vant velgernes tillit er allviter. Det kan vi heller ikke forvente. Jeg aner at resultatet fort blir «ja», «ha», og «amen» så lenge pengene tikker inn på konto. Og dette er så langt den løpende informasjonen når. Det skurrer, og gjør det for lett å ta risiko med offentlig kapital.

Tidlig i vinter stilte Nordlys TKs ledelse til veggs. Vi konfronterte direktørene med flere funn i skandaleselskapet Kraft og Kultur AB. I retur fikk vi en solskinnshistorie, presentert på belærende vis. Da det foreløpige 2010-resultatet ble lagt fram, var jeg og Nordlys’ to meget dyktige næringslivsjournalister, Linda Vaeng Sæbbe og Tone Jensen, til stede. Her ble problemstillingene de to hadde reist indirekte hånet, av konsernledelse – og politikere! Det første forventet jeg, det siste er skremmende. Visste de hva de snakket om? Eller var det bare nok et eksempel på «amen»?

Ingen fortjener uavkortet tillit. Det regner jeg med disse stemmene nå ser. Når Pia Svensgaard og Øyvind Hilmarsen denne uka fester sin lit til TK-administrasjonen, skjer det fordi de ikke har noe valg. Alternativet er mer kaos. Gjeldsbomben TK tåler ikke det. På sikt må tonen bli en annen.

I verste fall må det som skulle bli «Nord-Norges industrilokomotiv» nå bokføre verditap i milliardklassen. Slår dette til viser enkel brøkregning at hver enkelt innbygger i Troms risikerer et papirtap på opptil 7.000 kroner. I Tromsø snakker vi om mer enn 15.000 kroner. Det er en mulig kriminalsak, av svimlende dimensjoner.

I tillegg varsles det uavhengig gransking. Det skulle bare mangle. Men den må omfatte mye mer enn Boris Benulics gjøren og laden. Sverige-skandalen er bare ett av fire banesår det siste halvannet året. Senterparti-støtten, spillet for å delprivatisere selskapet og tapet av rettighetene til Bardufossen vitner i sum om et konsern som skriker etter både kulturell og strukturell endring.

Enkelte peker nå på TK-sjef Oddbjørn Schei, og mener han må gå. Kan hende det blir resultatet. Han har formelt ansvar, og det er behagelig å ha en syndebukk. Men løser det de virkelige problemene?

God helg!