I frustrasjon over hva et par medlemmer av SV gjorde, ble dét partiet vanskelig å samarbeide med og Arbeiderpartiet gikk inn i et formalisert samarbeid med Høyre og Kr.F.

Forståelig, men stikk i strid med de føringer som partiet sentralt ga.

Prosessen frem til avtalen er en historie for seg. De fleste aktørene i alle de tre partiene er nå mer eller mindre ute av politisk virksomhet, av ulike grunner.

Den inngåtte avtalen skal overholdes, det er greit. Men, den skal også fylles med innhold. Det er her problemet ligger.

Alle skyldig

Narvik kommune er nå i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Hovedgrunnen er at kommunen i lang tid har brukt mye mer penger enn den har - og ingen av de politiske partiene i Narvik har grepet tak i det problemet på alvor.

Situasjonen er forsterket av Terraskandalen, som alle partier er like skyldige i. En fryktelig historie som vil koste kommunen om lag 15 millioner hvert år til evig tid. Den er likevel et resultat av å bli lokket inn i en spekulasjon av finansakrobater som solgte produkter og avtale som ingen forsto rekkevidden av.

Resultatet er at kommunen er satt under administrasjon. Det er pinlig. I beste fall.

Sjenerøs frikjøp

Så må det skjæres og kuttes. Skoler skal legges ned, kulturvirksomheten kveles og verst: Eldre på et nyrenovert sykehjem skal atter en gang tvinges til å bo på dobbeltrom.

Alt kan være nødvendig, for det jeg vet.

Det merkelige er at det som skal skjermes mot reduksjoner eller kutt, er en sjenerøs frikjøpordning for de samme politikerne som har ansvaret for fadesen.

Det er denne kombinasjonen som utløser fortvilelse og raseri blant folk. I stedet for å starte med seg selv, innrømme sine feilgrep, gå ydmykt foran i en dugnadsånd der man fjerner sine godtgjørelser, og ser rundt seg og reduserer administrasjonen gjennom en nært samarbeid med de fagorganiserte - gyver man løs på velferdsgodene til grupper som partiet sentralt har lovet bedre vilkår, ikke dårligere.

Prioriteringen gjøres ved å ha det vedtatte programmet åpent foran seg.

Trekker seg

Det er desperat slitsomt å sitte i kommunestyret eller være tillitsvalgt og samfunnsengasjert i en slik situasjon. Det er spørsmål om å velge hvilken finger man skal skjære seg i, og det er få goder å fordele.

Da er det ikke lett å finne tillitsvalgte. Noen trekker seg eller er blitt bedt om gjøre det, andre vil uansett ikke bli bedt om å fortsette.

Gruppelederen for Arbeiderpartiets gruppe trekker seg med en begrunnelse som er sjelden, men ønsker tydeligvis fortsatt å delta i tunge beslutninger i partiet. Nå ja.

20 år siden

Med dette som bakteppe - og etter å ha forsikret meg om at ingen andre var tilgjengelige - får jeg oppfordringer, spesielt fra LO om å stille som leder for Narvik Ap. Nøyaktig 20 år etter at jeg var leder sist. Helt ute av lokalpolitisk virksomhet etter den tid - med unntak av to år som leder av styret i Narvikgården og en kort periode som nestleder i et regionalt sykehusstyre.

Mitt kandidatur har allerede møtt motbør, i et parti som Arbeiderpartiet er ikke det uvanlig, men det er oppsiktsvekkende at lederen og gruppelederen i partiet, gjennom avisen Fremover gir uttrykk for at de ønsker en annen kandidat og ikke til valgkomiteen.

Å informere

Når det i tillegg kommer for en dag at en av valgkomiteens medlemmer, som i møte med meg gir utrykk for tilfredshet med at jeg ønsker å påta meg vervet som partileder, viser seg å ønske vervet selv, uten åpent å informere meg om det, tyder det på at en mangler erfaring med organisasjonsarbeid og kunnskap om hvordan en valgprosess skal gjennomføres.

Begrunnelsen for at en ønsker en annen kandidat enn meg, er at en fornyelse ikke må stoppe opp. Den brede demokratiske behandlingen man nå har, må ikke gå tilbake til en ordning der noen få snakker sammen.

Demokratisk?

La meg minne om følgende:

På medlemsmøtet da kommunebudsjettet ble behandlet for inneværende år, var det 15 medlemmer til stede. Det totale medlemstallet er nå vel 200. Partiledelsen hadde ikke tatt seg bryet med å utarbeide et forslag til budsjett for fremleggelse i møtet. I en så viktig sak og med de økonomiske utfordringer Narviksamfunnet står foran, burde det være en selvfølge.

De fremmøtte medlemmene måtte ta til takke med en muntlig redegjørelse der og da og på den bakgrunn drøfte og gi sitt råd til kommunestyregruppa. Er det bred, demokratisk behandling?

Fornyelse?

Til sammenligning: for 20 år siden ble det utarbeidet eget budsjettforslag, og det var mer enn 100 deltakere på representantskapsmøtet fra om lag 15 partilag. Det var over 900 medlemmer, riktignok noen kollektivt innmeldte, i lokalpartiet.

Gammeldags, udemokratisk?

Flere ganger i året hentet vi opp sentrale politikere for å diskutere nasjonale og lokale politiske problemstillinger.

Fornyelse er nødvendig. Fornyelse i tankegang, ideer, prosesser og prosedyrer. Da må nye krefter slippes til. Det er ofte en fordel, men ikke alltid en nødvendig forutsetning for fornyelse. Det er et par andre forutsetninger som også er viktige. Men, riktig: slipp yngre krefter til.

Baksnakkelser

Men, kan noen fortelle oss hva fornyelsen det siste året har bestått i? Foregår det noe politisk verkstedarbeid i dag, hjelper lokalpartiet vår representant på Stortinget, eller på Fylkestinget? Er det sydende aktivitet blant medlemmene?

I stedet opplever noen av oss baksnakkelse, spredning av løgner og bevisst slarv.

Når fremtredende ledere i partiet snakker til andre i partiet og beskriver meg og et par andre som møbelhandler (som opprinnelig handler om lovstridige handlinger, løgn og bedrag begått i en periode under Gro og Reiulf Steen), hva refererer de til da? Hvilke saker eller personer gjelder det?

Fortell det direkte til oss eller skriv det i media, ta det opp på et medlemsmøte, stå frem med konkrete bevis. Gjør noe som man kan forsvare seg mot. Hvis ikke, slutt med slarvet!

Vil kreve mye

Det er metoder som dessverre ikke er nye verken i Narvik Ap eller andre partier, men i Narvik Ap er denne metoden nå satt i system som en del av arbeidsformen i partiet.

Er det en del av den etterspurte fornyelsen?

Narvik Ap bør ha som mål å lede den politiske prosessen som skal føre Narvik kommune ut av det økonomiske uføret kommune er inne i nå. Det vil kreve mye av partiorganisasjonen og av den og de som skal lede partiet.

I denne situasjonen er det ikke rom for destruktive krefter som ikke evner å se utfordringene i et helhetlig og politisk perspektiv. Som bruker tid på å splitte istedenfor å samle, som ønsker konflikt isteden for samarbeid.

Ikke kandidat

Ledelsen i Narvik Ap får de tyngste oppgavene fremover.

Den skal legge til rette for at de tiltak som må gjennomføres for å "reise kjerringa" i Narvik, ikke skal ramme de svakeste i lokalsamfunnet, at det skjer i samarbeid med fagbevegelsen for å ivareta de kommunalt ansattes rettigheter og sørge for at Narvik samfunnet skal bli et attraktivt lokalsamfunn for de som bor her.

Med den adferd sentrale medlemmer i Narvik Ap har vist så langt i arbeidet med å finne en ny ledelse til partiet, ønsker jeg med dette å meddele at jeg ikke lenger er kandidat til partiledervervet.

Olav Soleng, Narvik