I januar i år overtok F-35 for F-16 og med det ble også QRA-beredskapen for NATOi Nordområdene overført fra Bodø til Evenes.
Nå skriver en av Luftforsvarets mest profilerte kampflypiloter, major Morten Hanche, en kronikk i Midtnorsk debatt om problemene med kampflyet F-35. Hanche har blant annet jobbet som instruktør og jagerflypilot på F-35 ved Luke Airforce Base i USA.
QRA – Quick Reaction Alert
QRA innebærer at fly står klare til å rykke ut innen 15 minutter. Utrykninger, såkalte «scrambles», foregår ved at flyene tar av for å identifisere fly.
Normalt skjer dette i internasjonalt luftrom med fly som kommer i nærheten av norsk luftrom. 6. januar 2022 tok de nye F-35-flyene på Evenes over dette oppdraget etter at F-16 har hatt oppdraget siden 1982 fra flystasjonen i Bodø.
Norsk nasjonal jagerflyberedskap:
- 337 skvadron og 339 skvadron fra midten av 1950-tallet med F-86K Sabre på Gardermoen (60 minutters beredskap)
- 334 skvadron fra 1960 med F-86K Sabre i Bodø
- Fra 1961 ble QRA i Bodø med 15 minutter beredskap og deler av kontroll og varsling underlagt NATO i fredstid og knyttet til Air Policing-systemet i Europa
- Fra 1961 til 1963 delte 334 og 339 skvadron på å bemanne 15 minutters QRA i Bodø, og 334 skvadron hadde eneansvar fra 1964 til 1967
- Fra 1967 til 1980 hadde 331 skvadron eneansvar for QRA med F-104 Starfighter
- 334 skvadron med CF-104 Starfighter bemannet QRA i 1981-1982 samtidig som 331 skvadron konverterte til F-16
- 331 skvadron fikk eneansvar for QRA med F-16 fra sommeren 1982, og 334 skvadron bidro fra 1983 til 2002 til 332 skvadron ble flyttet til Bodø
- 331 skvadron med F-16 har hatt eneansvar for QRA fra september i 2015 da 332 skvadron midlertidig ble lagt ned for å bli flyttet fra Bodø til Ørland
- 6. januar 2022 overtok 332 skvadron QRA-oppdraget med F-35 fra Evenes
Flytyper for NATO QRA i Nord-Norge:
- F-86K Sabre 1961-1967 i Bodø
- F-104 Starfighter 1967-1982 i Bodø
- F-16 1982-2022 i Bodø
- F-35 2022- på Evenes
Kilde: Per Erik Solli, seniorrådgiver Nord universitet
Det er ikke selve kampflyet den erfarne piloten kritiserer, men systemene rundt som må fungere for at kampflyet skal kunne være den spydspissen det var tenkt og beskrevet å være.; Forsvarets ryggrad. Hanche beskriver hverdagen på 332-skvadronen på Ørland som preget av tidligere effektiviseringer av Forsvaret.
Overtid vil ikke hjelpe
– F-35 fungerer ikke som tenkt fordi vi er for få ansatte som holder våpensystemet F-35 i gang. Det fører til at Forsvaret mangler reaksjonsevne, overlevelsesevne og operativ evne, skriver Hanche.
Han mener det er på tide at noen forteller om problemene med det nye flyet, og mener løsningen på problemene er å ansette flere folk og fylle lagrene med våpen. Ikke å kjøpe nye våpensystemer.
I kronikken forteller han videre om teknikere som jobber til vernegrensen, og mer enn et balansert familieliv tillater. Likevel får flygerne for liten flytrening. Og mer penger til overtidsbetaling vil ikke hjelpe, mener Hanche.
– Våre folk jobber halvannet til to årsverk per år allerede, og det er ikke flere timer å hente. F-35 fungerer ikke som tenkt, fordi vi er få ansatte som holder våpensystemet F-35 i gang. Derfor mangler Forsvaret reaksjonsevne, overlevelsesevne og operativ evne.
Så langt har Norge fått levert 37 av totalt 52 nye F-35 fra USA. De siste seks flyene skal etter planen ankomme i 2024. 48 av flyene skal operere fra Norge, mens fire fly skal brukes til opplæring og trening av norske piloter i USA.
Hæren eller Luftforsvaret og Marinen
Majorens klare inntrykk er at problemene ikke bare gjelder for kampflyene, men også for andre systemer som maritime patruljefly og marinefartøy. Han ber om at Forsvaret organiseres slik at det blir mulig å hente mer ut av potensialet som ligger i systemene som allerede finnes.
– Da er det viktigste at vi har nok folk og mange våpen på lager.
I forslaget til nytt forsvarsbudsjett fra regjeringen skal Heimevernet øke med 500 nye soldater, og Finnmark landforsvar skal styrkes. Morten Hanche mener imidlertid at det må åpnes for en diskusjon om hvor nyansettelsene skal skje:
– Om vi smører nye stillinger jevnt ut over Forsvaret, vil Hæren fortsatt være en liten hær – i Finnmark og andre steder. Om stillingene vektes mot Marinen og Luftforsvaret, kan mye gjøres med tanke på beredskap, tilgjengelige systemer, øving og evne til å drive krigsoperasjoner over tid.
– Godt kjent og rapportert
På Evenes står det til enhver tid minimum tre F-35 kampfly på beredskap for NATO.
Sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, skriver i en e-post til Fremover at Hanche påpeker en stor utfordring for Luftforsvaret; mangel på personell.
– F-35 er den kraftigste kapasiteten Forsvaret har. Hanche påpeker en stor utfordring. Den er godt kjent og rapportert. For å løse den trenger Luftforsvaret å bli tildelt flere årsverk, skriver Folland.
På spørsmål om personellmangelen påvirker oppdraget Luftforsvaret har for NATO på Evenes, svarer Folland:
– Vi utfører oppdragene våre og holder beredskapen hver eneste dag, blant annet gjennom QRA'en på Evenes.
– Folka våre jobber beinhardt, men vi trenger flere av dem for å kunne operere F-35 slik vi bør, skriver Folland.
Ønsker ingen kamp mellom grenene
I kronikken nører jagerflyger Morten Hanche opp under debatten om hvilke forsvarsgrener som skal tilgodesees med nye årsverk. I Hæren snakkes det om at det nå er deres tur. Hanche mener at beredskapen kan styrkes dersom nye stillinger tilføres Luftforsvaret og Marinen.
– Vi ønsker ikke en diskusjon mellom Hæren, Sjøforsvaret og oss, om hvem som må ha hva på en eventuell bekostning av hverandre.
– Gjennom integrerte fellesoperasjoner gir F-35 kampkraft for hele det norske Forsvaret. Med overlegenhet i lufta, kan Hæren og Sjøforsvaret løse sine oppdrag, svarer Folland på spørsmål om det legges opp til en kamp mellom grenene når nye årsverk skal tilsettes.
