Søkte på 200 stillinger før han fikk jobb hos NORUT

Veien tilbake til arbeid. Joseph Tambwe, nytilsatt forsker i NORUT sammen med forskningssjef Bård Arntsen (th) og veileder i Agenda Geir Bjørkaas

Veien tilbake til arbeid. Joseph Tambwe, nytilsatt forsker i NORUT sammen med forskningssjef Bård Arntsen (th) og veileder i Agenda Geir Bjørkaas Foto:

Av

Hils på Joseph Tambwe, 59 år, fra Den demokratiske republikken Kongo.

DEL

LeserbrevINNSENDT ARTIKKEL: I dag er han nytilsatt forsker hos NORUT. Bor med kone og to barn på 11 og 7 år på Ankenes og har, til tross for sin lange utdannelse, gått en lang vei før han fikk en ansettelse. Bare hør hans historie.

Flyktet fra krig

Joseph flyktet fra Den demokratiske republikken Kongo på grunn av krig. Der arbeidet han som vedlikeholdssjef i et tysk firma, «Pharmakina Bukavu». Han flyktet til Uganda og bodde i en flyktningeleir i tre år. Han utnyttet tiden godt og perfeksjonerte blant annet engelsken sin.

For øvrig et språk han i dag bruker daglig i jobbsammenheng. Etter intervju med UDI fikk han bosetting i Norge. I mai 2002 kom han til Mo i Rana. Her tok han ikke bare den vanlige norskopplæringen alle nyankomne tilbys. Nei, han var så ivrig at han kunne avlegge en mer avansert test, Bergenstesten, etter 10 måneder. Dette ble et av stegene over til Narvik og universitet her. Her gikk ingeniøren videre og tok en master i Industriell teknologi. Han fikk jobb på REC Scancell, en solcellefabrikk som la ned virksomheten i Narvik etter noen år. Deretter har Joseph brukt tid på å komme i jobb igjen.

Positivt livssyn

Joseph har imidlertid aldri gitt opp. Hans filosofi er at det blir lys uansett. Som han sier: Du har selv ansvar for å takle verden på en positiv måte, gi aldri opp, til slutt blir det en god løsning. Søk de gode menneskene og vis med din egen gode vilje og hjerte at du selv er et godt menneske.

Selv er han et levende eksempel på en som måtte starte helt på nytt etter Den demokratiske republikk Kongo. Der hadde han god jobb, kone og barn. Men de kom bort fra hverandre under krigen og etter noen år forsonet begge seg med at den andre var død. Slik var det ikke, men det er en helt annen historie. I dag ønsker ikke Joseph å tenke på krigen i Kongo. Han sier bare at han måtte starte på nytt med alt, men har kontakt med familien som i dag har bosatt seg i Tyskland.

Joseph har ikke vært redd for å snakke med folk i lokalmiljøet. Han har påtatt seg ulike roller i Lions, Flerkulturelt råd i Ofoten (FRIO), menighetsrådet i den katolske kirke, politisk parti med mer. Dette er også en god arena for å lære det norske språket og kulturen.

Kontakt med Agenda

Etter at REC Scancell innstilte driften i Narvik begynte den lange veien med søknad på søknad og avslag på avslag. Navn, nasjonalitet og alder var ikke til Josephs fordel. Arbeidsgiverne syntes øyensynlig det var vanskelig å ansette ham. Men ikke NORUT. Ikke bare har de tatt samfunnsansvar, men de så potensialet i Joseph. Etter noen måneders arbeidsutprøving fikk han den aller beste julegaven, nemlig ansettelse som forsker. Her skyter vi inn at Agenda har vært en viktig døråpner også. Agenda har jobbet sammen med Joseph i flere år for å hjelpe ham ut i arbeid. Kontakten mot NORUT ble etablert av Agenda ved bruk av «Ringer i vannet»-metodikken. Joseph fikk en tiltaksplass via NAV og deretter en arbeidsutprøving på NORUT via Agenda. Nå er han lykkelig over å kun stå på lønningslista til NORUT.

Et av prosjektene han arbeider med i NORUT er et søppelhåndteringsprosjekt i Kinshasa i Kongo. Hans leder, forskningssjef Bård Arntsen, skryter utelukkende av Joseph og ønsker ham velkommen til NORUT, som for øvrig har et internasjonalt arbeidsmiljø der 10 – 12 nasjoner er representert.

Avslutningsvis siterer vi Joseph: «Det er her jeg vil være». Familien trives og føler seg hjemme i Narvik. Her har de et stort nettverk, jobb, skole og hus på Ankenes. Kort sagt et godt liv.

Han vil gjerne bidra til utvikling av Kongo via sitt arbeid, men i Norge og Narvik vil familien bli.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags