Flyktninger til besvær for Narvik kommune

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevBystyret i Narvik skal i nær fremtid behandle en henvendelse fra IMDI og å ta imot 75 flyktninger hvorav 10 enslige mindreårige. Det fremgår av saksfremlegget at Narvik kommune ikke har lykkes med integreringen og har betydelige utgifter på denne virksomheten på tross av integreringstilskott fra staten. Med denne begrunnelse innstilles det på å kun ta imot 30 voksne flyktninger.

Det er laget en rapport med vedlegg der situasjonen beskrives og tiltak foreslåes. Konklusjonen er imidlertid den samme som rådmannens innstilling.

Jeg synes det er trist at flyktningearbeidet i kommunen ikke klarer å få til god integrering. Dette har mange årsaker, bl.a. har det vært vanskeligheter med å skaffe praksisplasser både for språktrening og arbeidstrening. Jeg var selv med da flyktningekontoret ble innlemmet i NAV sammen med sosialtjenesten. Med nærhet til arbeidsmarkedstiltak og fagpersoner innen sosial og trygd lå alt til rette for et godt flytningearbeide. Fra å være en kommune som både drev asylmottak og hadde et godt fungerende flyktningekontor, sitter vi nå igjen med et flyktningearbeide som belaster kommunen økonomisk på grunn av svak integrering.

Det er gjort et relativt grundig arbeide med å analysere situasjonen. Analysene og vurderingene er gjort av de som jobber med dette til daglig. Oppramsingen av tiltak er i tråd med generellt flyktningearbeide. Jeg savner imidlertid konkrete mål for flyktningearbeidet. Det er opplagt at Flyktning og innvandrerskolen må være en del av det øvrige arbeidet med flyktninger og det må en samlokalisering til. Jeg mener i tillegg at det må være en leder for dette området, en leder som setter seg som mål og få denne tjenesten opp å stå. Flere av forslagene for bolig og helse mener jeg er høyst diskutable. I kommunale boliger er det ei vedtatt botid på tre år som for gjennomgangsboliger. De som bor her er mennesker med ulike problemer og mange er ikke i stand til å skaffe seg egen bolig.

De har derfor fått forlenget botid. Rapporten foreslår å være strengere på dette, for å skaffe flere boliger til flyktninger. Dette kan skape en unødig motsetning mellom grupper i befolkningen. Jeg er mer innstillet på at flyktningetjenesten kan leie boliger hos private tilbydere. Det er etter min mening et potensiale her for å få rimeligere boliger. Situasjonene i dag er at Boligstiftelsen har monopol på utleie til flyktninger, bortsett fra de få som skaffer seg bolig selv.

Det er anbefalt et Flyktningehelseteam med lege, psykolog, helsesøster og sykepleiere. Jeg er skeptisk til en slik «særomsorg». Flyktninger har ikke etter min vurdering behov for varige egne helsetjenester. At man bruker ressurser ved ankomst til kommunen er ok. Vi må huske på at integrering betyr at alle avdelinger skal arbeide og gi tjenester til flyktninger som etterspør disse. Sykeliggjøring av denne gruppen er ikke god integrering.

Det har vært praksis i kommunen å ta imot flyktninger på slutten av året for å utnytte integreringstilskottet maksimalt. Dette mener jeg er en dårlig praksis, selv om den gir uttelling økonomisk. Mottak av flyktninger bør skje hele året i en oppsatt plan med eventuelt faste dager der en kan samle fagfolk og møte nyankomne flyktninger. Arbeidsoppgaver i denne forbindelse er beskrevet i bilag 1 til saken. SV mener det er sterkt beklagelig at det i utredningen ikke fremkommer beregninger av hvordan eksisterende integreringstilskott fungerer. Det gis tilskott i 5 år der 1 året er 184000 pr. voksen flyktning,2 året 220000,3 året 160000,4året 83400 og siste året 70000. Poenget er at kommunen beholdet tilskottene, selv om de ikke har utgifter på flyktningene fordi disse er i opplæring eller arbeide.

Kommuner med en vellykket flyktningepolitikk kan overføre betydelige summer til andre områder i kommunen. Molde er en slik kommune som har lykkes med integreringen. Lederen for flyktningetjenesten der sa at det første hun gjorde var å styrke opplæringstiltakene ved ankomst av flyktninger. Betydelige ressurser ble satt inn for å kvalifisere dem både språklig og arbeidsmessig. Å ha et svakt budsjett på dette området, hindrer integrering. Intervju med henne og beskrivelse av tjenesten ligger på IMDIS hjemmesider.

Det er fullt mulig å få Narvik kommune tilbake på sporet når det gjelder integrering. Det må imidlertid taes et fast grep om organiseringen. Vi kan IKKE fortsette med nåværende organisering. At flere av de som har utredet saken ønsker å fortsette som før er ikke holdbart. Fra høsten av må en konkret tiltaksplan med ressursfordeling og tidsangivelse og milepeler være operativ.

I all prosjektplanlegging er det viktig å beskrive hvordan situasjonen er når prosjektet er gjennomført.

Jeg ser for meg en åpen kommune med fokus på at alle flyktninger er deltakere i narviksamfunnet, både på fritid på skole og arbeidsliv og ikke minst i politikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags