Christian Senning Andersen
Christian S. Andersen (44) er sjefredaktør og administrerende direktør i Fremover.
Han er gift med Kristina og de har barna Sofia (8) og Ellie (4).
Om man ser 34 år tilbake i tid, var det den gangen et par ting som pekte på at unge Andersen en dag kom til å bli sjefredaktør.
– Det hele startet med å lage avis på gutterommet på pappas jobb-PC da jeg var ti år. Avisen het «Bruktarket», og ble trykket i 200 eksemplarer på pappas kopimaskin på jobben hans, sier Andersen.
Distribusjonen sto han selv for, og finansieringen ble sørget for med salg av rubrikkannonser. 10 kroner for ett innrykk. Så sørget unge Andersen for at alle som kjøpte annonse i hvert fall fikk ett eksemplar av utgaven de hadde kjøpt annonse i. Men for alvor startet karrieren i Radio Fossen i Hønefoss.
– Her fikk jeg mitt eget ukentlige radioprogram da jeg var 13 år. Jeg jobbet i forskjellige radioprogram og forskjellige radiostasjoner fram til 1999. Jeg var også innom TV Ringerike der jeg hadde innslag på nyhetene, eget program og jobbet som kameramann.
Andersen begynte som frilansjournalist i Ringerikes Blad i 1999 og ble ansatt i årsvikariat i 2000. Deretter ballet det på seg, med mer og mer ansvar i avisa. I 2002 startet han ungdomsredaksjonen i Ringerikes Blad og i 2003 ble jeg fast ansatt med ansvar for nett. Han ble kanalsjef (det som i dag er digitalredaktør) i 2005 og jobbet med det og i ulike mellomlederstillinger fram til 2010. Da begynte han som produktsjef for nettaviser i A-pressen Digitale Medier (det som i dag er Amedia Utvikling), med ansvar for et utviklerteam som jobbet med utvikling av nettavisene til A-pressen.
– I 2012 ble savnet etter en redaksjon for stort, og jeg begynte som digitalredaktør i Haugesunds Avis.
Der ble han etter hvert både nyhetsredaktør og TV-redaktør, før han i 2014 ble ansatt som administrerende direktør i Hallingdølen. Der ble han til han fikk jobben han har i dag, høsten 2016.
– Jeg setter egentlig pris på alt med jobben. Jeg synes narvikregionen er den absolutt mest spennende regionen i hele landet å være redaktør i akkurat nå. Det skjer mye, debattene går høyt og sjelden har regionen hatt flere muligheter foran seg enn nå.
Andersen setter pris på når Fremovers journalistikk fører til debatt eller en endring, eller begge deler. Og han setter pris på å få diskutere eller prate om Fremover.
– Engasjement er bra, jeg er ikke redd for kritikk eller saftige tilbakemeldinger fra lesere som er uenig i mine ledere, for eksempel. Likegyldighet er det motsatte av engasjement, tenker jeg, og likegyldighet er jeg livredd for. Ikke bare overfor Fremover, men også ellers i samfunnet. Når Fremover har skapt engasjement rundt en eller flere saker, har jeg en veldig god dag på jobb.
Andersen har utdanning innen journalistikk på MI etter videregående og en deltidsstudie i journalistikk på NKS/Høgskolen i Oslo ved siden av jobb 2005–2006.
Andersen er med familien når han skrur av jobben. Og får han velge selv hva de skal gjøre, er de i båt på havet eller i vogna på Seines.
En av de siste bøkene han leste, var biografien til Elton John; «Me». Den er en av flere favoritter han har.
– Elton John holder ikke igjen på noe, akkurat slik en selvbiografi bør være.
TV-serien han liker best er Ted Lasso.
– Jeg finnes ikke interessert i fotball. For fem år siden bestemte jeg meg for å få meg et engelsk favorittlag, og valgte et lag jeg så live i London på en tur med jobben. Problemet mitt er blitt at jeg ikke lenger husker hva laget heter. Til tross for dette har jeg falt pladask for Ted Lasso og hans AFC Richmond. Sikkert fordi det handler om litt mer enn fotball.
Andersen liker veldig godt norsk musikk, og setter stadig på Trygve Skaug, Stein Torleif Bjella, Drolsum stasjon, Marion Ravn, Kurér, Maria Mena, Emma Steinbakken – i ikke-prioritert rekkefølge.
Og Andersen skulle nok ønske at han var mer interessert i sport. Han føler at han konstant sitter på innbytterbenken når det snakkes om sport.
– Jeg spilte fotball selv i fire år, før jeg scoret to selvmål etter hverandre. Da skjønte jeg at jeg måtte gi meg. I starten av min karriere som journalist var jeg vikar på sporten i Ringerikes Blad i fem dager. Etter det ble jeg aldri spurt om å skrive en eneste sportssak igjen.
Han skulle også ønske at han var litt sterkere på sport. Likevel han kom på andreplass i NM i sportsdans i Stavanger i 1992. Det var bare to deltakere i hans klasse, og mange vil nok hevde at han kom på sisteplass.
– Men det står «2. plass» på pokalen min og det klamrer jeg meg til.
Og det Andersen mangler på sport, tar han kanskje igjen på det musikalske. Jeg spiller noen få instrumenter, og finner stor glede i musikken. Han gikk musikklinja og skulle egentlig bli musiker, helt til journalistikken tok ham.
– Det er jeg veldig glad for i dag; at musikken ble en hobby og journalistikken et levebrød og ikke omvendt.
Ragnar Bøifot
Ragnar Bøifot (60) er nyhetsredaktør i Fremover.
Han bor alene, har kjæreste, tre barn og to barnebarn.
Han har en cand.mag. i informatikk og grunnfag i sosialøkonomi, journaliststudier ved UiO, Forsvarets høgskole.
Bøifot jobbet med IT i mediebransjen i 10 år før han ble journalist. Til sommeren har han jobbet som journalist, frontsjef og nyhetsredaktør i Fremover i 28 år.
– Som nyhetsredaktør, er det beste å få lede en bande med journalister som brenner for jobben, og som innehar en utrolig bred kunnskap.
Videre utdyper Bøifot at som journalist er det møtet med mennesker og historiene de kan fortelle som er det som fascinerer mest med jobben. Journalistikken og redaktørstyrte medier er samtidig, og kanskje det aller viktigste, det som bidrar til å styrke og å hegne om demokratiet.
– Som nyhetsredaktør har jeg, så langt, heldigvis klart å holde på pennen. Et av mine fagfelt er forsvars- og sikkerhetspolitikk. Her har jeg over mange år bygd kompetanse og et nettverk med kontakter som jeg bruker i journalistikken. Det har jeg tenkt å fortsette med – til Dovre faller.
Bøifot nyter friheten med å bo nært naturen, fjellet og havet.
– Jeg har to engelsk settere som jeg jakter med, og som jeg deltar i konkurranser med.
Ellers er Bøifot utrolig fascinert av etterretningens mange gåter og dilemmaer. Han har akkurat sett Le Bureau. Nå skal han ta fatt på boka The Spy and the Traitor før Spionkrigen med Bård Wormdal.
– Det er kanskje et litt sært interessefelt, men det er spennende.
Når det gjelder musikk, er han altspisende. Likevel har han en spesielt godt øre til Pink Floyd.
Bøifot tipper han sikkert har mange lyter, men synes uansett han er flink til å overse dem.
Roger Danielsen
Roger Danielsen (54) er redaktør i Fremover og har tre barn. Han er utdannet innen data/elektro på Narvik Ingeniørhøgskole og journalistikk på Høgskolen i Bodø.
– Jeg har vært i Fremover siden 1993 og det jeg setter mest pris på i jobben når den gir meg innsikt i nye fagområder.
Danielsen presiserer at når man arbeider i avis, det aller, aller viktigste å forvalte sannheten – selv om den nødvendigvis ikke passer inn i hva den gemene hop oppfatter.
– Når vi har hatt barneskoleklasser på besøk, har jeg pleid å spørre hva de tror er det viktigste å fortelle i en avis. Svarene er ofte betinget av kjendiseri, sensasjoner og ulykksalige hendelser.
Danielsen mener at det selvfølgelig ikke er riktig noe av det. Han presiserer at det aller viktigste selvfølgelig er å kvalitetssikre at det man skriver, er sant. Og det gjelder alt.
– I avisverden må man gjøre seg noen erkjennelser. Den første er at det aldri er plass til hele sannheten.
Danielsen utdyper at man ville vært nødt til enten å skrive en lang bokserie, eller sørge for at det man velger å plukke ut til en avisartikkel, er representativt for det man ønsker å formidle. Han forteller videre at den neste erkjennelsen, er at en avis både er en formidler av nyheter og en underholdningsleverandør. Her må det være en miks av gode nyhetssaker og lødige reportasjer. Det kan ikke være enten det ene eller det andre. En ren nyhetspublikasjon kan i ytterste konsekvens gå bra, men utelukkende underholdning vil neppe over tid ha livets rett. Men i en miks kan man diskutere hva som er viktigst.
– Det er mange enkle grep i journalistikken som både bevisst og ubevisst kan påvirke leserens oppfatning av et intervjuobjekt. Og da prater jeg bevisst og ubevisst hos skribenten.
Danielsen trekker frem noen eksempler. I norsk presse har det vært vanlig kun å tiltale personer av høy rang med kun etternavn. Fornavnet eksisterer ikke. «Putin er ikke på popularitetstoppen i den vestlige verden akkurat nå», kunne vært meldt. Bare å bruke Vladimir her, ville blitt feil sånn som praksisen ofte er. Bruken av etternavn brukes for å synliggjøre autoritet og status. Det er ikke nøytral tiltale.
Slik flagger skribenten sitt syn i navnebruken. Tilsvarende har det vist seg at mange journalister får seg til å omtale intervjuobjekter som er unger, har lavstatusyrker eller generelt ikke er helt smarte, kun med fornavn.
– Her syndes det mye. Bruk av både fornavn og etternavn tilkjennegir nøytralitet. Det er mange grep for å unngå gjentakelser her.
Danielsen forteller at en av de mange og kanskje viktigste oppgavene til en lokalavis, er å bygge opp identitet, stolthet og samhold. Det kan være innenfor nyhetssjangeren eller det kan handle om underholdning.
– For en del år tilbake laget jeg en artikkel om spesielle ord og uttrykk i Narvik-dialekten. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skape et sånt heidundrende engasjement. Dialekt er tett knyttet til identitet. Dialekt er med på å skape tilhørighet. Det avstedkom at avisartikkelen ble til to publiserte bøker om Narvik-dialekten som til sammen ble solgt i flere enn 7.300 eksemplarer.
Når Danielsen skrur av jobben, forteller han at han driver han med alt mulig annet.
Terje Næsje
Terje Næsje (62) er samfunnsredaktør i Fremover. Det innebærer å redigere debatter. Journalistikken hans har hovedfokus på næringsliv og politikk.
Næsje er gift og har ett barn. Bortsett fra videregående skole, er Næsje selvlært i faget. Og det har skjedd mye siden Næsje begynte i bransjen. På de 44 årene han har drevet med journalistikk, har papir blitt til digitalt, for å nevne noe.
Tidligere har han vært journalist i Ofotens Tidende. Han har også vært daglig leder og redaktør i Ofotens Tidende. Næsje er selvstendig næringsdrivende innen informasjonsarbeid. En periode var han daglig leder i Prorespons, en leverandør av innholdstjenester og analyser.
I Fremover har han også prøvd seg med mye forskjellig, siden han ble ansatt i 2005. Han begynte som journalist, ble etter hvert nyhetsredaktør og til slutt samfunnsredaktør i Fremover.
– Jeg synes selv jeg har den mest interessante og varierte jobben det er mulig å ha i Narvik.
På spørsmålet om hva Næsje gjør når han skrur av jobben, svarer han rett og slett at han ikke skrur av jobben.
Jørn Indresand
Jørn Indresand (57) er frontsjef i Fremover. Han har vært gift med sin kjære Venke i 37 år.
Sammen har de barna Catarina og Christopher og barnebarna Theodor, Petter, Fillip, Vega og Linus.
Indresand har jobbet i medie- og kommunikasjonsbransjen siden 1994. Siden da har han jobbet med mange fagfelt innenfor avis, radio, TV, og nettavis. Indresand har også vært daglig leder i Narvik taxi i fem år og kommunikasjonsrådgiver i Jernbaneverket.
Indresand startet i Fremover i september 2020 fordi han rett og slett elsker å jobbe med avis og nyhetsformidling. Jobben som frontsjef innebærer å ha ansvar for publisering og være en slags vaktsjef, hvilket passer Indresand utmerket.
Når Indresand skrur av jobben en liten stund, driver han gjerne med en gammel interesse han nylig har plukket opp igjen.
– Etter mange års pause, har jeg børstet støv av golfutstyret for å spille litt golf igjen. Jeg håper ikke alt er glemt.
I tillegg kjører en del drosje i Narvik og er aktiv i Narvik misjonskirke.
Indresand liker å dykke ned i spennende litteratur. Akkurat nå er han oppslukt av to bøker av Malin Stensønes.
– I boken «Skyggejakt» beskriver hun fra innsiden av politiets kamp mot organisert kriminalitet og i boken «På vår vakt» skildrer hun fra innsiden av politiets beredskapstropp. Begge er utrolig interessante.
På TV ser han det meste. Når det gjelder musikk, går det mye i Pink Floyd og Dire Straits.
Sindre Kristiansen
Sindre Kristiansen (30) er frontsjef og journalist i Fremover. Han er singel.
Kristiansen har en bachelorgrad innen journalistikk og har fem års erfaring fordelt på arbeid i Avisa Nordland og Adresseavisen, og frivillig arbeid for Bodø/Glimt.
Han har ikke vært i Fremover mer enn to år og et par måneder.
– I jobben min setter jeg mest pris på journalistikk som fører til positive endringer i samfunnet, samt følelsen av å gjør en jobb som er viktig for mange.
Han utdyper at det er mye journalistikk som har positive følger for samfunnet. Et eksempel kan være å belyse bemanningsproblemer ved sykehuset ved høytider som til slutt fører til at sykehuset tar grep og bemanner opp på avdelinger som ellers ville gått uten en lege.
Som eksempel trekker Kristiansen også frem saker om utfordringer elever møter i skolen, det være seg IT-problemer eller dårlige skolegårder.
Kristiansen er ansatt som frontsjef og jobben innebærer blant annet å ha ansvar for publisering, planlegging av hvilke saker som skal ut til enhver tid, samt sørge for at Fremover når sine mål.
Når han sier han liker å gjøre en jobb som er viktig for mange, tenker han ikke primært på skriving av egne saker, men den totale pakken leserne får servert i løpet av en dag. Fremover setter dagsorden – og det er viktig for både ham selv og innbyggerne i avisas dekningsområde
– Jeg er stor Liverpool-supporter. Når jeg skrur av jobben, driver jeg gjerne med styrketrening eller ser fotball. Ellers blir det en del sosiale sammenkomster og diverse hobbyer.
Hedda Johansen Fors
Hedda Johansen Fors (27) er frontsjef i Fremover. Hun er singel og flyttet nylig tilbake til hjembyen for jobben i Fremover.
Hun har bachelor i journalistikk fra City University, London, og et årsstudium i Design og kommunikasjon i digitale medier fra OsloMet.
Det faktum at hun er den yngste i redaksjonen, pleier Fors å bruke som påskudd for litt ekstra humor og glede i hverdagen. Med glimt i øyet sier hun:
– Jeg er den yngste, kuleste og morsomste på kontoret. Det er litt kødd, men litt sant!
Fors har jobbet litt som innholdsprodusent og vært sommervikar hos Fremover i fjor. Hun skrev frilans for Fremover i fjor høst. Hun har også vært tilkallingsvikar for både Dagbladet og Se og Hør. Fors har også vært med i Radio Nova, studentradioen i Oslo fra høstsemesteret 2020 til jeg flyttet til Narvik i desember 2022 i redaksjonen Sorgenfri. Hun har vært redaksjonsleder hele 2022 og har også hatt et par selvproduserte podkaster for gøy.
Hun ble ikke fast ansatt i Fremover før ved årsskiftet, men som nevnt har hun skrevet mye frilans for Fremover og blitt profesjonelt bekjent med redaksjonen gjennom nå snart et år.
Fors hevder det er «sykt mye flinke og hyggelige folk» i Fremover. Hun jobber turnus (daguke, kveldsuke, turnusfri), og er bare å se på kontoret hver tredje uke. Hun innrømmer at hun alltid gleder seg litt til mandagen etter turnusfri for å se folka på kontoret igjen.
– Det er egentlig bare veldig god stemning på kontoret, synes jeg.
Fors liker godt at i en mindre avis, som Fremover, er ikke oppgavene så låste. Man kan få gjøre litt forskjellig. Hun skryter av ledelsen som er flinke til å bruke alle til alt. Fors sier man får veldig mye tillit, og synes at det er veldig fint.
Fors beskriver det også som veldig digg å være den yngste. Bare vissheten om det gjør at hun føler seg veldig ung.
På fritiden både hekler og strikker hun som en Gud. Fors leser også mye og bruker mye tid til å henge med venner. Trolig plager hun også naboene sine med musikk, særlig når hun synger høyt i tillegg. Fors kan finne på å spille Sims 4 tre dager i strekk.
«Mannen som elsket Yngve» er en av Fors sine favorittbøker. Den leser hun typ én gang i året. Hun er også altfor opptatt av Harry Potter sier hun. Akkurat det tenker hun også at er litt flaut. Kanskje fordi hun er i stand til og snakket om det i timevis og har mange sterke meninger om det? Hun innrømmer å ha lest/hørt bøkene over 100 ganger til sammen.
Når det gjelder musikk, velger Fors musikk med god tekst fremfor melodi.
– Jeg er «sykt tekstbasert» når det kommer til musikk. Det må nesten utelukkende alltid være noe med teksten som resonnerer eller som hun synes er sinnssykt bra skrevet. Jeg er jo journalist tross alt, så det er kanskje ikke så rart at jeg er opptatt av det skrevne ord.
Fritz Hansen
Fritz Hansen (67) har 39 års fartstid som journalist i Fremover. Han er gift og har to barn.
– Fagutdannelsen er laborant, og så kom det en ex.phil. noen år senere.
Hansen har erfaring fra Hydro, Glomfjord, laborant (6 år), personalsekretær (1 år) ved Hydro dom da hadde 600 ansatte, frilans for (daværende) Nordlands Fremtid (ett år), så ble det Fremover.
– Det som er aller viktigst med arbeidet, er å kunne være stemmen til de som utsettes for overgrep/urimeligheter.
Han synes også de gode nyhetene er artige å formidle.
På spørsmålet om hva Hansen gjør når han skrur av jobben, skjønner vi at jobben betyr mye.
– Jeg husker ikke når jeg sist «skrudde av» jobben.
– I mine år har jeg bestandig forholdt meg til at journalisten skal være «usynlig», og at det er kildene det skal være fokus på.
Han mener det er en uheldig utvikling når journalisten til tider fremstår viktigere enn innholdet.
– Favorittfilmen min er «Gjøkeredet». Det er ingen over, ingen ved siden.
Når det gjelder favorittbøker, forteller Hansen at det stadig blir nye, og gjerne den siste som er lest. Akkurat nå er favoritten hans «Hvorfor vi sover».
Ann Kristin Hanssen
Ann-Kristin Hanssen (52) er gift med Ulf og har en katt som heter Morris.
Hun er journalist i Fremover med ansvar for Ballangen og Tysfjord. Hun jobber turnus som innebærer jobb hver tredje helg. Hanssen har tidligere hatt ansvar for å dekke Gratangen, helse og kultur.
– Jeg var den første nettansvarlige i Fremover da vi bestemte oss for å satse mer på nett. Det første året hadde jeg en kombinert stilling hvor jeg jobbet i Radio Narvik som Fremover eide som morgenvert – og jobbet nett resten av dagen. I mange år var jeg den eneste som jobbet nett i Fremover.
Dette var i årene 2007–2017. Hanssen var også vaktsjef et par år, og har i perioder laget papiravisen.
Hanssen er utdannet journalist, med jus, ex-phil, et kandidatstudium i organisasjon og administrasjon og grunnfag i mediekunnskap på CV-en. Hanssen har vært i Fremover siden 1996.
– Med jobben setter jeg mest pris på variasjonen og det at det hele tiden skjer noe. Man kan starte med tre saker på lista på morgenen – og ende opp med to helt andre saker når dagen er slutt. Det er morsomt å møte mennesker i ulike situasjoner og funksjoner – og man lærer mye om lokalsamfunnet.
Hanssen forteller videre at hun lærer noe nytt nesten hver dag. Gjennom jobben har hun gjort alt fra å hoppe fallskjerm, være med mineryddere i Bosnia, dekket rettssaker, kommunestyremøter, vært på ulykker til å skrive om barn som har funnet årets første hestehov.
– Jeg er også tillitsvalgt, og er klubbleder i Fremover. Jeg er også leder i NJ Nord og sitter i landsstyret i Norsk Journalistlag.
Hanssen har foto som hobby. Ellers både syr, strikker, hekler og leser hun hele tiden bøker. Hun har et lite drivhus. Sammen med mannen sin blir det turer i veteranbiler.
Men den hobbyen som skaper mest glede, er å reise, både korte og lange turer i inn- og utland.
– Jeg elsker å lage mat. Jeg liker også å gå turer i naturen, både for å plukke sopp, bær og bare for turen sin skyld. Jeg leser alt fra krim, thrillere til historiske romaner. Ellers liker jeg alt av musikk, bortsett fra svensktoppmusikk.
Kjell Kolsvik
Kjell Kolsvik (60) kommer fra Harstad og begynte i Fremover i 1990.
Kolsvik har jobbet med sport hele livet og begynte som frilanser for Lofotposten i Harstad som 14-15-åring. I tillegg til variert erfaring som frilanser, har han også vært vikarlærer i Harstad i flere år.
– Jeg spilte fotball da jeg var yngre.
Etter videregående skole ble det ett år på DH i Sogndal.
– Å drive med sport i 45 år er lang tid. Vi har gjennomgått mange og særlig i den siste tiden, store endringer i hvordan vi dekker ting.
Kolsvik har i sine yngre journalistdager vært mye på reise.
– Da Narvik hadde utøver(e) på landslaget i alpint, opplevde jeg flere verdenscuprenn i alpint ute i Europa.
Sportsjournalister jobber ikke fra 08:30 til 1600. Kvelds og aller mest helgejobbing har vært en stor del av hverdagen de siste snart 40 årene. Jeg tror ikke alle er klar over hvor mye helgearbeid sportsjournalister har.
– Jeg var gift en gang, uten barn, men det er over 30 år siden. Jeg har mer eller mindre vært gift med jobben siden det.
Kolsvik liker også å reise til varmere strøk.
– Det har vært viktig for meg, siden jeg for rundt 20 år siden ble diagnostisert med kronisk sykdom – MS (Multippel sklerose). Det er det nok et fåtall jeg kjenner eller jobber med/mot der ute, som vet.
– Jeg har trent hele livet. Det er ikke mindre viktig med kronisk sykdom og alder. I flere tiår har jeg trent daglig. Det hjelper både fysisk, og ikke minst psykisk.
Jan Arild Stabell Hansen
Jan Arild Stabell Hansen (50) er journalist i Fremover. Han er gift med Ellen Stabell Hansen.
Han har tre barn fra tidligere forhold i alderen 23, 20 og 18 år og ett barnebarn på 1,5 år.
Hansen har en cand. mag fra Universitetet i Tromsø og utdanning innen sosiologi og statsvitenskap.
– Jeg har 10 års erfaring som journalist i Framtid i Nord. Jeg har også vært ansatt to år i idrettskretsen i Troms, to år i NVE, snøskredvarslingen, samt jobbet 10 år som lærer.
Hansen startet i Fremover som sommervikar i 2020, etter at pandemien stengte ned all idrett i landet med påfølgende permitteringer og oppsigelser i idrettskretsene. Vikariatet i Fremover ble til en fast stilling fra 2021.
– Jeg startet først for å bli kjent med Narvik da jeg flyttet hit. Jeg synes det er en glede og ære å få være med på å fortelle folk hva som skjer i lokalsamfunnet. Samtidig er arbeidsdagen så mangfoldig. Man vet ikke hva man får ta del ifra dag til dag.
Hansen sin store lidenskap er ski, fjell og bratt friluftsliv, med minst 150 dager på ski hvert år rundt om i Narvikfjellene og i Lyngen, Kåfjord og Nord-Troms. Han jobber også i helgene som observatør i Varsom.no skredvarslingen. Tiden mellom siste sving på sommersnø, til første skitur på høsten brukes i fjellet for å skru av jobben.
– Favorittfilmene mine er Gudfaren 1,2 og 3. Tom Waits er favorittartisten. Men jeg digger alt av hardere rock.
Aleksander Berge
Aleksander Berge (31) jobber som journalist på Frontdesken i Fremover. Han er singel og har en bachelor i Statsvitenskap ved UiS.
Berge har erfaring fra lokalavisen Strandbuen i Ryfylke i fjor.
Han er altså rimelig fersk i Narvik. Berge kom til Narvik 1. januar i år. Dagen etterpå begynte han å jobbe i Fremover.
– Jeg setter stor pris på frihet til å styre arbeidsdagen selv. Ingen dager er like. Narvik er en spennende by og jeg er glad for mine kunnskapsrike kollegaer.
Når Berge skrur av jobben, spiller han fotball for Hardhaus.
– Det er med vekslende hell. Ellers spiller jeg frisbeegolf når gradestokken passerer 15 grader. Det har altså ikke blitt mye spill det siste året.
TV-titting for øyeblikket blir som regel «Mindhunters» på Netflix. Favorittseriene er It´s always sunny in Philadelphia, Arrested Development og gode gamle Fawlty Towers.
Når det kommer til musikk, hører Berge for det meste på rock, progrock/metall.
– Jeg hører som regel på et album om gangen, akkurat nå hører jeg på Hawkwind – Warrior on the Edge of Time.
Jorid Skavik
Jorid Skavik (62) trer inn i pensjonistenes rekker fra 1. juli. Hun er gift og har to barn og ett barnebarn.
– Da jeg startet i Fremover, ble det brukt bly i produksjonen av avisa, så det er stor utvikling frem til i dag når alt går over nett.
Hun forteller at de hadde alt i huset den gangen. Både sentralbord, regnskap/lønn, abonnement, annonser, trykkeri, aksidens for å nevne noe, var på huset. I dag er det meste sentralisert i kundesenter og fellesdesk for avisproduksjon.
Skavik ble ferdig på gymnaset og startet som sommervikar i Fremover i 1980.
– Jeg var så heldig at jeg fikk fast ansettelse høsten samme år, og siden har jeg vært her. 15. september 2023 har jeg vært ansatt i Fremover i 43 år.
Skavik har jobbet med alt fra annonser, fakturering, kundemottak, abonnement og diverse annet.
– Jeg har vært en potet. De siste årene har jeg vært «hobbytypograf» og laget bla bursdagssider, tegneseriesider, RA/TV, kryssord og diverse annet for Fremover, Nordlys og Lofotposten.
Når det gjelder uttrykket hobbytypograf, henspiller Skavik til at hun ikke er utdannet typograf, men fikk opplæring internt av journalist Roger Danielsen. Han hadde ansvaret for produksjon av papirutgaven av Fremover. I tillegg tok de over diverse sider for Nordlys da det ikke var typografer lengre i huset.
Skavik sier det alltid er nye utfordringer i en tid med omstillinger og at det nettopp er dette som gjør jobben spennende.
På fritiden er Skavik hobbygartner og dyrker blant annet tomat og agurk.
– Jeg trives best når jeg får rote i jorda og stelle i hagen i fritidsboligen vår.
Atle Kristensen
Atle Kristensen (58) jobber som Key Account Manager i Fremover. Han er samboer med Christel og har barna Benjamin (30) og Joachim (26).
– Jeg startet min karriere som typograflærling i Fremover i mai 1986, og tok svennebrev som typograf i november 1989.
Kristensen var i 4–5 måneder i 1990 «utleid» til Bladet Tromsø som «produksjonshest» på «gammel-systemet» når de skulle gå over til produksjon på Mac. Siden det har han arbeidet i Fremover.
– I forbindelse med outsourcing av typografer fra avishusene på starten av 2000-tallet, søkte jeg på stilling som annonsekonsulent (selger) og fikk den. Jeg har siden blitt beæret med titlene Medierådgiver og nå Key Account Manager.
Det betyr i klartekst bare at han nå jobber i større grad med portefølje, og litt større kunder. Innholdet er stort sett det samme.
– Jeg hjelper mine kunder til å nå sine mål, gjennom god markedsføring.
Etter ganske nøyaktig 37 år i Fremover, konkluderer Kristensen med at det har vært en fantastisk reise der den teknologiske utviklingen virkelig har gjort sitt inntog.
– Fremover var vel akkurat ferdig med overgangen fra å produsere avisen i bly til data, da jeg begynte, og frister for annonsemateriell var cirka én uke. Nå skjer alt med lynets hastighet.
Nå jobber han mot støttefunksjoner som sitter på en helt annen del av landet, og produksjonsavdelingen i Harstad. Han forteller at alt som regel går «som smurt».
– Jobben min i Fremover er utrolig morsom. Har mange flotte kunder som jeg samarbeider meget godt med, og jeg føler at jeg er til god hjelp når de trenger min bistand. Ingen dager er kjedelige, og selv om salgsyrket stort sett går ut på det samme, så er variasjonen av arbeidsoppgaver og kundecaser utrolig interessante.
– Jeg har fått være med på en stor teknologisk utvikling, og selv om jeg nå nærmer meg 60 år så er jeg enda sulten på å lære mer.
Kristensen vil berømme Fremover for et veldig godt arbeidsmiljø og forteller at det er mye derfor at han har vært lojal og trofast i snart 40 år.
Kristensen forteller videre at på sommeren og høsten som kommer, er det fjellturer til fots som står i fokus, og om vinteren er det fjellturer på randonee-ski. Han presiserer at Narvik og omegn er et eldorado for slike aktiviteter, så her kan man praktisk talt ta på seg sko eller ski, og gå rett til fjells.
Kristensen spiller også gitar i et rockeband.
– En gang i uka møtes vi noen kompiser, og spiller noen timer. Blir vel egentlig nesten like mye kaffedrikking og kakespising, men vi må ha tid til å dra noen låter også. Bonusen her er at vi reiser rundt cirka en gang i måneden på forskjellige plasser i regionen og holder konserter.
– Jeg har hatt noen fantastiske år i Fremover, og ser virkelig frem til resten – selv om jeg ser pensjonistkarrieren nærmer seg i det fjerne.
Silje Solli
Silje K. Solli (36) kommer fra Harstad og har vært medierådgiver i Fremover siden 1. januar i år.
Hun har samboer og barna Alva på 4 år og Elly på 1,5 år.
– Som medierådgiver hjelper jeg bedrifter med å nå ut med ønsket budskap i de lokale avisene i hele landet – og liker variasjonen med å få jobbe med forskjellige mennesker og det de ønsker å fortelle våre lesere om, sier Solli.
Det gjelder alt fra de små kunngjøringene til de som ønsker å fortelle de gode historiene der man får jobbet med kundene over tid.
Hun legger til at jobben hennes innebærer å jobbe i et konkurransedyktig team, der prestasjoner løftes opp og det er rom for utvikling og læring.
Solli har utdanning innen salg og service og fagbrev i resepsjonsfaget og salgsfaget.
Ellers har Solli vært en hotellpotet med mye forskjellig erfaring fra det yrket. Hun har også vært både butikkmedarbeider og butikkleder.
– Jeg liker best at ingen dager er like. Jeg har gode kollegaer og det er stor takhøyde i Fremover!
Felles for arbeidet hun har hatt før og det hun gjør nå, er muligheten til å snakke med folk.
– Jeg er nok mer glad i å snakke med mennesker enn å skrive om dem.
Når jobben skrus av, prioriterer Solli tid med familie og venner. Hyggelige sammenkomster og mye hverdag er det Solli liker aller best.
Nå om dagen er TV-favoritten «Last of us». Når det gjelder musikk, liker Solli en god blanding av gammelt og nytt.
Solli mener et godt arbeidsmiljø er alfa omega og deler derfor ut klemmer ved enhver anledning!
– Jeg tror og håper at jeg bidrar både med gode klemmer, godt humør og gjerne litt for høy latter. Det å treffes utenom arbeidstid prøver vi også å få til – det er gjerne ikke mer enn en pizza, god quiz og en øl som skal til!
Ellers kan Solli beskrives som en person som heller vil løfte frem andre, enn å snakke om seg selv.
Morten Koster Martinussen
Morten Koster Martinussen (44) jobbet som salgssjef i Fremovers markedsavdeling frem til den ble skilt ut og gikk over til KAM i nye Amedia Salg Nord.
Han er gift med den nydelige Lofotjenta Louise og har to barn; Andrea på 21 år og Preben på 15 år.
Han forteller at det ble så som så med etter et hvileår fra studie, men at han lærte salgsteknikk gjennom livets skole i en pølsebu som 14-åring.
– Jeg har jobbet med salg og media hele livet, fra jeg startet i pølsebua som 14-åring til jeg etter hvert kom til Fremoverfamilien. Jeg har også erfaring fra reiselivsbransjen og hotell- og restaurant.
Totalt har Martinussen vært 9 år i Fremover, med en liten pause. Det han setter mest pris på er fantastisk unike kolleger som alle er forskjellige.
– Vi setter stor pris på hverandre og det er svært sjeldent en dårlig dag på Fremover.
Og når Martinussen skrur av jobben, er det familien som gjelder.
Han forteller også at han aldri har vært noen lesehest, men den beste boken han har lest, er Jo Nesbø og Snømannen. Når det gjelder TV-serier er han derimot altetende. Han synes Kastanjemannen var fantastisk spennende.
Martinussen hører på alt fra listepop til opera og blir begeistret av talenter.
– Så ja, Norske Talenter er vel også et program som treffer meg.
Martinussen er matglad, og akkurat sånn passe habil på kjøkkenet.
– Jeg disker gjerne opp med noe ekstra. Jeg er stort sett i godt humør og har et etter min mening smittende konkurranseinstinkt. Jeg er ikke en dårlig taper, men kanskje dårlig vinner.