Halvdan Sivetsen med band i Folkets Hus: Vår egen rabagast

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det sitter mye fantastisk historie i veggene på ærverdige Folkets Hus. Halvdan Sivertsen er ugjenkallelig en del av den historien. Og fredag kveld bidro han på nytt til å skrive nydelig historie.

DEL

Anmeldelse:Det er stor stas når Halvdan Johannes Sivertsen med band og crew gjør sitt inntog i byen og drar i gang konsert i Folkets Hus. Det ligger store forventninger til en av Norges fremste artister, entertainere, og ikke minst, humorister. Og formidler av viktig historie.

Man blir nesten litt høytidsstemt ved tanken på å skulle få høre originalen framføre eviggrønne ballader som nærmest har blitt nasjonalsanger, viser som har en bredde få andre kan vise til – fra krass samfunnskritikk til sublime kjærlighetsviser og klok livsfilosofi. Sjansene for en real latter til å forlenge livet syntes også som en reell mulighet. Og kanskje kjenne litt på de store følelsene…

Ble forventningene innfridd?

Ja, så definitivt!

Han er vårres

Det skjer mye i verden for tida, og Halvdan er en mann som bryr seg. Den godt voksne og kloke trubaduren har meninger om det meste det er verdt å legge vekt på. Og vi gjør lurt i å lytte.

Sivertsen og hans fire musikere åpner med folketonen ”Bruremarsj fra Lødingen” som han selv har satt tekst til. Og med den har han og bandet publikum i sin hule hånd - fra aller første akkord. Å åpne knallhardt for deretter å øke på er en slitt frase, men har sin gyldighet når det gjelder fredagskveldens triumfferd i Sivertsens viseverden. Sjelden eller aldri har det vært så høy allsangfaktor i salen. Publikum bare elsker den herlige rabagasten – enda han er fra Bodø. Halvdan har spilt i selveste Narvik et snes ganger, helt fra tidlig 70-tall og det merkes at han koser seg på det nærmeste han kommer en hjemmebane. Han er vårres!

Trampeklapp

Vi fikk selvsagt et deilig og nærmest nostalgisk gjenhør med perler fra en karriere som nærmest strekker seg over flere generasjoner. Sanger som ”Venner,” ”Ti Tusen Tommeltotta,” ”Vi vil leve lenge,” ”Nordaførr vårvise” og ”Førr ei dame” iblanda låter fra det nye albumet, "Ennu ikke landa," var en del av settet. Og en god dose glimrende standup.

Sterk politisk stemme

Den nye helakustiske skiva som konsertturnéen har lånt sitt navn fra, er 68-åringens 18. soloalbum, det første på 5 år. På konsertplakaten og plateomslaget på nyutgivelsen ser Sivertsen ut som en superhelt eller Edmondo Zacchini, kreditert for å ha oppfunnet ”den levende kanonkule. Symbolikken er ikke umiddelbart eksplisitt, men er et varsku om at dersom vi bevisstløst fortsetter å sveve og svirre rundt uten refleksjon og konkret handling, ja, da er sjansen stor for at vi buklander og brekker ryggen.

Det er ingen oppsiktsvekkende analyse, men en sterk og klar politisk kommentar fra en kraftfull stemme. Det er mye visdom i umiskjennelige sivertske (sic) sanger som ”Baklengs om bord,” ”Pappa´n til Jesus,” ”Idol” og den klart pasifistiske ”Gamle kanona.” God humor, ironi og satire er de beste virkemidler for å si noe alvorlig. Både fra scenen og i samfunnsdebatten. Sivertsen er helt kanon og en absolutt helt. 

Store øyeblikk

Med seg på scenen hadde Sivertsen en håndplukket gjeng spillelystne og eminente musikere som ”unplugged” løftet konserten rent musikalsk.

Et stort øyeblikk er den vakre visa ” Anna Karoline (den siste jekta).” Når lyden er bra og lysdesigneren er en liten kunster, da blir det en innertier, eller seks øyne på terningen om du vil. Ikke minst når konserten kulminerer med det alle ønsker seg; en nydelig versjon av ”Sommerfugl i Vinterland” og den fortsatt brennaktuelle ”Kjærlighetsvisa.” En herlig og uforglemmelig kveld.

Artikkeltags