Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har fått oversendt sak fra sametinget som ber om at det må tas inn i grunnloven at samer i Norge er urfolk.

Men samer i Norge er ikke Norges urfolk, er ikke Norges første, Norges opprinnelige folk. Det kan dokumenteres.

Som kjent var hele landet vårt dekket av is for om lag 10 tusen år siden. Da istiden var over, og isen smeltet og trakk seg tilbake, kom den første landstripe til syne langs vår kyst. Det var hit de første menneskene kom. De kom sjøveien. Sjøen har vært ferdselsåre nr. 1 i uminnelige tider.

De eldste menneskelevninger som er funnet i det landet vi nå kaller Norge, er funnet i Viste (Viste-gutten) og i Søgne (Søgne-kvinnen). Det er disse vi med rette kan kalle for Norges urfolk. Norges første, Norges opprinnelige folk.

Språkets betydning i det offentlige rom:

Hvilket språk vi bruker i det offentlige rom, i det politiske liv, og i utdanningsløpet, er ikke uten betydning.

I Norge er det Norsk Språkråd, nå Språkrådet, som definerer korrekt norsk språk, både for det offentlige og det private.

Språkrådet definerer ordet urfolk slik:

urfolk - ordbøkene.no (xn--ordbkene-84a.no)

bokmålsordboka

substantiv intetkjønn BETYDNING OG BRUK urfolk

1. opprinnelige befolkning i et område

Det samme gjelder ordet urbefolkning:

substantiv hankjønn eller hunkjønn VIS BØYNING urbefolkning

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

1. opprinnelige befolkning i et område


Om ILO 169 (C 169):

Det er nok lite kjent i det offentlige rom at original tekst av ILO 169 ble omskrevet da ILO 169 ble oversatt til norsk språk.

De opprinnelige ordene indigenous and tribal people som korrekt oversatt til norsk betyr innfødte og stammefolk, ble byttet ut med ordet urfolk.

Ordet urfolk er et norsk ord av nyere dato, et sammensatt ord av ordene ur og folk, og betyr det første, det opprinnelige folk.

For eksempel i ordene urpremiere eller urframføring (den første framføring av et teaterstykke, et musikkverk osv.)

Ordet urfolk har ingen internasjonal aksept.

Convention C169 - Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169) (ilo.org)

Det er høyst nødvendig at Språkrådet kommer på banen, og går ut og informerer Norges befolkning om hva ordet urfolk egentlig betyr. Det er også høyst nødvendig at kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortingets representanter får grundig innføring i norsk språk, og betydningen av korrekt bruk av det norske språket.

Det har stor samfunnsmessig betydning hvilket språk som brukes.

Vi har vel alle i vår skolegang lært om det lille kommaets store betydning (Heng han ikke, vent til jeg kommer. - Heng han, ikke vent til jeg kommer.)

Om det norske ordet same:

Ordet same er også et norsk ord av nyere dato, og er en samlebetegnelse for ordene lapp og finn.

Lapp fra Finsk Lappland og Svensk Lappland. Avmerket på kartene den dag i dag.

Og ordet finn ble brukt i kirkebøker og bygdebøker som en betegnelse på innvandrere fra Finland til Norge.

Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo er av finske innvandrere til Norge. Familien kom fra Finland til Norge i 1917. Også Ole Henrik Magga og dagens sametingspresident Silje Karine Muotka er av finske innvandrere. Alle disse er medlemmer av NSR, en organisasjon med knapt et tusen medlemmer i (hele !) Norge. Ved valget i 2017 var det kun om lag tre tusen personer som stemte på NSR.

Det er NSR som står for kravene om særbehandling av samer i Norge. Det gjør NSR uten legitimitet. Majoriteten av folk med samiske aner støtter ikke NSR og den ekstreme samepolitiske linje NSR fører.

Majoriteten av folk med samiske aner er kloke og reflekterte folk som forstår hva som er grunntanken og hovedintensjonen i FNs konvensjon. Majoriteten av folk med samiske aner tar avstand fra NSRs krav om sortering og segregering. Majoriteten av folk med samiske aner i Norge har ikke meldt seg inn det etniske registeret som sametingets valgmanntall er.

På Språkrådets hjemmesider kan en lese følgende, sitat:

"Det gamle norske ordet for same, særlig fra Trøndelag og nordover, var «finn». Dette ordet hadde på et tidspunkt utviklet en sterkt negativ klang i manges ører. Jeg kan huske fra min oppvekst nordpå at «finn» var noe folk ville unngå å vise at de var. «Lapp» stammer på sin side fra finsk og svensk, og ble tidlig en internasjonal vitenskapelig term, på latin. I norsk dagligtale var «lapp» fra gammelt mest kjent fra deler av Nordland, der reindriftssamer fra svensk side årvisst kom ned til kysten. Dessuten hadde det en viss tradisjon også i eldre dansk-norsk litteratur.

Fra ca. 1850 økte innvandringen (av kvener) fra Finland til Finnmark og Troms sterkt, og nå ble den gamle språkbruken problematisk, særlig adjektivet «finsk», som ble tvetydig ved at det både kunne betegne folk fra Finland og samer (finner). Dette bidrog til at norske myndigheter gikk over til å bruke «lapp» og «lappisk» om samer for å skille dem fra kvenene. Og det var nok derfor «lapp» festet seg som den allmenne betegnelsen i riksspråket for en tid framover.

Midt under assimilasjonspolitikken tok samiske krefter initiativ til å endre denne terminologien. Det skjedde i forbindelse med en samepolitisk organisering før og rundt første verdenskrig. Ved stortingsvalget i 1921 samlet en liste kalt «Samerne» i valgstatistikken oppslutning nordpå. Litt før, i 1918, var den svenske «Lapparnas egen tidning» blitt avløst av «Samefolkets egen tidning», og i 1925 ble Finnemisjonens blad «Lappernes Ven» slått sammen med en annen publikasjon til «Samenes Venn», slik også Norges Finnemisjonsselskap seinere ble Norges Samemisjon.

Dette sprang altså ut av et politisk ønske på samisk hold, og spredte seg så til de samiske kreftenes svenske og norske medspillere. Det var for øvrig ikke slik at ordet «samer», «sápmelaččat» på samisk, i utgangspunktet var noen allmenn samisk betegnelse på alle samer – dette kanskje i motsetning til «sámegiella», det allmenne ordet for samisk språk. I Kautokeino har «sápmelaččat» like fram til nå betegnet reindriftssamer, mens de fastboende har vært kalt «dálonat» (egentlig ’gårdsfolk, husfolk’). Også andre steder der det bodde samer, var det skiller i betegnelsene.

Myndighetene fulgte nølende etter. Finnmark fylkesting anbefalte i 1932 at en ny reindriftslov som var på trappene, burde bruke «same», men i den endelige loven var dette ordet bare tatt med i parentes. Etter krigen, da myndighetene brukte to tiår på å utvikle et alternativ til fornorskningspolitikken, stod samekomiteen av 1956, med dette symboltunge navnet, sentralt. Da var imidlertid «same» alt tatt i bruk i organisasjons- og institusjonsnavn og i publikasjoner på norsk, også slike som stammet fra statlig hold, ser det ut til. Fra 1960-årene, da en ny samepolitikk gradvis ble satt ut i livet, har så «same» gradvis etablert seg som den dominerende betegnelsen i norsk." Sitat slutt.

Fakta er at majoriteten av folk med samiske aner i dagens Norge, bor og lever sine liv i byer og tettsteder over hele landet. Majoriteten av folk med samiske aner deltar i utdanningsløpet, deltar i arbeidslivet, og forstår hva et demokrati er. Mange (de fleste) har tatt høyere utdanning og deltar i det norske samfunnet i yrker som leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ingeniører, advokater, politi, regnskapsførere, revisorer, lærere, lektorer, forskere, osv. osv.

Tidligere forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) står innmeldt i sametingets valgmanntall. Det er vel ingen ting som tyder på at Frank Bakke Jensen har et språk og en kultur som skiller seg fra majoritetsbefolkningens språk og kultur. Etter det jeg kjenner til har Frank Bakke Jensen aldri snakket samisk, ei heller forstår han samisk. Det samme gjelder nåværende landbruksminister Sandra Borch som også står innmeldt i sametingets valgmanntall. Det, i tillegg til å være stortingspolitiker.

Eksakte tall på norske innbyggere med samiske aner, er ikke å oppdrive per i dag. Men det etniske registeret sametingets valgmanntall teller per i dag om lag 20 tusen personer. Nordkalottfolket gjorde et brakvalg ved fjorårets valg til sametinget. Og fjorårets valg til sametinget har vist at de innmeldte i sametingets valgmanntall er folk med mange ulike erfaringer, synspunkter, et sammensatt folk, og et folk av "ei god blanding".

Samer kan - på lik linje med alle andre norske borgere - delta ved valg til kommunestyrer, fylkesting og storting. Men ved valg til sametinget er det satt en etnisk begrensning. En må være "av samisk ætt". Ektefeller og alle andre som ikke har den riktige etniske tilhørigheten, er utestengt. Får ikke delta. Det er diskriminering. Etnisk diskriminering. I strid med FNs konvensjon

NSR har uten legitimitet skjøvet samer i Norge foran seg. NSR har tatt til seg for stor makt, både politisk og i det offentlige rom, blant annet på bakgrunn av feil bruk av ordet urfolk. Samer i Norge lever og bor sine liv i byer og tettsteder, deltar i utdanningsløpet og i arbeidslivet som alle andre norske borgere. Samer i Norge bør ikke, og har ingen grunn til å skulle kreve beskyttelse etter ILO 169.

Bruken av våre skattepenger, norske skattebetaleres midler:

Årlig bevilges om lag 1,3 milliarder kroner som er øremerket til kun samiske formål. Dette er norske skattebetaleres midler.

Samtidig ser vi at alvorlig syke pasienter ikke får nødvendig helsehjelp og livsnødvendige medisiner, med den begrunnelse at det blir for dyrt for staten. Vi ser at videregående skoler må legges ned som følge av at fylkene har dårlig økonomi. Vi ser at fylkesveiene står som hullete potet-åkere hver vår som følge av at fylkene ikke har nok penger til vedlikehold og asfaltering. Vi ser at kommuner må legge ned grunnskoler og flytte elever over lange avstander som følge av at kommuner ikke har økonomi. Osv. osv.

Samfunnsoppgavene er mange. Det er fornuftig og riktig bruk av våre skattepenger det gjelder. Og det er fokus på fellesskapet - uten sortering, segregering og registrering i etniske registre, det gjelder. Vi er et folk. Det er hovedintensjonen i FNs konvensjon.