Arbeiderpartiet og folket i nord

Av
DEL

LeserbrevI Nordlys av 17.01 forteller Martin Henriksen, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet fra Troms og Finnmark, at det det er behov for flere mennesker i våre to nordligste fylker. Det har vi som bor her lenge sett som tvingende nødvendig for landsdelens framtid.
Henriksen og Arbeiderpartiet inntar en passiv holdning til problemet. Det snakkes om utredninger. Det gis beskrivelse av situasjonen. Slikt ender opp i politisk prat og lite handling, og uten en løsning som vil øke bosetting i landsdelen
Det som må til er imidlertid konkrete politiske vedtak, ikke generelt, men i hver enkelt sak som materialiserer seg i hverdagen. La meg gi to eksempler.
Først Equinor og ilandføring til av olje fra Barentshavet til Veidneset utenfor Honningsvåg. Her burde Arbeiderpartiet, slik som i tidligere krav fra myndighetene i forbindelse med Kollsnes og Melkøya, krevd at ilandføring av olje fra Barentshavet skal skje til Veidneset. Equinor har beregnet kostnaden, som avskrevet over 15 år viser at dette økonomisk sett en ubetydelig investering i forhold til alle øvrige investeringer gjort, og som vil bli nødvendig å gjøre i oljeaktiviteten i framtida. Kostnaden med selve ilandføringen er ikke noe argument, så her ligger det andre politiske føringer bak.
Hva disse er vil det være er vanskelig å vite, men det kan spekuleres i om dette har med forhold til Kollsnes, eller protester fra Sametinget, å gjøre
En ilandføring av petroleumsressurser til fylket vi ha store virkninger både i verdiskaping og med tilførsel av ressurssterk kompetanse til området. Kompetanse som vil legge grunnlag for en positiv utvikling for landsdelen og for landet. Funn av olje og gass i Barentshavet er bare i sin begynnelse.
Det gir grunn til bekymring for partiets framtid i nord når det lar være å reise et ufravikelig politisk krav med at olje og gass som utvinnes i Barentshavet skal ilandføres og prosesseres i landsdelen. En kan også undres over at partiets politikere lokalt ikke er «på banen» mot partiet sentralt.
Et annet eksempel er den sterke påvirkning Norske Samers Riksforbund (NSR) og Sametingsrådet har på næringsutvikling i nord. Nærmest uansett hvilke tiltak basert på naturressurser i nord som planlegges, så stikker Sametinget kjepper i hjulet.
Arbeiderpartiet kan fjerne disse obstruksjonene ved å avvikle sametingssystemet, som reelt sett har utspilt sin rolle. Organet kan ikke bidra til flere samiske rettigheter uten at resten av befolkningen nord for Dovre blir skadelidende. Sett ut fra dagens muligheter for samer i det norske samfunnet finnes det ingen internasjonal forpliktelse til å behandle samer annerledes enn alle andre nordmenn. Skal partiet ha tillit hos velgerne i nord må partiet avskaffe den ulempen som Sametinget utgjør for alle innbyggerne, samer inkludert, i landsdelen.
Faktum er at enhver særordning som innføres etter krav fra NSR og Sametingsrådet, er en ny ulempe for innbyggerne i nord.
Det er ingen som kan dokumentere at vilkår for både de essensielle samene, med samisk som morsmål, og de konstruerte samene som er 1/8 samisk, og 7/8 av annen avstamning, vil bli forverret dersom Sametinget legges ned og erstattes med et Institutt for samisk og kvensk språk. Ved en nedlegging vil Staten redusere kostnader med en halv milliard kroner årlig. Økonomiske midler som kan komme godt med til andre tiltak i Troms og Finnmark fylke.
Arbeiderpartiet må snarest erkjenne at arbeiderpartiets utenriksminister ble «ført bak lyset» av NSR i forbindelse med utarbeidelsen av ILO C169. NSR fikk ministeren til å tro at «samer» ad politisk veg måtte gjøres til et «urfolk» med spesielle behov. Faktum er at dagens samer er etterkommere av innvandrere fra øst i perioden år 1700 til 1920. De var de siste innvandrerne til landet før innvandring fra Pakistan på 1900 – tallet. Det er ikke påvist at samer har spesielle behov utover de som allerede er dekket.
Arbeiderpartiet er bekymret for nedgangen i befolkning i Troms og Finnmark fylke. Har ikke partiet merket seg at Sametinget er imot det meste av næringsvirksomhet bortsett fra reindrift. Fylket har rike muligheter innen til eksempel metall og mineralindustri. Virksomhet på disse områdene ville styrke fylket og befolkningen både intellektuelt og økonomisk. Sametinget er en hemsko for utvikling og befolkningsvekst, og bør også av den grunn nedlegges.
Bærekraftig reindrift i fylket er velkommen. I dag er ikke drifta bærekraftig. Antall rein i 2020 er mangedoblet i forhold til det antallet som befant seg i fylket da den første reindriftsloven ble til i 1930-årene. Dette har skjedd på samme beiteareal.
Reineiere oppholder seg ikke lenger ved flokkene. Staten har ikke maktet å styre utviklingen. Derfor er det på høy tid at ID- merking av alle reinsdyr gjennomføres slik at myndighetene har innsikt i situasjonen, og at reintallet i det enkelte beitedistrikt redusere til det som er bærekraftig sett ut fra tilgang på naturlig for, og ved siden av all annen virksomhet. Det er ikke noe grunnlag til å gi reindrift en monopolistisk status i fylket. Den må tilpasse seg slik som alle andre næringer. Reindriftsnæringen har ikke samme status som annen type landbruk, da den reelt sett ikke er en del av matsikringen i landet. En omorganisering av driften til større reindriftslag burde vært gjennomført.
I fall Arbeiderpartiet finner tilfredsstillende løsning på disse to nevnte utfordringer så vil problemet med nedgang i befolkningen være på god vei til å bli løst. Men det må handles nå! Prat fører ingensteds hen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags