Likelønn: – Jeg er så lei av argumentet om at «kvinner kan takke seg selv»

LEI ARGUMENTET: Forsker Hege Eggen Børve og hodejeger Trine Larsen har begge sett seg lei på argumentet om at kvinner kan takke seg selv for å velge lavtlønnede yrker, og ber heller om tiltak for å heve lønna i kvinnedominerte, offentlige yrker. Foto: NTB Scanpix/privat
Publisert: for 21 minutter siden

LEI ARGUMENTET: Forsker Hege Eggen Børve og hodejeger Trine Larsen har begge sett seg lei på argumentet om at kvinner kan takke seg selv for å velge lavtlønnede yrker, og ber heller om tiltak for å heve lønna i kvinnedominerte, offentlige yrker. Foto: NTB Scanpix/privat Publisert: for 21 minutter siden

Av

Arbeidsliveksperter ber om tiltak for å heve lønna i kvinnedominerte, offentlige yrker. – Innimellom kreves det drastiske, statlige tiltak for å snu på ting, sier Nord-forsker Hege Eggen Børve.

DEL

Nettavisen: Forsker Hege Eggen Børve og hodejeger Trine Larsen har begge sett seg lei på argumentet om at kvinner kan takke seg selv for å velge lavtlønnede yrker, og ber heller om tiltak for å heve lønna i kvinnedominerte, offentlige yrker.

– I min verden er det ikke slik at kvinner som kjønn er mindre opptatt av lønn eller dårligere på å forhandle. Det er veldig skummelt å stigmatisere kvinner som en gruppe mindre begavede mennesker som trenger støtte og hjelp til å oppnå lik lønn.

Det sier hodejeger Trine Larsen Hammer & Hanborg til Nettavisen.

Hun er lei av å bli møtt med argumenter om at «kvinner kan takke seg selv», når likelønn skal diskuteres.

– Det handler om yrkesvalg. De kvinnedominerte yrkene i det offentlige er dårlig lønnet, og her bør noe gjøres for å øke konkurransedyktigheten. I tillegg er det mange innenfor disse yrkene som har deltidsstillinger, noe som også påvirker lønnsstatistikken.

To mulige løsninger

Uavhengig av årsak, én ting er sikkert: Likelønnsarbeidet i Norge har stått på stedet hvil i mange år. Til tross for at det i 2006 ble oppnevnt en likelønnskommisjon for å utjevne forskjellene, er situasjonen tolv år senere nærmest den samme: For hver hundrelapp menn tjener, tjener kvinner 87 kroner.

SSB-tallene viser samtidig at arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt:

63 prosent av ansatte i privat sektor er menn, mens kvinner utgjør 37 prosent. Når det gjelder offentlig sektor, består den av 69 prosent kvinner og 31 prosent menn.

Den gjennomsnittlig månedslønnen for kvinner i 2017 var 40.860 kroner. For menn lå den på 47.140 kr.

SV foreslår to mulige løsninger: En likelønnsstandard lik den man har på Island, hvor selskaper kan bøtelegges hvis det dokumenteres at likt arbeid ikke lønnes likt, og en likelønnsspot til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor, i tillegg til tiltak for økt antall heltidsstillinger.

Larsen åpner for at begge forslagene kan være gode, men mener det offentlige bør begynne med å rydde opp i eget hus:

– I departementene er det påvist at de mannlige ansatte tjener rundt en månedslønn mer enn de kvinnelige. Så jeg foreslår at vi begynner med å rydde opp i offentlig sektor, fordi de offentlige må være ledende i alt som har med likestilling å gjøre, sier Larsen.

– Drastiske, statlige tiltak

Førsteamanuensis Hege Eggen Børve ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er arbeids- og organisasjonssosiolog, og har forsket på temaer som blant likestilling og kjønn i arbeidslivet. Hun er positiv til en vurdering av SVs forslag, spesielt forslaget om en mulig likestillingsspot til de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor.

– Da fedrekvoten ble diskutert og innført i Norge var det ramaskrik fordi mange påsto at menn ikke kunne forlate jobben sin. I ettertid ser vi at innføringen av fedrekvoten bidro til store forflytninger når det gjelder menn som omsorgsytere, og vi ser nå at fedre er langt mer nærværende enn før, sier Børve, og fortsetter:

– Altså ser vi at det innimellom kreves drastiske, statlige tiltak for å snu på ting. Kanskje kan pålegg fra staten være akkurat det som får hull på likelønnsarbeidet og dermed bidra til en bevegelse.

Mønsteret reproduseres

Forskeren mener nemlig at vi i dag kun reproduserer det samme mønsteret når det gjelder det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge.

FØRSTEAMANUENSIS: Hege Eggen Børve ved Nord Universitet.

FØRSTEAMANUENSIS: Hege Eggen Børve ved Nord Universitet. Foto:

– Kvinner tar lengre utdanning enn menn i dag, men likevel jevnes ikke lønnsforskjellene ut. Faktisk er det slik at dess høyere utdanning man har, dess større er lønnsforskjellene. Så er spørsmålet hvorfor? Jo, noe av forklaringen er nok at kvinner likevel velger offentlig sektor, mens menn velger privat – selv om man har høy utdanning, sier Børve.

– Men hvorfor velger kvinner disse yrkene, tror du?

– Det er et sammensatt bilde, men det kan jo tenkes at flere kvinner utdanner seg til sykepleiere fordi det allerede finnes så mange kvinnelige sykepleiere. I tillegg har mor og fars yrker en viss betydning for hva barna velger, så det ligger nok noe i samfunnsstrukturen og gamle tankesett som ingen rører noe særlig ved.

Individuelle lønnsforhandlinger

Børve har, akkurat som Larsen, sett seg lei på argumenter som at «kvinner kan takke seg selv som velger disse yrkene». Hun mener at problemet heller ligger i måten vi verdsetter, og lønner, de ulike yrkene på.

– Vi vet at yrker som vurderes lavere når det gjelder lønn, ofte er tilknyttet det vi anser som typisk feminint, som for eksempel omsorgsyrker. Samtidig lønnes yrker tilknyttet økonomi og teknologi høyere, som igjen anses som maskuline områder å jobbe innenfor, sier Børve, og avslutter:

– I tillegg er det noen som argumenterer for at kvinner er dårligere enn menn på individuelle lønnsforhandlinger, men hvor kommer det argumentet fra? Jeg har i alle fall aldri sett statistikk som bekrefter det argumentet, så jeg tror igjen det handler om forskjeller mellom ulike bransjer og mellom offentlig og privat sektor. Rammene for å forhandle lønn i offentlig sektor er som kjent ikke de samme som i privat sektor.

Artikkeltags