Avis hevder feil mann ble tatt: – Jeg var direkte involvert i operasjonen

Krigskorset ble innstiftet i 1941 (samtidig som Krigsmedaljen) for å hedre personer som på en særlig måte bidro til nasjonen Norge under den pågående verdenskrigen.

Norge hadde ikke et eksisterende dekorasjonssystem før krigens utbrudd og det hastet å få på plass en måte å hedre de norske og allierte soldatene som deltok i verdenskrigen. Siden man i hovedsak kun hadde to medaljer (Krigsmedaljen og Krigskorset) å benytte, ble Krigskorset innledningsvis utdelt både for tapperhet, ledelse og for andre særlige fortjenster for Norges sak (hhv. med og uten sverd). Dette ble etter hvert endret og Krigskorset ble gjort om til den rene tapperhets- og ledelsesmedaljen som den skulle være. Medaljen skulle etter dette alltid tildeles med sverd og navnet på medaljen (om man skal være nøyaktige) er derfor «Krigskorset med sverd». Dette var et svært viktig skille i medaljens, til da relativt korte, historie. Medaljen ble en medalje for å hedre de personene som gjorde en ekstraordinær innsats under den pågående krigen, mens andre fortjenster kunne hedres med egne medaljer man hadde innstiftet spesielt for slike formål, herunder Haakon VIIs Frihetskors m.fl.

Utdelinger for andre verdenskrig opphørte i 1949. Da hadde man delt ut medaljen til i overkant av 270 personer, herunder 130 utenlandske soldater og kongelige. I de neste 50-60 år var Krigskorset en «sovende» dekorasjon og det fantes simpelthen ikke et godt nok system for å hedre personer som utmerket seg spesielt i tjeneste for de norske militære styrkene i operasjoner rundt om i verden. Dette ble endret da Krigskorset (etter hvert sammen med flere andre dekorasjoner) ble gjeninnført i 2009. Medaljen kan nå tildeles personer som oppfyller statuttene (tildelingskriteriene) også for handlinger foretatt i væpnede konflikter etter andre verdenskrig. Krigskorset har igjen blitt en aktiv dekorasjon og vil fortsette å være Norges høyeste utmerkelse.

Krigskorset er et kløverbladkors (Olavskors) i bronse. Norges riksvåpen er i relieff i midten av korset. Baksiden er normalt uten motiv eller tekst. Korset er opphengt i båndet som er festet i en halv eikekrans på den øverste armen av korset. Medaljebåndet er preget i de norske farger, rødt, hvitt og blått.

Medaljen ble under krigen produsert av det engelske firmaet Spink & Son Ltd. Dette er foreløpig den eneste produsenten av Krigskorset, men firmaet Sporrong har levert bånd og sverd til utgaven som kom i 2011. Medaljen ble i årene 1941-49 levert til mottakeren i et rødt etui som hadde det Norske riksvåpenet preget i gull på lokket (se bildet til høyre). Mottakerne fikk tildelt utdelingsdokument sammen med medaljen. Disse var undertegnet personlig av bla. H.M. Kongen.

Fra 2011 har mottakere fått tildelt et komplett sett, med miniatyrmedalje og båndstripe i tillegg til selve medaljen. Dette settet kom i en egenprodusert eske med det norske riksvåpenet preget på lokket.

Fakta og tall

Krigskorset ble utdelt til totalt 273 personer under og like etter den andre verdenskrig. Tildelingene foregikk fra medaljens innstiftelse i 1941 til og med 1949. I tillegg ble syv franske faner og bannere tildelt utmerkelsen.

Pilotene Helge Mehre, Wilhelm Mohr og Kaj Birksted fikk 5. september 1942 overrakt sine Krigskors.

Kong Haakon, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha var til stede.

Totalt ti personer gjorde seg fortjent til medaljen to ganger, mens én mottaker, Gunnar «Kjakan» Sønsteby mottok Krigskorset med totalt tre sverd (Krigskorset med sverd og to sverd). Sønsteby er dermed Norges høyest dekorerte borger. Mottakere som fikk Krigskorset flere ganger mottok et nytt sverd for hver tildeling. I de opprinnelige statuttene stod det at mottakere av Krigskorset flere ganger fikk en ekstra stjerne på båndet, ikke et nytt sverd. Noen få (3-4) mottok Krigskorset to ganger før man endret dette til ekstra sverd og mottok derfor en stjerne til båndet. Disse omtales likevel som mottakere av «Krigskorset med to sverd».

Nasjonaliteten på mottakerne (kun 2. verdenskrig) fordeler seg på følgende måte:

• Nordmenn: 147
• Franskmenn: 66
• Britiske/Samveldet: 43
• Polakker: 13
• Amerikanere: 2
• Dansker: 1
• Grekere: 1
• Franske faner og bannere: 7

(Alle tildelinger etter gjeninnføringen i 2009 har vært til norske statsborgere).

Det totale antallet Krigskors som er tildelt er per 08.02.20:

Til personer: 283 (273 fra 1941-49, 1 i 2009, 3 i 2011, 2 i 2013, 2 i 2014, 1 i 2016 & 1 i 2017)

Til faner og bannere: 7

Det gjøres oppmerksom på at det er noe usikkerhet knyttet til det totale antallet mottakere. Dette gjelder i blant annet antallet franske statsborgere som ble tildelt Krigskorset. Det var lenge usikkert om det var to personer med samme navn (Pierre Lapie) som hadde fått Krigskorset. Grunnen til dette var at det i statsrådsoversikten i Gjems-Onstads bok var ført inn to personer med dette navnet, hhv. en løytnant og en kaptein. Dette fikk Krigskorset.no avkreftet via den franske forsvarsattachéen i Oslo som kontrollerte tjenestelistene til Fremmedlegionen som deltok under kampene i Narvik.

Det hefter også noe usikkerhet om det totale antallet tildelinger ettersom nettstedet for den franske Frigjøringsordenen i biografiske artikler om medlemmene gir en oversikt over ordener og utmerkelser disse fikk. Her finnes ytterligere sju navn som ikke forekommer i Gjems-Onstads bok. Dersom det er riktig at også disse er tildelt Krigskorset, vil det totale antallet personer bli 281 for andre verdenskrig. Men dette kan også være misforståelser om hvilke medalje de faktisk har fått og at Krigsmedaljen er den riktige? Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen «Hvor mange har fått Krigskorset?«

Norske mottakere under 2. verdenskrig tilhørte følgende våpengrener:

• Kongelige: 2
• Kompani Linge: 44
• Flyvåpenet: 30
• Handelsflåten: 19
• Marinen: 19
• Shetlandsgjengen: 12
• Special Intelligence Service: 12
• Hæren: 7
• Kystartilleriet: 2
• Hjemmestyrkene: 1

I oversikten ovenfor inngår også den danske statsborgeren Kaj Birksted som tjenestegjorde i det norske flyvåpenet. Tre offiserer fra marinen (Andreas Andersen, Boy Rist og Inge Steensland) er oppført under hhv. Kystartilleriet og Kompani Linge ettersom de mottok medaljen for tjeneste i disse avdelingene.

Tildelinger under andre verdenskrig

De første mottakerne av det norske Krigskorset var Kong Haakon VII og daværende Kronprins Olav. Begge ble anmodet av regjeringen om å bære utmerkelsen den 28. november 1941. For å knytte allierte nærmere Norges sak ble også Krigskorset tildelt utenlandske kongelige, herunder Kong Georg VI og Dronning Elisabeth av Storbritannia og Georg II av Hellas. Alle disse utdelingene var uten sverd.

Den første ordinære tildelingen av Krigskorset fant sted 12. desember 1941 da fem offiserer fra handelsflåten ble tildelt medaljen. Dette var Anskar Fredhjem som hadde deltatt under evakuering fra Dunkerque og Carl I. Jensen, Einar F. Isaachsen, Reidar O. Paulsen og Hans Gustav Hansen som alle hadde vært med på føringen av de såkalte Kvarstadbåtene fra Sverige til Storbritannia. Dette var bare en av flere utdelinger til personell fra handelsflåten.

For sin innsats under kampene i Norge, da spesielt i områdene rundt Narvik, ble flere utenlandske allierte offiserer og soldater hedret med Krigskorset. Dette inkluderte personell fra Storbritannia, Frankrike og Polen. Utdelingene av Krigskors for allierte soldaters innsats i 1940 ble i hovedsak gjort i løpet av 1942, men enkelte tildelinger kom også senere.

De første tildelinger til norske militære kom 19. juni 1942 da totalt femten personer ble tildelt Krigskorset. Av personene som mottok medaljen var blant andre Kaptein Martin Linge. Under samme tildelingen ble også personell fra Luftforsvaret hedret. Under senere tildelinger samme år ble både mannskap fra Flygevåpenet og «Shetlandsgjengen» tildelt Norges høyeste utmerkelse.

I statsråd 18. desember 1942 fremmet statsråd Oscar Torp forslag om å hedre seks offiserer for sin ledelse under kampene i Norge i 1940. Blant mottakerne var General Carl Gustav Fleischer som fikk Krigskorset for sin innsats (planlegging og ledelse) under felttoget i Nord-Norge i 1940. Fleischer hadde tidligere utrykt en misnøye med at det kun var norske sjøfolk som til da var hedret med utmerkelsen. Fleischer tok sitt liv 19. desember og utmerkelsen kom for sent til at han mottok den personlig.

Den 11. juni 1943 ble Krigskorset med sverd tildelt seks personer. Av disse var flere av medlemmene som hadde vært med å gjennomføre den særdeles vellykkede «Tungtvannsaksjonen», samt kjente personligheter som Max Manus og Gregers Gram. Innstillingene fra krigsårene bærer ofte preg av hemmelighold rundt operasjonene og har derfor ofte begrenset med detaljer. I tidsrommet som omtales i Grams og Manus’ innstilling gjennomførte de Operasjon Mardonius i Oslo Havn, og deres innsats der var nok tungtveiende for tildelingen.

Gjennom krigen fortsatte tildelingene til et vidt spekter av oppdrag og operasjoner. Marinens operasjoner på Norskekysten ble gjentatte ganger hedret, det samme ble hemmelige oppdrag utført av utestyrkene i det okkuperte Norge. Det var i stor grad soldater underlagt SOE/SIS som gjennomførte disse oppdragene, som varierte fra bemanning av radiosendere til sabotasje for å ramme den tyske krigsmakten. Også flygere som hadde deltatt i oppdrag over Europa ble tildelt medaljen, herunder personell som hadde tjenestegjort i jageravdelinger og «Bomber Command».

Tildelingene av Krigskorset fortsatte helt frem til, og fortsatte etter, krigens slutt. De fleste overrekkelser av medaljen i krigsårene ble gjort av Kong Haakon VII på forskjellige steder i Storbritannia. Både den Norske ambassaden i London og de forskjellige enheters leire ble benyttet til utdelinger. Etter krigen ble utdelingene i all hovedsak foretatt ved seremonier på Slottsplassen i Oslo.

I etterkrigstiden ble innsats gjennom krigen og helt tilbake til 1940 gjennomgått og flere personer mottok Krigskorset. Også sju franske faner og bannere ble tildelt Norges høyeste utmerkelse i en seremoni på Slottsplassen den 7. juni 1946.

Hemmeligholdet rundt oppdrag og operasjoner gjorde at innstillingene ofte inneholdt mer informasjon om begrunnelsen for tildelingen etter kontra under krigen. Mange av personene som deltok i hemmelig tjeneste fikk sine Krigskors først etter krigen, heriblant mange medlemmer av Kompani Linge, herunder Gunnar Sønsteby.

Den siste som mottok Krigskorset før man stanset utdelingen var Ivar W. Wagle. Han fikk medaljen post mortem og var siste mottaker før medaljen ble gjeninnstiftet i 2009.

Debatt og uenighet om gjeninnføring

Debatten hvorvidt Krigskorset skulle være tilknyttet andre verdenskrig eller være en utmerkelse også for andre væpnede konflikter pågikk over flere år før det ble fattet en endelig beslutning. I prosessen meldte media om at det innad i forsvaret og regjeringen hadde vært delte meninger. Blant annet skrev VG 08.12.2008 at SV skal ha motsatt seg å tildele Krigskorset til de to marinejegerne som var innstilt av forsvaret. Det fremgår tydelig av artikkelen at forsvarssjef Sverre Diesen ønsket en snarlig avklaring fra regjeringen om denne saken.

I boken «Kampen» av Egil M. Kristiansen kan man også lese om byråkratiet som i mange år lå til hinder for å dele ut Krigskorset til kaptein Eiliv Austlid (første mottaker etter gjeninnføringen).

Stridsfortjenstkorset / Militærkorset

Som følge av den langvarige debatten om Krigskorset ble det foreslått et Stridsfortjenstkors (senere omdøpt Militærkorset) som skulle «overta» som tapperhetsmedalje for Krigskorset. Mangelen på muligheter for å hedre sine soldater var begynt å bli et problem for forsvarsledelsen. Ettersom regjeringen ikke ga noe endelig svar på hvorvidt man ønsket å gjenåpne for og benytte seg av Krigskorset og andre norske dekorasjoner fra årene 1940-45, ble Militærkorset innstiftet av Forsvaret for å kunne hedre sine soldater for fremragende tapperhet og ledelse i strid. Statuttene som ble vedtatt var nesten identiske med Krigskorsets.

Medaljen var både i fysisk utforming og i krav til mottaker svært lik Krigskorset. Medaljen har Olavskorset i bunn, men de Norske farger og det Norske riksvåpenet er erstattet med hhv. Forsvarets farger og logo.

Medaljen ble etter hvert delt inn i to separate utmerkelser, henholdsvis Militærkorset og Militærkorset med sverd.

Approberingsnekt fra Kongen førte til at medaljen offisielt fikk en svært lav rangering, men medaljen ble likevel utdelt til et tyvetalls personer og et fåtall av disse fikk medaljen med sverd. Medaljen ble (naturlig nok) ofte båret fremst av mottakernes dekorasjoner, til tross for den offisielle rangeringen. Det ble besluttet å ikke videreføre medaljen ved gjeninnstiftelsen av St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen i desember 2011. Alle mottakere av Militærkorset og Militærkorset med sverd fikk senere sine medaljer omgjort til enten Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren eller Krigsmedaljen.

Gjeninnføring og tildelinger etter andre verdenskrig

I 2009 kom endelig en avgjørelse fra regjeringen og Krigskorset ble gjeninnført som Norges høyeste utmerkelse. Den 2. oktober 2009 ble Kaptein Eiliv Austlid den første mottakeren av medaljen siden 1949.

Austlid mottok medaljen post mortem for hans kamp mot tyske fallskjermjegere ved Hagevollen i 1940. Austlid hadde på tidspunktet ansvaret for rikets øverste ledelse som ble forsøkt tatt til fange av de tyske soldatene. Austlid ble skutt og drept under forsøket på å storme en tysk stilling.

Austlids etterlatte fikk overrakt medaljen av forsvarssjef Sunde i en høytidelig seremoni på Akershus festning. Til stede var også statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo. Se egen artikkel: «Utdeling av Krigskorset med sverd til Eiliv Austlid«.

Eiliv Austlid ble første mottaker av medaljen siden 1949, men også han fikk sitt Krigskors for handlinger foretatt under krigsårene 1940-45. Første tildeling for handlinger foretatt etter andre verdenskrig skjedde 21.01.2011 da Marinejeger Trond André Bolle ble tildelt medaljen post mortem. Bolle var en av to offiserer fra Marinejeger-kommandoen (MJK) som hadde/har vært innstilt til medaljen i en årrekke for at de skal ha reddet livene til flere kolleger i Afghanistan i 2005. Handlingene foretatt av marinejegerne beskrives som uten sidestykke etter andre verdenskrig. Hvorvidt den andre offiseren også skal tildeles medaljen er ikke kjent.

8. april 2011 ble oberst Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian tildelt Krigskorset med sverd av Kongen i Statsråd. Medaljene ble delt ut i forbindelse med veterandagen 8. mai 2011 i en seremoni på Akershus Festning. Her ble også Bolles etterlatte overrakt medaljen. Lian og Kristoffersen ble med dette de første levende mottakerne av medaljen siden 1949. Se egen artikkel om utdelingen: «Utdeling av Krigskorset med sverd til Bolle, Kristoffersen og Lian«.I Statsråd 5. april 2013 ble ytterligere to personer tildelt Krigskorset med sverd. Dette var Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang. 4. april året etter (2014) ble i tillegg oberstløytnant Kåre Emil Brændeland tildelt medaljen for sin innsats under et evakueringsoppdrag i Bosnia-Hercegovina i 1994 og Aleksander Hesseberg Vikebø mottok Krigskorset med sverd for handlinger i Afghanistan. Han mottok samtidig St. Olavsmedaljen med ekegren og ble med det Norges høyest dekorerte siden andre verdenskrig.

Den foreløpig siste tildelingen skjedde i Statsråd 11.03.16 da Fenrik Espen Haugeland mottok Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan i 2004, da han overmannet en selvmordsbomber og trolig redde flere menneskeliv.

Gjennomgang av handlinger fra 1940 til i dag

Forsvarsdepartementet varslet i 2011 at man vil gjennomgå store deler av norsk krigshistorie for å avdekke om det er flere personer som har gjort seg fortjent til Krigskorset uten å ha mottatt det. Dette kan føre til nye utdelinger, men arbeidet vil nok ta mye tid å ferdigstille.

At man stanset tildelingen i 1949 var lenge en betent sak og FD har i pressemeldinger sagt at man ønsker å rette opp i eventuelle urettferdigheter. Beslutningen om å ikke dele ut Krigskorset til bla. hjemmestyrkene og krigsseilere var i mange år svært omdiskutert og det gjenstår å se hvilke avgjørelser som blir tatt i arbeidet som nå er påbegynt.

Krigskorset som samlerobjekt

Etter krigens slutt hadde forsvaret et relativt stort overskuddslager av originale Krigskors. Disse ble etter hvert overdratt til Forsvarsmuseet (trolig fordi man ikke regnet med at dekorasjonene skulle benyttes videre etter krigens slutt). En del av dette overskuddslageret ble i årene fremover benyttet som «bytteobjekter» av Forsvarsmuseet og det havnet derfor et ukjent, men relativt stort, antall Krigskors på det åpne samlermarkedet. Det er i all hovedsak disse korsene man finner til salgs og i private samlinger.

Ettersom Krigskorset ikke har noen form for offisiell gravering (av navn eller lignende), er det ofte kun solid proveniens som kan knytte et spesielt Krigskors til en spesiell mottaker. Slike Krigskors med evt. tilhørende dokumentasjon vil oppnå en vesentlig høyere pris i et samlermarked.

På grunn av bla. disse faktorene har aldri Krigskorset som samlerobjekt oppnådd priser som kan sammenlignes med andre lands dekorasjoner av samme nivå/klasse. Man ser f.eks. at det engelske Victoria Cross ofte selges for priser på flere millioner kroner når de kommer for salg på auksjoner.

Kjente mottakere

Det var mange mottakere av Krigskorset under andre verdenskrig. Her er en liste som inneholder noen av de mest kjente personlighetene fra motstandskampen. Dette illustrerer samtidig variasjonen for hvilke forsvarsgrener og handlinger som ble belønnet med den høyeste norske utmerkelsen. Hver mottaker er linket til Wikipedia for ytterligere informasjon!

• Johan K. Christie
• Gregers Gram
• Carl Gustav Fleischer
• Knut Magne Haugland
• Knut Haukelid
• Leif Andreas Larsen
• Martin Linge
• Maximo G. Manus
• Hugo Munthe-Kaas
• Jens-Anton Poulsson
• Joachim H. Rønneberg
• Gunnar Sønsteby

_{Kilde: Krigskorset.no}