Men i sin gledesrus overser jegerne det som for andre er åpenbart: At det er grunnleggende galt å realisere seg selv på andres bekostning, gi seg selv gleder og opplevelser ved å ta det samme fra andre og føle at man lever ved å berøve andre livet. De overser også det faktum at andre kan reagere negativt på bildene de selv er så stolte av å vise frem, og at mange opplever ”høstens vakreste eventyr” som høstens verste mareritt.

Årets jakt har vært preget av begivenhetene i Sverige. Jegerne, som med sine avanserte våpen har følt seg usårlige, er selv blitt angrepet. Dette har utløst debatt om vi har plass til ca. 20 ulver og 25-50 bjørner. Dyr tillates ikke å forsvare sitt liv eller sitt revir, de skal godvillig la seg drepe eller holde seg på ærbødig avstand, selv om våpnene smeller og jakthundene slippes løs på dem. Rovdyrene har all grunn til å frykte oss, mens vi snarere bør passe oss for jakta. Ett menneske dør i snitt av vådeskudd annethvert år.

Harde prøvelser

Jakta er kritikkverdig på mange måter. Relasjonene mellom dyr respekteres ikke, eksempelvis kan en elgku bli fraskutt tvillingkalvene år etter år, mens hun selv får leve som ”produksjonsdyr”. Mangel på eldre hanndyr medfører forskjøvet kalvingstidspunkt og flere småkalver som går vinterens harde prøvelser i møte, i verste fall morløse. Forskning viser at hjortebukken har mindre enn 10 % sjanse til å bli eldre enn 4 år. NINA har slått alarm om at rypebestanden ikke tåler jakttrykket, og sjøfugl, storfugl og hare er i tilbakegang mange steder. Men i stedet for å stanse småviltjakta, øker jegerne predatorkontrollen og utlyser konkurranser som premierer flest skutte rovdyr, ofte i strid med skuddpremieforskriften.

Beskrivelser av ettersøk gir innblikk i ufattelige lidelser. Funn av bein, lungevev og mageinnhold på skuddplassen sier noe om hvor skuddet har truffet, om det har slått av en fot, knust kneskål eller kjeve, revet over spiserør eller trengt inn i lungene eller magen. Selv hardt skadde dyr kan flykte lenge for ettersøket. Ifølge ettersøksundersøkelsen fra Møre og Romsdal 2004, blir bare ca. 45 % av de skadeskutte dyrene funnet. Med anbefalt ventetid på inntil 3 timer for ettersøk, kan utvidet jakttid og stadig kortere dager å gjennomføre søket på, medføre forlenget lidelse for såra dyr.

Utallige skadde dyr

Skudd mot dyr i fart gir 5 ganger større fare for skadeskudd, og oppgis av ettersøksundersøkelsen som den viktigste årsaken til skadeskyting. Manglende sporfunn ved slik jakt vanskeliggjør også ettersøket. Selv om det advares mot å skyte på dyr i bevegelse, er drivjakt utbredt. Jegernes påstander om at de legger vekt på etikk får liten troverdighet når de praktiserer en jakt som mangedobler risikoen for lidelse.

Småviltjakta etterlater utallige skadde dyr. En norsk studie av ryper funnet under høyspentlinjer viste at halvparten hadde hagl i kroppen. En dansk undersøkelse av dyr som hadde overlevd jakta viste funn av hagl i kroppen hos 36 % av kortnebbgjessene, 32 % av grågjessene, 34 % av ærfuglene, 25 % av revene, 8 % av harene og 6 % av rådyrene. Det er ellers verdt å merke seg at jegerne lar hunder rive i hjel skadeskutt rev, etter samme prinsipp som den nå forbudte engelske revejakten.

Følelser og livsønske

Ingen eier de ville dyrene, heller ikke jegerne. Det er uakseptabelt at 5 prosent av befolkningen tillates å drepe nærmere en million dyr hvert år, skadeskyte og invalidisere titusener og forvalte vekk liv i naturen så den blir fattigere for alle. Dyr er ikke fornybare ressurser eller objekter for menneskenes forlystelse, men medskapninger som deler følelser, sanser, opplevelser og livsønske med oss.

Jenny Berg-Rolness

NOAH - for dyrs rettigheter