Arbeidskriminalitet

Av
DEL

LeserbrevNorge taper mellom 40 og 60 milliarder på arbeidskriminalitet årlig. Tallene spriker så mye fordi det nettopp er snakk om kriminalitet og derfor vanskelig å beregne. Uansett blir det et veldig høyt beløp som kunne kommet godt med til samfunnsnyttige formål som for eksempel drift av skoler, sykehjem og samferdsel.

Reiseliv, sjømat, renhold og transport er alle bransjer som et berørt av arbeidskriminalitet, men byggenæringa er kanskje aller hardest rammet. Næringa framstår nærmest som todelt i dag. Den ene sida består av bedrifter som ønsker å drive seriøst. De ansetter fagarbeidere og lærlinger med anstendig lønn, de betaler skatter og avgifter og de prøver å følge lover og regler. På den andre sida

er aktører som er mer opptatt av egen økonomisk vinning og kortsiktig gevinst. I dette sjiktet finner man alt fra småkriminelle som tilbyr mindre håndverkstjenester, til stor kriminelle nettverk som bedriver grov utnyttelse av arbeidsinnvandrere og ofte har forgreininger til annen kriminell virksomhet.

Hvorfor har det blitt slik?

For det første ble Norge med ny EØS-avtale i 1994 en del av EUs indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. I den økonomiske nedturen som Norge hadde rundt 2008, var det mange som forlot byggenæringa og søkertallene til fagutdanning i bygg og anlegg falt dramatisk.

Etter den relativt korte nedturen var det full fart i næringa igjen, men da manglet arbeidskraft. Løsningen ble innleid arbeidskraft fra Øst-Europa. Innleid arbeidskraft er i dag helt nødvendig for å holde aktiviteten i gang på byggeplassene, men noen velger å utnytte billig arbeidskraft, og mange velger å se mellom fingrene på uverdige lønns- og arbeidsvilkår for sårbare arbeidsinnvandrere fra fattige land.

For det andre er det en anbudskultur for kjøp av tjenester fra bygg- og anleggsnæringa. Bedriftene må hele tida konkurrere på pris for å vinne arbeidsoppdrag. Den harde konkurransen som oppstår med et anbudsregime og små marginer, gjør det fristende for noen å ta snarveier forbi byggeregler og arbeidslivets spilleregler.

For det tredje har Norge byggeregler med en rekke smutthull. Et moderne byggverk er komplisert og det kreves byggfaglig kompetanse for å kunne bygge. Men kontrollen er basert på tillit. Den som ønsker å bygge, erklærer at de har nok kompetanse, og det blir bare unntaksvis kontrollert at det er samsvar mellom erklært og faktisk kompetanse. Videre er det ikke krav om byggetillatelse for å utføre mindre byggearbeider.

Hva kan vi gjøre?

For det første må man gjøre noe med de grunnleggende lover og regler som gjelder for bygg- og anleggsvirksomhet i Norge. Det må stilles krav til fagkompetanse for å utføre arbeid på kritiske bygningsdeler på samme måte som for elektriske arbeider.

For det andre må vi tilbake til et kontroll-system hvor kommunen gjennomfører fysisk kontroll av byggearbeid, før det kan gis brukstillatelse, eller ferdigattest på en bygning.

For det tredje: Vi har fått et A-krimsenter i Nordland som fungerer bra, men i tillegg trenger vi et handlekraftig arbeidstilsyn som raskt og effektivt kan rykke ut på tips om farlig arbeid. Byggmesterforbundet får mange frustrerte tilbakemeldinger om at tipsing synes å være bortkastet – for det skjer ikke noe likevel. Vi trenger også et A-krimsenter for Troms og Finnmark. Nord-Norge er for stort til at ett senter kan rekke over en hel landsdel.

For det fjerde: Offentlig sektor må bruke innkjøpsmakt på en klok måte ved å bestille varer og tjenester hos seriøse aktører. Ved å stille krav til hvem, hva og hvordan det bygges, i stedet for ensidig fokus på laveste pris, kan det offentlige sikre seg god kvalitet på de ferdige produktene og samtidig sikre lokal verdiskaping.

Og sist, men ikke minst: Privat sektor, både næringsliv og private, må være bevisst på hvilke entreprenører og håndverkere de bestiller hos. Begrunnelsen blir den samme som for offentlig sektor. Hvis ingen bestiller fra useriøse aktører, eller etterspør svart arbeid, forsvinner problemet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags