Minneord over minneparken i Beisfjord

Avduking av informasjonsskiltene og kransnedleggelse på minnesmerkene  langs Blodveien over Korgfjellet.  Her fra minnesmerket i Osen  på Vefsnsida.

Avduking av informasjonsskiltene og kransnedleggelse på minnesmerkene langs Blodveien over Korgfjellet. Her fra minnesmerket i Osen på Vefsnsida. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Var det dette som skulle reflektere minnet om den verste fangeleir i Norge og den største massakren på norsk jord?, spør Svein Tore Aspelund i dette leserinnlegget.

DEL

Leserbrev4. juni i år var det 75 år siden 900 jugoslaviske fanger kom til nazistenes fangeleir i Beisfjord. I den anledning ble det arrangert en konferanse i Narviksenteret med påfølgende middag for inviterte gjester i regi av Narvik kommune.

Til stede var inviterte gjester fra Narvik's vennskapsby Kikinda, Voijvodina fylke i Serbia, representanter fra serbiske vennskapskommuner og den serbiske ambassadør i Narvik. Medarrangør var Nordland fylkeskommune som sammen med de utenlandske gjestene dro videre sør i fylket for liknende minnearrangementer ved de øvrige hovedleirene for jugoslaviske fanger i Nordland.

Landets viktigste

Narviksenteret er landets viktigste kunnskapssenter om fangehistorien. Tidligere Nord-Norsk Fredssenter (nå fusjonert i Narviksenteret) tok initiativ og finansierte den første doktoravhandling om de sovjetiske krigsfanger i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og nå er Michael Stokke i Narviksenteret i sluttfasen av sin doktoravhandling om de jugoslaviske fangene i Norge.

For første gang har vi med dette fått en helhetlig kunnskap om denne viktige del av norsk fangehistorie som mange fortsatt har lite kunnskap om.

Den verste av de verste

Når Narviksenteret nå fremstår som det nasjonale senter for kunnskap om fangehistorien har det direkte sammenheng med at nettopp Beisfjordleiren med sin dramatiske historie befant seg i vår kommune.

De kalde fakta:

900 jugoslaviske fanger ankom Beisfjordleiren 24. juni 1942.

4 måneder senere ble 152 overlevende sendt videre til andre leire i Nordland. En dødsrate på 83 %. Tar vi i tillegg med at bare 100 av «Beisfjordfangene» fikk komme hjem ved krigens slutt øker dødsraten til 90 %.

Ingen annen fangeleir i hele Europa hadde så høye dødsrater som Beisfjordleiren.

Natten mellom 17-18. juli 1942 ble 287 fanger fra sykebrakkene massakrert foran massegraver like utenfor leirområdet. Dette er den største kjente enkeltmassakre i norsk historie.

Minnemarkeringen

Arrangementet i Narvik ble avsluttet med en kort markering i Beisfjord tidlig formiddag den 21. juni. For en som i en årrekke har vært engasjert i arbeidet med å få etablert en verdig minnepark i Beisfjord ble dette en trist opplevelse og stor skuffelse.

En takk imidlertid til Beisfjord skole som alltid har stilt opp ved minnearrangement, og til fantastisk og rørende sang fra artisten fra Kikinda, men hvor var Minneparken?

Avduking av infotavler.

Et «høydepunkt» var avduking av såkalte infotavler. Var det dette som skulle reflektere minnet om den verste fangeleir i Norge og den største massakren på norsk jord?

Jeg vil ikke kalle det tavler engang, men noen minimalistiske tekstbrett der man krokbøyd forsøker å lese en skrift med så små bokstaver at det helst burde hengt en lupe ved hvert brett. Noe mer minimalistisk enn dette er det rett og slett ikke mulig å få til.

Dette er minnetavlen som er satt opp i Beisfjord, og som Aspelund kritiserer i sitt leserinnlegg.

Dette er minnetavlen som er satt opp i Beisfjord, og som Aspelund kritiserer i sitt leserinnlegg.

Tekstbrettene liknet mest på informasjon man finner på turstier eller ved rasteplasser langs veiene. Til og med de serbiske gjestene var skuffet selv om de smilte høflig. Nei, her har man åpenbart vært ute og shoppet på billigsalg.

Litt historikk.

Allerede i 2001 fikk Fredssenteret i samarbeid med Krigsmuseet utarbeidet en diplomoppgave ved det som den gang het Landbrukshøgskolen på Ås.

Landskapsarkitekt Silje Aksnes leverte en fantastisk flott oppgave som ga henne topp karakter (finnes arkivert på Narviksenteret). Oppgaven beskrev en løsning for en verdig Minnepark, løst på en helhetlig måte som både ville gi besøkende informasjon på store estetisk vakre og værbestandige tavler, kombinert med forslag til beplantning, opparbeidelse av gangstier og fine benker hvor folk kunne sitte i refleksjon over de dramatiske hendelser som her hadde skjedd.

Selv om løsningen kanskje var litt for omfattende ble den en inspirasjon og veileder for den videre tenkning omkring hva vi kunne få til i Beisfjord.

Ledelsen ved Park og Vei i kommunen engasjerte seg positivt, tidligere kirkeverge og ikke minst Beisfjord bygdeutvalg engasjerte seg, med den evige optimist Ståle i spissen.

Massegravene for jugoslavene og kirkegården for de sovjetiske fangene ble stedfestet, småskog ble ryddet i påvente av den endelige løsning.

Ulike ideer var fremme, men det siste forslag inneholdt 4 delelementer i en helhetlig løsning: a) renovering av det sovjetiske monumentet, b) produksjon av 4 store infotavler (og da tenker vi ikke tekstbrett) og installasjon med samtlige navn på de fanger som døde i Beisfjordleiren, c) opparbeidelse av gangstier med tilstøtende hvilebenker, og d) lettere landskapsmessig bearbeidelse med tynning av skog og ny beplantning. I tillegg forelå det ideer til belysningsplan Til hvert delelement forelå kostnadsoverslag.

Kunstneren Alvin Jensvold (kjent som mannen bak infotavlene Krigshistorisk Landsskap, minnemonumentet ved Øvre Jernvann og infotavlene ved Trondarnes historiske senter) leverte av ren entusiasme forslag til flotte infotavler og spennende installasjon med navn på døde i Beisfjordleiren. Prosjektet skulle fremmes og finansieres som et nasjonalt prosjekt og en nasjonal forpliktelse til å bidra til et verdig minnested over den verste fangeleir i Norge.

Det fjerde hjørne prioritert

Uheldigvis forelå planen om Beisfjordleiren samtidig som prosjekt nytt Narviksenter og det 4. hjørne skjøt fart. Dermed ble prosjekt Beisfjord satt på vent.

Man fryktet at en ny større søknad fra Narvik ville forstyrre finansieringen av nye Narviksenteret med nytt Krigsmuseum. Jeg hadde forståelse for et slikt argument samtidig som jeg beklaget forsinkelsen det medførte for Beisfjord-prosjektet. Undertegnede ble i samme periode pensjonist, men ca. 2 år før 75-års markeringen tok jeg kontakt med min gamle arbeidsgiver og mente tiden var inne for å fremme Minneparken for finansiering og få prosjektet realisert til den store 75-års markeringen.

Finansieringen av nye Narviksenteret var da på plass. Hvis behov tilbød jeg å engasjere meg uten kostnader siden jeg fortsatt hadde et stort nettverk og brant for saken. Men Narviksenteret var ikke interessert i mine tjenester, så det var med uro jeg igjen dro til Beisfjord for å se sluttresultatet.

En villet løsning?

Min opplevelse er at «noen» ikke så verdien av å kjempe for en verdig og estetisk god løsning i Beisfjord. Jeg hørte det ble sagt «bedre noe enn ingenting». Hva slags holdning er det? Andre skyldte på Nordland fylkeskommune som ønsket like løsninger for alle fangeleirer i fylket. Hvem sier at fylket skal bestemme hvilke løsninger Narvik ønsker i Beisfjord. Skulle Beisfjordleiren plutselig reduseres til en hvilket som helst fangeleir? Snakker vi ikke om den verste fangeleir og den største massakre i Norge?

Og hva gjorde Vefsn og Hemnes kommune? Jo, de takket nei til fylkets forslag og realiserte sitt eget prosjekt. Min gode venn Jim Nerdal fra mangeårig vennskapsby samarbeid sto sentralt i prosjektet der en serbisk kunstner i samarbeid med lokale kunstnere fikk utviklet og produsert estetisk vakre infotavler for leirene i Korgen og Osen.

Kostnadene på ca. 900 000 klarte de å finansiere ved lokale bidragsytere. «Infobrettene» i Narvik kostet til sammenlikning kr. 100 000. (se vedlagte foto av Vefsn/Hemnes tavlene og sammenlikn med tavlene i Beisfjord). I Rognan har man et eget museum om fangeleiren i tillegg til kirkegården for jugoslavene.

Det opprinnelige prosjektet for Minnepark Beisfjord ble aldri forsøkt fremmet for realisering og finansiering men godt gjemt i en eller annen skuff.

Fangeleiren i Beisfjord – den verste av de verste – skulle og burde fremstå som den flotteste og verdigste av alle minnesteder for norsk fangehistorie. Konklusjonen etter 75-års markeringen er at minnestedet i Beisfjord står igjen som det minst severdige og attraktive blant hovedleirene for de jugoslaviske fangene i Norge.

I nye Narviksenteret har man fått et nytt Krigsmuseum som kanskje fremstår som det flotteste og beste i Norge. Ambisjonene har vært høye, slik de burde være for byen med den mest omfattende og viktigste krigshistorien. Narviksenteret er det nordnorske nav i et nasjonalt nettverk av minnesteder. Fangehistorien er en viktig del av krigshistorien. Det er derfor uforståelig for meg at Narviksenteret har lagt lista så lavt for utvikling av en verdig minnepark i Beisfjord. Kontrasten til kvaliteten i Krigsmuseet er slående.

Så mitt spørsmål til Narviksenteret blir: Er man fornøyd med det som ble avduket i Beisfjord? Synes man det som nå er gjort i Beisfjord reflekterer de dramatiske hendelser som fant sted her? Anser man arbeidet med Beisfjordleiren for avsluttet, ev. hvilke andre planer har man fremover?

Kulturkveld

75-års markeringen var en enestående anledning til en norsk-jugoslavisk kulturkveld for Narviks befolkning. Ordføreren signerte sammen med varaordføreren i Kikinda en samarbeidsavtale der kultursamarbeid står sentralt. Men hvorfor ble ikke denne anledningen benyttet som en start på et slikt samarbeid, med Kikinda og andre ex.jugoslaviske aktører?

Utgangspunktet kunne ikke vært bedre. Musikalsk leder for MIN-ensemblet i Narvik er Lazar Miletic fra Serbia. En internasjonal stjerne på sitt instrument med de beste kontakter med kulturlivet i Serbia. Og i tillegg til han 2 andre profesjonelle serbiske musikere med bosted Narvik.

Miletic hadde konkrete ideer og planer for kulturelle bidrag både fra Balkan og Norge, som i tillegg hadde finansiering, men fikk tilbakemelding om at dette ikke var interessant. Hvor var kultursjefen i denne prosessen?

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags