1.januar 2017 reiste Banenor seg opp fra asken etter det gamle Jernbaneverket. Første del av Regjeringens jernbanereform var i boks. Etter valget i september skjønte vi at det ikke var noen vei tilbake,ytterligere privatisering av den norske jernbanen sto for tur. I første omgang blir persontrafikken på Sørlandsbanen satt ut på anbud. Så følger banestrekning på banestrekning, Dovrebanen, Nordlands-banen, og sånn blir det å fortsette til Høyre og FRP har solgt ut den norske jernbanen til store utenlandske selskaper.

NSB blir, i likhet med alle andre selskaper, å levere inn sine anbud på strekningene. Så er det bare å håpe på at de får tilslaget på noen av disse banene, hvis ikke er en æra over i norsk jernbanehistorie.

Høyre og FRP har en filosofi at ved å privatisere den norske jernbanen blir alt så mye bedre, vi blir kvitt forsinkelser og togtilbudet blir bedre og mer effektivt. Det er bare ett problem med den filosofien, det kjøres for det meste på en trasè som er fra begynnelsen av 1900-tallet. Uansett hvilket selskap som kjører på norske skinner, får alle det samme problemet: en gammel trasè og gamle sårbare signalanlegg.

Dette er noe av det første som må gripes fatt i hvis vi skal få en moderne jernbane.

Splittingen av Jernbaneverket til et Jernbanedirektorat og Banenor, kostet hundretalls millioner. Det er penger som skulle vært brukt ute i sporet, men det ble i stedet finansiert delvis ved å ta fra et slunkent driftsbudsjett, uten at Regjeringen bevilget ekstra midler til omstillingen.

I dag er etterslepet på vedlikehold svimlende 17-18 milliarder! Kan vi få en effektiv og moderne jernbane, når pengene som skal brukes ute i sporet blir brukt til omstilling og omorganisering? Det blir aldri ro i en bedrift som omorganiserer og omstiller i tide og utide.

Nå er det departement og et samlet flertall på Stortinget som legger føringene for hvor mye penger jernbanen i Norge skal få.

Etter oppsplittingen av Jernbaneverket, er det Jernbanedirektoratet som sitter på pengesekken og skal dele ut midler til jernbanenettet og til ulike prosjekter i hele landet.

De 4 samarbeidspartiene med Høyre og FRP i spissen, hadde i sine program, at Drift og vedlikehold skulle konkurranseutsettes. Hvilke drifts og vedlikeholdsoppgaver som skulle ut på anbud, skulle Banenor avgjøre.

Og nå har Banenor falt på kne foran Departementet og senket hodet, klart til hugg. Det meste skal ut på anbud. I første omgang en prøvestrekning og deretter vil sannsynligvis flere strekninger følge. Hva blir konsekvensen av dette?

Kanskje starter Banenor et datterselskap som legger ut anbud i konkurranse med store utenlandske selskaper, kanskje får et selskap anbudet og Banenor krever at de ansatte skal følge med over i det nye selskapet.

En moderne bedrift omstiller seg hele tiden, blir det sagt. Da kan vi forstå at Banenor allerede nå snakker om omstilling. Bedriften har knapt eksistert i ett år og vi er bekymret.

For over 20 år siden var det en reportasje i Ofotens Tidende om utvendig stasjonspersonale på Narvik stasjon, som var bekymret for fremtiden. NSB skulle kutte sin tilstedeværelse i byen. Selv om SJ kjørte persontogene ned til Narvik, var det norsk personale, konduktører,stasjonsbetjenter og formenn og renholdere som betjente togene. Vi så farene i det som holdt på å skje, selv om det ble blankt avvist av den lokale ledelsen. Litt over årtusenskiftet var spådommene blitt sanne. Nå utføres alle disse tjenestene av svensk personale.

Og så har vi Togdriftsentralen på Narvik stasjon,vurdert nedlagt i 2022, inntil sjokkbeskjeden kom for noen ukersiden:høsten 2018.

Da skal trafikkstyringen skje fra Trondheim. Dette var ikke behandlet i styret i Banenor. Ingen hadde sett den komme, vverken lokale eller sentrale tillitsvalgte. Men sentralisering og privatisering er visst den nye oppskriften på at alt blir billigere og bedre.

Hvorfor slenge ut en sånn «beskjed» til medlemmene våre på et allmøte,når det enda ikke er vedtatt i Banenor sitt styre?

Kanskje det allerede er vedtatt i ledergruppen og en behandling i styret er en proforma sak?

Ofotbanen er unik med sin kurvatur og store slitasje. Derfor er ikke Togdriftsentralen i Narvik som andre Togdriftsentraler i Norge. Slitasjen på sporvekslene og sporet er enormt. Derfor må malmtogene «gjetes» ned til Narvik.

Det vil si at Togleder hele tiden må ha et våkent øye med hvilket spor togene kjører, for å unngå minst mulig slitasje på spor og sporveksler. Det kan godt hende at trønderne også får det til, men de er ikke vant til en slik håndtering av togene og deres «eierforhold» til Ofotbanen er vel så som så.

Narvik er og har vært jernbanehovedstaden i Nord-Norge. Det er ikke så sikkert lenger i fremtiden. Vi vil fortsatt ha LKAB og malmtrafikken, vi vil fortsatt ha ARE og Schenkertog, vi vil fortsatt ha persontog og kanskje et og annet malmtog fra gruvedriften i Pajala. Men det er ikke sikkert at vi har personale som drifter og vedlikeholder Ofotbanen.

Det har i verste fall blitt overtatt av tyskere, eller kanskje svensker. Det er heller ikke sikkert at Narvik Felles-organisasjon har medlemmer som styrer togtrafikken på Ofotbanen. Den blir styrt fra Trondheim.

Men en ting er vi sikre på: Ingen av disse aktørene har eierskapsfølelse og stolthet over å jobbe på en av de villeste og vakreste jernbanestrekningene i Norge. De kommer hit og gjør en jobb etter kontrakt. Det er slik anbudsprinsippetfungerer. Så får vi håpe at våre spådommer ikke blir til virkelighet, slik det ble på midten av 1990-tallet.

Da Jernbaneverket, takket være det borgerlige flertallet på Stortinget, ble lagt ned, ble det skrevet et epos på nesten firehundre sider om Jernbaneverkets historie. Med Banenor holder det visst med en liten novelle....