Bompenger, hvorfor og hvorfor ikke

Sammenheng: Skattelette til de rike øker behovet for å kreve inn bompenger, skriver Per Henrik Mørk (SV) i dette innlegget.

Sammenheng: Skattelette til de rike øker behovet for å kreve inn bompenger, skriver Per Henrik Mørk (SV) i dette innlegget.

Av
DEL

MeningerDen mest opphetede debatten i Norge i disse dager er hvorvidt man skal finansiere vårt veinett med bompenger eller ikke. Noen steder har debatten blitt så varm at det har blitt dannet politiske partier med denne saken som eneste fundament. At noen blir belastet mer enn andre har vi mange eksempler på også her lokalt. Det er ikke tvil om en del av de mest uheldige utslagene burde kunne vært unngått hvis man hadde lagt opp til litt mer fleksibilitet fra myndighetenes side.

På Facebook pågår det flere lokalpolitiske debatter om dette. Alle er preget av sinne, frustrasjon og en smule uforstand om en kan være så fri å påstå noe slikt.

Løfte blikket?

Vi som bor i distriktene er vant med å betale for å kunne ferdes fritt, enten det er med bil, buss, båt, tog eller med fly.

I min oppvekst var reisevirksomheten med bil/buss begrenset til å farte mellom stedene Harstad, Bodø, Tromsø eller i beste fall helt til Lofoten og Vesterålen. Det medførte kostnader i form av fergebilletter, og fergene var det mange av. Bare til Fauske/Bodø måtte vi betale for 4 strekninger pluss et sterkt innslag av kappkjøring for å kunne nå neste ferge foran resten av bilene man delte siste ferge med. Aller helst ønsket man å kjøre forbi flest mulig, og det på så dårlige veier man i dag ikke kan tenke seg.

I dag trenger vi bare bruke ei ferge for å kjøre samme strekningen, og den betaler vi uten å mukke. Hvis vi skal klare å få bygget en fergefri kryssing av Tysfjorden vil spørsmålet om bompenger uvilkårlig komme opp som en del av finansieringen. For de som for felleskapet virkelig arbeider for å få realisert denne strekningen vil det første målet være å komme inn på Nasjonal Transportplan. Uten å komme dit kan man bare gi opp. Tilsvarende situasjon har vi i vår umiddelbare nærhet. Hvis vi virkelig mener at tunnelen under Fagernes fjellet er nødvendig, ja de har vi ikke annet valg enn å bruke bompenger som delfinansiering. Uten det kommer vi ingen vei. Hvis man derimot ikke synes det er noen vits å få tungtrafikken ut av sentrum av vår by, ja da kan man bare stemme imot. I dagens situasjon, med dagens regjering, ser det ikke ut som man kan komme utenom å delfinansiere disse strekningene med bompenger. Da lurer jeg på hva de mest ytterliggående motstandere vil mene. Skal man eller skal man ikke?

Usosial ordning som ikke skjelner mellom fattig og rik:

Mange bruker som argument at bompengene ikke skjelner mellom fattig og rik, og dermed er usosial. Det er selvfølgelig et poeng, men da bør man også ha med seg at det meste vi har av forbruksvarer i dag heller ikke skjelner mellom fattig og rik. Livsviktige matvarer i likhet med det aller meste vi som mennesker har behov for (i alle fall i vårt velferdssamfunn) skjelner ikke mellom fattig og rik. Det verktøyet vi har som skal gjøre det er faktisk skatteseddelen. Den skjelner mellom fattig og rik. Denne regjeringen har imidlertid tatt et kraftig grep for å minske skattesedelens betydning gjennom å gi de rikeste av oss store skattelettelser. På den måten øker avstanden mellom fattig og rik, noe vi i SV synes kanskje er den minst hyggelige tendensen hos nåværende regjering.

SVs holdning:

SV mener at velferdsstatens tjenester primært skal leveres av det offentlige. Det innbefatter, foruten skoler, barnehager, barnevern og drift av kollektivtrafikk, også bygging av vår infrastruktur, så som jernbane og veier. Dette må det offentlige ha økonomiske muskler til å klare, og de musklene får man gjennom skatteseddelen. Å gi de rikeste skattelettelser i milliardklassen er skritt i motsatt retning av det SV mener er den riktige veien å gå, foruten at det faktisk også øker behovet for alternative måter å finansiere veiene på, som for eksempel med bompenger.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags