Jeg hadde tenkt å la være. Jeg er gubbe over femti. Sannsynligvis også å regne som en gretten gubbe over femti.

Men så tenker jeg, at fanden heller. Jeg har da rett å si noe jeg og. Vi må vel være kommet dit hen i Norge anno 2017 at også gretne gubber over 50 år skal kunne mene noe om unge plastmennesker.

Det kom nemlig en dråpe for mye. Mitt beger ble fylt til over randen. Jeg fikser ikke det der offferkjøret til blogger Sophie Elise – og hennes like – lenger.

Sophie Elise er kåret til landets mektigste mediekvinne, men hver eneste gang det er noe kritikk så griper hun nær sagt til tårene.

Og til bloggen sin ikke minst. Der kan hun fortelle sin sannhet uten fare for å bli stilt et eneste kritisk spørsmål.

På bloggen får hun fortalt sine følgere at hun er et mobbeoffer. Krenket. Latterliggjort.

Nei, jeg er ikke fast leser av Sophie Elise sin blogg. Jeg har sveipet innom noen få ganger for rett og slett se hva som må til for bli kåret til landets mektigste mediekvinne.

Og den unge kvinnen er et fenomen som kan være ei å lære noe av. Hun har knekt noen koder i det å nå et lesende publikum digitalt. Det publikum norsk presse gjerne også vil nå.

Men tilbake til offerrollen. Forleden uke registrerte jeg noe om at hun var såret over at en eller annen hadde karakterisert henne som ei plastikkdame, og at det var ille at noen kommentere utseendet hennes.

Det merkelige er vel at så få gjør det all den tid den unge kvinnen brukte sine usikre (som det i parentes bemerkes er akkurat slik det store flertall opplever den vanskelige reisen fra barn til voksen, eller fra 13 til 20 år) og formative år til å blogge om nye plastpupper, sminke, pudder, ting å sprøyte inn i leppene med mye mer.

Alt med det som virker å være et mål om å se ut som ei Barbie-dukke. Og Barbie-dukker er av plast, så da ender vi kanskje opp med plastdame.

Ikke dermed sagt at hun ikke er ekte vare på innsiden.

Jeg tviler ikke på at Sophie-Elise er en tvers igjennom ærlig ung kvinne. Det er ærlighet uten filter som har gitt en hengiven fanskare som forsvarer henne med nebb og klør fordi «hun har fortalt at hun har blitt mobbet og hatt det vanskelig».

En rask titt inn på bloggen hennes i dag viser at 22-åringen er svært opptatt av kropp. Av hvordan hun ser ut.

Det starter med reklame for å fjerne rynker i ansiktet, så en reklame/oppdatering med noen sminkegreier, så en sak om at hun er på kino og drikker vin (virker som reklame), så litt PR for WWF, litt tankespinn, og så en «dårlig dag»-rapport med tittelen «bitterfitte».

Og første april leverte hun den klare meldingen «Flaks for meg at det er trendy å være deppa. Da er jeg veldig fashion». For så vidt en ærlig formulert tekst om å ha en dårlig dag.

Men det kan ikke forsvare at hun fronter et hysterisk kroppspress med sin blogg. Ærlig eller ei.