Brexit og alternativer til EØS

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter at britene signerte sin handelsavtale med EU, er det tydelig engstelse hos norske EU- og EØS-tilhengere. Britenes avtale demonstrerer at jo, det går an å få tilgang til det indre marked OG beholde sin selvråderett, akkurat slik EØS-motstandere alltid har sagt. Motsvaret til EØS-tilhengerne er å hevde at avtalen ikke er like god som EØS, slik f.eks. Svein Roar Hansen (AP) nylig gjorde i et debattinnlegg. Hansens innlegg er dessverre ikke bare en meningsytring, men også fullstendig villedende og partisk.

Hansen åpner sitt innlegg med å si at britenes avtale med EU ikke inkluderer handel med tjenester. Det samme har bl.a. Dagens Næringsliv og flere andre påstått, men dette er feil. I avtalen, som ligger på EUs sider, kan man lese at avtalen dekker følgende områder: «Handel med varer og tjenester, digital handel, immateriell eiendom, offentlige anskaffelser, luftfart og veitransport, energi, fiskeri, samfunnssikkerhet, rettshåndhevelse og rettslig samarbeid i straffesaker, tematisk samarbeid og deltakelse i EU-programmer.» Handelsavtalen inneholder ikke finanstjenester, fordi partene har blitt enige om å ikke ha dette med, men det er altså britenes eget valg, ikke noe EU har nektet dem.

Det samme gjelder ERASMUS-programmet, som Hansen påstår britene ikke fikk lov til å delta i. På EUs hjemmesider står det klart og tydelig at britene var invitert til å delta i programmet, under forutsetning av full deltakelse. Britene ønsket bare en delvis deltakelse, og valgte derfor å sinei. Derimot takket de ja til deltakelse i en rekka andre programmer, som Horizon Europe, ITER, Euratom, Copernicus, SST og PEACE+. Jeg tar med disse eksemplene for å vise hvor bred og dyp handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er.

Selvsagt er det endringer i forholdet som påvirker handel og reisevirksomhet, slik det nødvendigvis blir når britene tar tilbake kontroll med egne grenser. I det store og hele har imidlertid britene beholdt et spesielt nært forhold til EU, samtidig som de har tatt tilbake sin selvråderett. Den viktigste endringen for britene er at de ikke lenger er underlagt EU-domstolen, og ikke lenger kan pålegges lovgivning. Det er fra nå av kun britene selv som kan vedta lovene som skal gjelde i landet. Suverenitet betyr å være suverene i eget land, hvilket britene nå er, i motsetning til Norge.

Så lenge Norge er EØS-medlem går nemlig EUs lover og regler foran norske. Hvis det er uoverensstemmelse mellom norsk lov og EU-lov, er det EUs lover som gjelder. Vi kan aldri vedta noe som EU er uenig i, uansett om så alle stemmeberettigede i Norge stemmer for det i en folkeavstemning, og et enstemmig Storting og en enstemmig Høyesterett sier seg enig. Det er ikke VI som bestemmer, hvis EU sier nei. Det er nettopp dette punktet vi EØS-motstandere har så hardt for å svelge, og det er nettopp derfor vi krever en utredning av en ny handelsavtale med EU.

Både AP og Høyre har avvist dette kravet i mange år, og gjort alt for å unngå å diskutere EØS. Når Svein Roar Hansen bare dager etterat britenes avtale trådde i kraft fyller avisspaltene med kritiske vurderinger av avtalen, er det derfor akkurat som forventet. Det er heller ingen overraskelse at han feilinformerer, for deter fast takst fra EØS-vennlige politikere i Norge. For SV er det imidlertiden stor glede å få bekreftet at vi kan gjenerobre vår suverenitet, OG få handle fritt med EU – hvis Stortingsflertallet ønsker å ta makta tilbake fra Brussel. Hvordan det flertallet skal se ut er det velgerne som avgjør til høsten. Jeg håper det blir flere suverenitetstilhengere på Stortinget!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken