Denne uken har vi blitt minnet om en historisk milepæl. Torsdag 8. oktober var det nøyaktig 75 år siden det norske folk gikk til stemmeurnene for første gang etter krigen. Det var også det første stortingsvalget på ni år. Den politiske friheten var igjen tilbake i Norge, etter fem års undertrykking.

Vi kan være stolte av at det norske stortingsvalget i 1945 faktisk var det første valget i de tidligere okkuperte landene i Europa etter frigjøringen. Frie valg og fredelig maktoverdragelse etter valgene er grunnpremisser i demokratiet. At valget kunne gjennomføres bare fem måneder etter at diktaturet ble jaget fra landet, er et viktig symbol på overgangen fra krig til fred, og fra diktatur til demokrati.

Stortingsvalget i oktober 1945 er også et vitnesbyrd om de sterke demokratiske tradisjonene i Norge. Vi må huske på at samfunnet fortsatt var preget av krigens prøvelser og ødeleggelser. Særlig gjaldt dette de evakuerte og brannherjede fylkene Troms og Finnmark. Der var også valgdeltakelsen, forståelig nok, lavest i landet. Mens valgdeltakelsen på landsbasis var på over 76 prosent, kom bare 57 prosent seg til valglokalene i Troms og så lite som 42 prosent i Finnmark. Krigsskader og krigens herjinger bidro til at færre deltok i valget i de nordligste fylkene.

Det minner meg om de gripende samtaler jeg hadde med elever ved Narvik videregående skole avdeling Frydenlund, da vi traff hverandre på Narvik krigsmuseum for noen uker siden. Flere av de unge fortalte om besteforeldre og slektninger som både var sterkt rammet av krigens hendelser og som levde med følgene av nazistenes herjinger resten av sine liv. Besøket på krigsmuseet gjorde sterkt inntrykk på meg, fortellingene fra elevene det samme. Jeg lærte mye om krigshistorien i nord på de få timene vi var sammen. Det er viktig at disse historiene blir fortalt og at vi som hører dem alltid husker.

Å stoppe opp ved viktige hendelser og vendepunkter i historien bidrar til bedre forståelse av vår egen tid – og det styrker den demokratiske beredskapen. Det gir oss rett og slett økt bevissthet om demokratiets fundament og utvikling. Derfor er dager som 8. oktober og fortellingen om det første frie valget i Norge viktig. Et lands tillit til oss som er folkevalgte er avhengig av at vi representerer folket. I oktober 1945 hadde det skjedd så mye siden forrige valg – så mye vondt – at det var svært viktig å få gjennomført et fritt valg og få valgt et nytt storting. Det var stor bevissthet om at valget innebar at det norske folkestyret og det norske folks demokratiske rettigheter igjen var sikret.

Kanskje tenker du at den generasjonen som nå er unge ikke lenger er så opptatt av historien. Vel – da har du ikke møtt unge folk i Narvik. Etter mine samtaler med dem kan jeg trygt si at de er på vakt, for demokratiet og for fred.