Barn og klima

Tone Angell Jensen, barnas beskytter. Eller tvert imot?

Tone Angell Jensen, barnas beskytter. Eller tvert imot? Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Klimaaktivistene later til å ha en forestilling om at de har en slags moralsk rett til å påføre folk kollektiv redsel, skyld og skam. Men skulle noen skjemmes, burde det være dommedagsprofetene, som med sin ufyselige retorikk skremmer vettet av barn.

Disse setningene er forfattet av Tone Angell Jensen. De stammer fra en kommentar hun i fjor skrev i Nordlys under tittelen Vår tids dommedagsprofeter. Siden temaet er vel så aktuelt i dag, etter det varmeste væråret i moderne tid, tenker jeg det kan være betimelig med en påminnelse og en faktasjekk.

Jensen har på en måte rett i at klimatrusselen får i overkant mye eksponering i media. Det finnes nemlig plenty andre, vel så alvorlige trusler mot menneskeheten som knapt oppnår medieomtale i det hele tatt. Ta for eksempel mangelen på sand. Ja, for du er klar over at den er i ferd med å bli et enormt problem? Hvis ikke bør du se den prisbelønte dokumentarfilmen Sand Wars som ligger på Youtube. Den beskriver hvordan erosjon som følge av betongindustriens utvinning av sand fra havbunnen gjør at drøssevis av sandstrender rundt på kloden vaskes vekk av bølgene. Noe som for så vidt er litt positivt for klimaet, i og med at færre vil fly til varmere strøk når det ikke lenger finnes strender å sole seg på. Dette er imidlertid et symptom på at sand av typen som benyttes i betong (ørkensand egner seg ikke) er i ferd med å brukes opp globalt. Uten betong vil byggeprosjekter og samfunnsutvikling i fremtiden bli mildt sagt utfordrende.

Så har vi den sviktende tilgangen på fosfor. Ikke hørt om? Skriv "fosformangel landbruk" i søkefeltet. Hvis du bruker ti minutter på å lese om temaet, skal jeg garantere at du blir betenkt. Dette vil antagelig bli et langt større problem enn klimakrisen, og kan føre til at vi i en ikke fjern fremtid ender opp som befolkningen på Påskeøya i sin tid gjorde. Ikke hørt om Påskeøyas undergang? Internett har detaljene.

I disse dager settes de første koronavaksinene i norske overarmer. Kanskje vil samfunnet allerede til sommeren være tilbake til normalen, noe de fleste nok kjenner en stor lettelse over. Da er det litt sårt å måtte minne om at antibiotikaresistens fortsetter å bygge seg opp til en permanent medisinsk katastrofe som vil få den nevnte pandemien til å fortone seg som en liten parentes i historien. COVID-19 har til nå tatt livet av rundt en halv million europeere. Resistente bakterier forventes i 2050 å ta millioner av liv i Europa hvert eneste år (mot 30.000-40.000 i dag), hvis utviklingen får gå sin gang.

Slik kunne oppramsingen fortsatt, men du skjønner poenget. Dommedag kan forårsakes av så mangt, for vår livsførsel er overhodet ikke bærekraftig. Alle disse problemene kan riktignok gjøres noe med, hvis bare strenge og effektive tiltak settes inn i tide. Slike tiltak svir, derfor må politikerne presses til å handle, noe som dessverre neppe vil skje før det er for sent. Folk går gladelig i fakkeltog mot bompenger, men ikke for å kreve vern av sandressurser, tiltak mot svinn av fosfor i landbruk og renovasjon, eller restriksjoner som kan forhindre at antibiotika mister sin virkning. Dette kommer fremtidige generasjoner til å skjønne svært lite av når de leser om fenomenet i lærebøkene på skolen.

Men tilbake til klimaet. Tone Angell Jensen forbanner at barn utsettes for spekulative og usanne utsagn om klima som skremmer dem. Det er imidlertid ikke barna hun vil beskytte. Hun vil beskytte seg selv, ved å bruke ungenes sarte sjeler som alibi for å kunne fortsette å reise til syden, dra til London på shopping og kjøre bil unødvendig uten å føle skyld og skam. Det er den typen livsstil som forårsaker klimaendringer, og våre etterkommere som på sikt kommer til å lide konsekvensene. Da fortjener de faktisk å få vite hvor dårlig de ligger an.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken