Arne Pran tok ansvar

Oberst Pran sto rakrygget og alene i en skjebnetime for det norske Forsvaret, skriver tidligere NRK-journalist Rønning Tollefsen.

Oberst Pran sto rakrygget og alene i en skjebnetime for det norske Forsvaret, skriver tidligere NRK-journalist Rønning Tollefsen. Foto:

Av

Budskapet om at Arne Pran er gått bort, vekker sterke minner fordi han sto fram som Forsvarets ansikt utad under den tragiske Vassdalulykka i 1986.

DEL

Nordnorsk debatt: Da både Forsvarets toppledelse og den politiske ledelsen gjorde seg utilgjengelig, sto brigadesjef oberst Pran fram og påtok seg et ansvar som han slett ikke hadde, men som langt på vei reddet Forsvarets omdømme i en svært dramatisk situasjon og i årene deretter.

Det var mildvær i dagene før den store Nato-øvelsen Anchor Express skulle begynne, og det var varslet stor skredfare i hele Troms. Dette ignorerte øvingsledelsen, og en ingeniørtropp fra brigaden ble kommandert inn Vassdalen for å klargjøre trasé for en større avdeling på framrykning mot Salangsdalen. En lagfører innså at oppgaven var livsfarlig og forlot troppen for å be om tillatelse til å stanse oppdraget. Mens han var på vei ut for å kontakte ledelsen, kom skredet fra Storebalak som tok med seg 16 soldater i døden.

De første meldingene om ulykken ble sendt i NRK klokka 14. De var basert på en øyenvitneskildring fra en helikopterpilot som hadde fløyet over området. Omfanget av ulykka var fortsatt ukjent. Utover ettermiddagen forsøkte både aviser og radio å få opplysninger fra øvingsledelsen og fra det allierte pressesenteret. Inntrykket var at det rådde kaos – at ingen hadde oversikt eller var villige til å gå ut med det man visste.

I 17-tida var det mørkt, og ingen medier hadde rukket å komme fram til ulykkesstedet. Meldingene som kom fra det allierte pressesenteret var fortsatt mangelfulle, og ingen ville svare på spørsmål.

Jeg var på jobb for NRK på Bardufoss, og tok før Dagsrevyen kontakt med brigadesjef Arne Pran for et intervju. Han forklarte at situasjonen var så kaotisk at han ikke kunne gi klare svar ennå. Men han lovet å ta kontakt straks han hadde nødvendig kunnskap og oversikt.

Jeg stolte på Prans ord, ga beskjed til redaksjonen i NRK og satte meg til å vente. Klokka hadde passert midnatt da oberst Pran kom til NRK-kontoret. Han var svært sliten og prega av tungt ansvar. I 1986 hadde NRK ingen nattradio, og vi ble enige om å sitte rolig og vente på første morgensending i radio som – så vidt jeg husker – begynte klokka seks. Det ble ei lang og søvnløs natt som gikk med til å prate om hendelsen i Vassdalen, mens Pran innimellom hadde telefonkontakt med sine nøkkel-offiserer. Han fikk ingen kontakt med øvingslederen.

Da morgensendingen begynte, var Vassdalulykka eneste sak, og for første gang etter ulykken dagen før, sto en ansvarlig offiser fram og forklarte hva han visste om det som hadde hendt, og om hvor mange som var savnet. Medietrykket økte utover hele formiddagen, og brigadesjef Arne Pran svarte etter hvert som han ble oppdatert om ulykka.

Måten han gjorde dette på avtvang respekt hos alle. Oberst Pran ble Forsvarets ansikt utad i en svært kritisk situasjon. Han påtok seg det ansvaret øvingsledelsen flyktet fra, og som også andre i Forsvaret burde delt. Oberst Pran sto rakrygget og alene i en skjebnetime for det norske Forsvaret.

Vi var mange som skjønte dette, og som var dypt skuffet da oppgjørets time kom. Oberst Arne Pran ble degradert til en betydningsløs jobb i Oslo, mens øvingslederen ble hedret med toppjobb i Nato. Jeg vet at Arne Pran var dypt skuffet over behandlinga han fikk, og forlot Forsvaret. Han var sterkt ønsket det sivile samfunnet.

For oss som var vitne til hvordan Pran ble behandlet, har det tatt lang tid å bygge opp ny tillit til Forsvaret.

Dette innlegget ble først publisert på Nordnorsk Debatt.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken