De gir seg ikke. Nord-Norge skal fortsatt være avsondret

Nå haster det! Litt av et ellers sannsynligvis stort sett bortsløst oljefond, må brukes til utbygging av stambanen gjennom Nord-Norge, og oppgradering av Norges øvrige jernbanenett for fjerntog. Tog for fly vil bli melodien i framtida, overalt hvor dette er mulig, skriver Eivind Sivertsen.

Nå haster det! Litt av et ellers sannsynligvis stort sett bortsløst oljefond, må brukes til utbygging av stambanen gjennom Nord-Norge, og oppgradering av Norges øvrige jernbanenett for fjerntog. Tog for fly vil bli melodien i framtida, overalt hvor dette er mulig, skriver Eivind Sivertsen.

Av

Vi har hatt stortingsdebatten om representantforslaget vedrørende Nord-Norgebanen (NNB). Tirsdag 26. skal det stemmes over forslaget.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så vet vi det på nytt igjen, selv om voteringen gjenstår. Regjeringspartiene og AP, de partiene som hele tida utmerker seg med å mene at Nord-Norge samferdselsmessig skal klare seg med infrastruktur langt under pari, og langt bak landet forøvrig, mener fortsatt det samme. Saken gjelder forslaget fra stortingsrepresentantene Per Willy Amundsen (Frp) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV), som ber Stortinget vedta at Nord-Norgebanen nå skal bygges.


Banemotstanderne mener altså fortsatt det samme, tiltross for alt som har skjedd rundt oss det siste året. Forslagene om uendelige fortsatte utredninger er nøyaktig det samme de har bedrevet gjennom de siste 70 årene, mens utviklingen i verden forteller at det eneste som kan gjøre Nord-Norge funksjonsdyktig i framtida, er jernbanen. Dette er ikke noe undertegnede er alene om å mene. Utklippskurven flommer over av artikler og innlegg i media (i nord) de siste årene, der de aller fleste fronter bygging av Nord-Norgebanen ut fra vel gjennomtenkte argumenter. Mange av skribentene sitter også i samfunnsposisjoner som gir god utsikt.


Når det gjelder regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er det gledelig at store deler av partiene lokalt i nord er positive til NNB, men - på den andre siden - det skulle bare mangle!


Den store innsatsen disse partiene har gjort for å opprettholde status quo, og forhindre utvikling i Nord-Norge, forteller oss at det ikke er frykt for samfunnsøkonomiske tap bak dette. I så fall ville alle krumspring vært unødvendige. Det synes neppe å være noen samferdselssak i Norge der det fra regjeringshold har vært utført et så massivt motstandsarbeid, uansett hvilket av disse partiene som har vært i ledertrøya. Fra statens ledelse hadde vi ventet en uhildet vurdering, ikke kraftig motstand på uforståelig grunnlag. Uforståelig bl a fordi nåværende regjerings statsminister og tidligere samferdselsminister ga 'avslag' før utredningsresultatet var kjent. Dette sier igjen i realiteten at regjeringen er prinsipiell motstander av ny infrastruktur for landsdelen. Årsaken er vanskelig å fatte, men man kan ane konturene.


La oss titte på en annen jernbanesak, denne gangen i sør-Norge, nemlig Ringeriksbanen, Sandvika-Hønefoss. Dette prosjektet (i samkjøring med E16), skal bygges gjennom et ytterst verdifullt våtmarksområde, til anslått pris 34 milliarder, og anslått tap 22 milliarder.

Når det mot Nord-Norgebanen blir slått på stortromma pga et klimaregnskap som kanskje ikke vil gi overskudd før 30 år har gått, vil Ringeriksbanen overhodet ikke tjene inn utbyggingsutslippet i løpet av sine 60 års beregningstid. Kongstanken bak alt dette er 50 minutter kortere reise Oslo-Bergen, og en nedgang i flyreisende på strekningen på 2,4 prosent. Kun personfrakt er forutsatt. (Info stort sett fra "For Jernbane").


De som engasjerer seg i saken om Nord-Norgebanen (NNB) kan knapt unngå å se at hele behandlingen av denne banestrekningen i løpet av siste 70 år har vært en eneste sørgelig serie av trenering/utsettelse, av utredninger av ymse standarder og hvor regjeringen i 1993 la til side hovedutredningen og sendte 'usikkerhetsanalysen' til Stortinget. Derimot har den i 2019/2020 i alle sammenhenger unnlatt å nevne usikkerhetsanalysens kritikk av hovedutredningen, i sammenheng med denne analysens drastiske reduksjon av totalprisen. I 1993 ga analysen et dårlig (og sterkt kritisert) økonomisk resultat for banen, tvert imot hovedrapporten. I 2019 var situasjonen helt motsatt. Hvis noen tror slik handtering er tilfeldig, bør de tro om igjen.


At de nevnte politikerne tror at vårt største og mest truende spøkelse idag - klimakrisen - forsvinner, bare de lukker øynene, får være deres sak. Men da får det være vår sak - som velgere - å finne noen som kan erstatte dem.


Sitat fra NRK tekst-TV onsdag 20 mai 2020: "11.000 forskere fra 153 land slår fast at verden er på vei inn i en klimakrise som kan føre til store lidelser hvis ikke noe gjøres raskt". Men Erna og Jonas vet bedre.


Jernbane i Nord-Norge - klimamessig - har kanskje minst å gjøre med det faktum at klimautslippene reduseres over tid. Det som virkelig skremmer er følgende: Når verdens øvrige land (EU f eks) ser alvoret, noe mange allerede ser klarere enn vi, kan Norge tvinges til å oppgi bruk av klimaskadelig transport. Dermed kommer jernbaneløse Nord-Norge i en helt umulig situasjon. Lufttransport og vedlikehold av veisystemer vil bli mangedoblet prismessig. Sjømat og annet vil bli svært mye dyrere å føre til markedene, noe som også vil påvirke levestandarden i resten av landet, mens langreiste varer vil bli uhyggelig dyre i nord.


Vi ser at 70 land rundt i verden bygger jernbaner for fullt, for å redusere antall flyreisende. Nabolandet Russland er i full gang med høyhastighetsbane Bejing-Moskva-Berlin til enorme omkostninger, en banestrekning som alene vil utgjøre ca halvparten av Norges totale jernbanenett. (Beregnet ferdig til Moskva 2023). Vår egen statsminister, derimot, uttalte for ikke lenge siden - i Tromsø - at 'jernbane er gammeldags'. Har landet vårt, og landsdelen vår, egentlig noen reelle sjanser, med politiske toppledere som famler seg rundt i fortiden, og nekter å gi slipp på sine innpodete forestillinger om Nord-Norge?


Nå haster det! Litt av et ellers sannsynligvis stort sett bortsløst oljefond, må brukes til utbygging av stambanen gjennom Nord-Norge, og oppgradering av Norges øvrige jernbanenett for fjerntog. Tog for fly vil bli melodien i framtida, overalt hvor dette er mulig. Innsparing av minutter i pendlertid må prioriteres ned, og vektlegging av banestrekninger med vesentlig betydning for landets struktur og primære funksjoner, må forsterkes kraftig.











Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken