Derfor har vi fri 2. pinsedag

REISING: Pinsetrafikken var stor, nå som før.   Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

REISING: Pinsetrafikken var stor, nå som før. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

(Nettavisen): I likhet med andre påskedag og andre juledag, har andre pinsedag ingen religiøs betydning. Likevel er det tradisjonelt enn fridag. Grunnen er ganske enkel.

– Annen pinsedag, i likhet med annen påskedag og annen juledag, hadde rett og slett med geografi å gjøre. Det var de tre viktigste kristne høytidene i løpet av året og folk reiste ofte vekk, sier professor Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Navnet pinse kommer fra «pentacosta», den 50. dagen etter påske, og spiller på 1. pinsedag. Den er 50 dager etter påske hvis du regner med selve påskedagen.  

Eldgammel

Pinsen har også en lang tradisjon. Som kristen fest omtales den allerede veldig tidlig på 200-tallet.

– Det er en eldgammel kristen tradisjon og trolig fast etablert allerede på 300-tallet, sier Ørnulf Hodne, folkeminneforsker ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

– Det er kirkens fødselsdag, ti dager etter at Jesu himmelfartsdag, når Den hellige ånd kom over Jesu tilhengere, sier Endsjø.

Men lenge var det bare én pinsedag, altså 1. pinsedag. Først fra rundt år 1000 kom det flere pinsedager, og folk fikk både 2. og 3. pinsedag som fridag. Sistnevnte ble imidlertid kuttet ut i Norge i den store festdagsreduksjonen i 1770.

– Man opplevde at folk ikke helligholdt tredje pinsedag, men brukte den til andre ting. Da mente kongen og styresmaktene at man burde bruke dagen til skikkelig arbeid i stedet for å drive dank, sier Hodne.

Slik ble pinsen feiret

Pinsen er den tredje største høytiden i Kirken, men er likevel en høytid med relativt få tradisjoner. 

– Den første markeringen av bare en enkel søndag, innledet med en våkenatt, en gudstjeneste om natten hvor man satt våken natt til 1. pinsedag og leste og sang, sier Hodne.

– Ble man ikke trøtt da?

– Haha, jo det ble man nok, men kan kunne sove senere. Helt fram til 1840-årene var det alminnelig i Vest-Telemark og våke på «den hellige natt», sier Hodne.

Duer og bål

I middelalderkirken hadde man også det merkelige ritualet at man slapp en due inn i kirkerommet eller senket et bilde av en due ned fra taket. Duen er et symbol på Den hellige ånd.

I Sør-Norge og i Trøndelag hadde man frem til 1800-tallet pinsebål på pinseaften, som kan sammenliknes med Sankthansbål.

– Det var et viktig festinnslag på bygdene våre med lek, dans og folk som drakk ganske godt, sier Hodne, som forteller at folk også pleide å bruke pinsen til å pynte huset.

Artikkeltags