Eldrerådets uttalelse til Handlingsplan for demensomsorgen 2017–2020

Eldrerådet: Økningen i antall eldre og personer med demens representerer en betydelig utfordring, både faglig og økonomisk, skriver leder i Eldrerådet i Narvik, John Willy Edvardsen. Arkivfoto

Eldrerådet: Økningen i antall eldre og personer med demens representerer en betydelig utfordring, både faglig og økonomisk, skriver leder i Eldrerådet i Narvik, John Willy Edvardsen. Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevEldrerådet har i møte den 21/11 behandlet o.n. plan. Eldreomsorg og demensomsorg må være prioriterte områder for Narvik kommune. Økningen i antall eldre og personer med demens representerer en betydelig utfordring, både faglig og økonomisk.

Det er 3154 personer over 67 år i kommunen, 248 av disse antas å ha en demenslidelse. 227 av disse er 80 år og eldre.

Hovedmålet i planen er at personer og pårørende som rammes av demenssykdom, skal oppleve livskvalitet og trygghet i hverdagen. Eldrerådet støtter fullt ut dette målet. På veien mot dette målet må det investeres både i kunnskap, opplysning, gode forutsigbare tjenester og etablerte tiltak.

Av tiltak som prioriteres er etablering av primærkontakt. Denne skal sikre jevn oppfølging av den enkelte. I tillegg nevnes individuelle tiltaksplaner, demensteam i hjemmetjenesten og demenskoordinator. Samarbeide mellom alle ledd i helsetjenesten er en nødvendighet, og eldrerådet er opptatt av at alle ledd i omsorgen må vite om hverandre og bruke av hverandres ressurser.

Demenssykdom er en alvorlig sykdom som rammer særlig eldre over 80 år. Det er viktig å komme tidlig inn med hjelp og støtte til den enkelte og pårørende. Det er mye uvitenhet og skam knyttet til denne sykdommen og derfor ser vi at en diagnose ofte kommer sent i sykdomsforløpet. Derfor er det etter Eldrerådets mening viktig å styrke forebyggende tiltak som opplysningskampanjer, aktivitetstiltak og kulturtiltak generelt rettet mot de eldre. Her må en samarbeide på tvers av ulike planer og tiltak. Når en i kulturplanen omtrent ikke nevner disse utfordringene, må det tas grep for å samordne tiltak. Gode møteplasser med ulike kulturtiltak og opplysningsarbeid er etter Eldrerådets mening særlig viktig.

Strategiene i planen synes å være i tråd med hvordan Eldrerådet tenker om dette området. Fokus på den enkelte person med «min historie», er viktig i tilnærmingen til tiltak. Selvbestemmelse og involvering er nødvendige elementer i all omsorg.

Tiltakspakken inneholder en rekke tiltak for hjemmeboende eldre med demens og deres pårørende. Vi må regne med at presset på de pårørende vil øke i årene som kommer, ikke minst når vi vet at budsjettene i kommunen er svake. Pårørende må derfor inviteres med, både i tiltak og i opplysningsarbeidet

Trygghet i hverdagen er grunnleggende for oss alle. For demente som kan ha vanskeligheter med å orientere seg og huske, er dette særdeles viktig. Velferdsteknologi med muligheter til å styrke den enkeltes hverdag er nødvendig. Eldrerådet er positiv til å ta i bruk alle virkemidler som kan støtte pårørende og personer med demens til en bedre hverdag.

Vi har i kommunen ei utfordring i forhold til flerspråklige grupper. I den samiske befolkningen er mange tospråklige. Ved demens opplever man ofte at det opprinnelige språket fortrenger andrespråket, dvs. norsk. Hjelpetiltak må ta høyde for å kommunisere på flere språk, eks.vis samisk eller andre språk.

Det er viktig at hjelpeapparatet er koordinert og at ansvarsfordelingen er avklart. Ikke minst gjelder dette i en tidlig fase, der det er behov for avklaring av hjelpebehov og utredning.

Tildelingskontoret og Koordinerende enhet har en viktig oppgave i dette arbeidet. Å arbeide i team som samarbeider om å gi tjenester til en utvalgt gruppe, er basis i den nye Tillitsreformen, der en legger opp til at de ansatte i samarbeid med den enkelte og pårørende, utfører tjenesten. Det å kunne være fleksibel og kanskje kunne yte mer hjelp en dag ved behov og mindre en annen dag, vil i lengden være ressursbesparende. Eldrerådet vil oppfordre tjenestene til å vurdere innføring av Tillitsreformen i kommunen, gjerne i form av et prøveprosjekt rettet mot demente. Tillitsreformen vil kunne gi økt fokus på tiltak og mindre på skjemavelde.

Kommunen har en rekke virkemidler som kan settes inn. Alt fra fritidskontakt, aktivitetstilbud, dagplasser, avlastningsplasser, omsorgsbolig med tilrettelagte tiltak, hverdagsrehabilitering, kulturtilbud og faste omsorgsplasser på institusjon.

Nivået på disse tjenestene bestemmes av budsjettene som vedtas. Ettersom eldreomsorgen er en betydelig utgift i kommunebudsjettet, kan det være fristende å kutte i disse tiltakene.

Eldrerådet vil vise til det faktum at den eldre delen av befolkninga i kommunen vil øke sterkt, herunder personer med demens. Kravene til kvalitet i tjenestene, bemanning og kunnskapsformidling blir større. Det må derfor tas hensyn til de økende behovene som her melder seg. En plan som ikke kan realiseres på grunn av ressursmangel er en dårlig plan.

Eldrerådet er fornøyd med den fremlagte planen. Den er oversiktlig og kort, men med et innhold som etter eldrerådets mening beskriver situasjonen for demente, hjelpeapparatet og pårørende på en god måte.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags