Frydenlundforbindelsen – en redgjørelse

Tar tid: Hvorfor er ikke Frydenlundforbindelsen åpnet?, spør advokat Egil Malm, og gir selv den forklaringen han mener er korrekt: «Svaret er fordi kommunen ikke gjør opp for seg», skriver han blant annet i dette leserbrevet. Foto: Terje Næsje

Tar tid: Hvorfor er ikke Frydenlundforbindelsen åpnet?, spør advokat Egil Malm, og gir selv den forklaringen han mener er korrekt: «Svaret er fordi kommunen ikke gjør opp for seg», skriver han blant annet i dette leserbrevet. Foto: Terje Næsje

Av
DEL

LeserbrevHvorfor åpner ikke Frydenlundforbindelsen?

Svaret er fordi kommunen ikke gjør opp for seg når kommunen skal bygge en «hovedferdselsåre» gjennom et etablert og rolig boligstrøk på Kirkemyra i Narvik sentrum.

Eierne av tomtearealene mellom Framnes/Frydenlund og Trekanten har krav på full erstatning for det tapet som de lider som følge av at tomtearealer må fragis i forbindelse med kommunens veiprosjekt. Det står i Grunnloven.

Hvis tapet er så stort at beboerne må skaffe annen bolig for å holdes skadesløs, skal erstatningen settes til gjenkjøpsverdien, ikke salgsverdien fastsatt ved takst. I tillegg har beboerne krav på erstatning for det det koster å flytte, og andre påregnelige økonomiske tap. Det står i loven (ekspropriasjonserstatningsloven).

De beboerne som ikke flytter har krav på erstatning for støysikring og ulemper med ødelagt bomiljø og redusert verdi på eiendommene. Det må også kommunen gjøre opp for. Det er også lovbestemt.

Hvilke forhandlinger har pågått?

Det så lyst ut høsten 2018 da det ble avviklet et par møter mellom partene. Så stanset prosessen opp våren 2019. Etter at kommunen engasjerte advokat har prosessen omtrent stått i stampe. Det er antakelig ikke advokaten sin skyld.

Kommunen har hatt en slags holdning om at de ikke vil inn i forhandlinger, men heller internt finne ut hva som er «riktig» resultat, for så å presentere det for beboerne, som de bare har å godta. Men så enkelt er det jo ikke. Det er loven som gir føringer for hva som er riktig erstatning, ikke kommunens saksbehandlere. Saken består av mange vurderingsspørsmål hvor flere hensyn må avveies mot hverandre. Hvor stort er tapet som påføres beboerne som følge av kommunens inngrep? Hvem skal veilede partene til å finne ut av dette spørsmålet? Beboerne har forventninger om at kommunen samarbeider om å komme frem til løsninger som er rimelige og rettferdige. Beboerne er redde for at det er de som må lide mest økonomisk på grunn av tiltaket, mens kommunen får 11 millioner kroner av LKAB for å gjennomføre veiprosjektet. Kommunen vil antakelig gå ut av prosjektet med overskudd, mens beboerne mest sannsynlig må lide økonomiske og velferdsmessige tap. Det er svært utilfredsstillende å observere en holdning i kommunen som går på at ledelsen i kommunen forhandler ikke med byens borgere. Den dikterer.

Hvorfor vil ikke kommunen betale?

Kommunen har en avtale med LKAB om at kommunen skal få 11 millioner kroner for å bygge veien.

Utgiftene til beboerne ved Frydenlundforbindelsen utgjør langt mindre. Innløsning av to hus vil antakelig ikke belaste kommunen i det hele tatt, fordi kommunen kan selge husene i ettertid, omtrent for de samme beløp som kommunen har betalt beboerne for, eller mer enn det. Det er bare to beboere dette gjelder for.

De øvrige utgiftene til såkalte avbøtende tiltak, støydempingstiltak, skifting av vinduer og ventiler, ordning av avkjørsler, reparasjon av skader o s v, utgjør relativt små beløp i forhold til prosjektets kostnader.

Det er viktig å være klar over at det er ingen av beboerne som beriker seg på denne prosessen. Tvert i mot er det sannsynlig at beboerne vil påføres økonomisk tap uansett hvordan prosjektet gjennomføres og hvilke erstatninger som gis.

Kommunal saksbehandling

Kontakten med beboerne har gått i typisk «kommunalt tempo». Som eksempel kan følgende beskrives:

I 2018 var vårt siste brev datert 14. desember. Først 20. februar 2019 fikk vi svar fra kommunen, altså mer enn to måneder senere, men først etter purringer fra vår side.

Vårt svar forelå 14 dager deretter, den 4. mars. Allerede da la vi frem et forslag til forhandlingsmøter, den 8., 12. og 13. mars 2019.

Den 7. mars purret jeg rådmannen på svar og minnet ham på det ved en sms den 13. mars.

Vi hadde laget ferdig utkast til avtaler med forutsetninger om at kommunen kunne overta eiendommene sommeren 2019. Men det kom ingen adekvat reaksjon fra kommunen.

Narvikgården ble telefonert til den 25. mars fordi det ikke forelå svar på brevet av 4. mars. Ved epost 29. mars til Narvikgården var de datoer som de deretter hadde foreslått, den 9. og 10. april, ikke passelig på grunn av forestående påskeferie og andre gjøremål.

Den 15. mai ga kommunen beskjed om at avtalt møte den 16. mai ikke kunne holdes fordi kommunen nu hadde engasjert en advokat som måtte bruke tid på å sette seg inn i saksforholdet. Møter med kommunen fikk vi til først 4. juni, altså nøyaktig 3 måneder etter at vi først fremsatte forslag til ny møteplan. Men da var det ikke lenger aktive forhandlinger, men spørsmål om salgstakster etter kommunens ønsker. Først i slutten av august kom en eiendomsmegler som ensidig var engasjert av kommunen, med noen uttalelser om verditapene på de eiendommene som ikke skulle innløses. Alle skjønner at en eiendomsmeglers anslag ikke er fasitsvar. Men anslagene kunne være utgangspunkt for forhandlinger.

Uenigheten er liten

Bortsett fra i ett tilfelle som kommunen ennå ikke har svart på, er alle saker som gjelder «avbøtende tiltak» avgjort ved enighet.

En nærmere beregning av de tomtearealene som overtas av kommunen, er på 181,43 m2, regnet etter tall oppgitt fra Narvikgården AS. Med fratrekk for arealene som inngår i de eiendommene som innløses, består resten av uenigheten i ca 90 m2. Til en fornuftig kvadratmeterpris på kr 2.000, gjelder denne tvisten et beløp på kr 90.230. Kommunen tidligere har tilbudt kr 1.000 pr m2. Forstå det den som kan, at kommunen vil føre rettsak om et så lite beløp.

Det er ikke sammenfallende forslag og motforslag vedrørende innløsningssummene for to av eiendommene. Differansene er på henholdsvis 500.000 og 150.000 kr.

Totalt utgjør differansen mellom beboernes og kommunens forslag en verdi som er langt under det det vil koste kommunen å gjennomføre en rettssak. Ved et ekspropriasjonsskjønn som må settes med fire sakkyndige medlemmer må det innhentes sakkyndige målinger og utredninger både vedrørende støy- og støvproblematikk. Det må foretas en lovlighetskontroll av hjemmelsgrunnlaget for ekspropriasjon, dispensasjonsadgangen, avstander mot veiens midtlinje, trafikkreguleringer osv. I tillegg kommer problemene med fastsettelse av innløsningsbeløpene og størrelsen på verditapene som beboerne lider. Det er vanskelig å fastsette differansen mellom førverdi og verdiene på samtlige boliger etter at boliggaten er blitt en hovedferdselsåre. Etter loven er det kommunen som må betale alle omkostningene i forbindelse med en sak i retten.

Etter korrespondansen mellom partene er avstanden så liten at å iverksette en rettssak virker meningsløs og lite prosessøkonomisk. Det virker som om kommunen lider av en slags handlingslammelse når de ikke makter å medvirke til en konstruktiv fremdrift på prosjektet. Det hele tyder på inkompetanse og manglende velvilje hos kommunen siden saken ikke er løst.

Er det matpakkekjørerne som skal bestemme?

I de sosiale mediene har det vært et ganske voldsomt press mot beboerne med antydninger om at de skaper vanskeligheter for åpning av LKAB-tunellen (eller Frydenlundforbindelsen). Men det er jo det motsatte som er tilfelle. Kommunen har hatt en treg saksbehandling. Kommunen har satt korte «frister» for beboerne for å komme med «svar». Disse «fristene» har alltid vært holdt av beboerne, mens kommunen har tatt seg frihet til å bruke både en og to måneder og mer enn det for å komme med sine tilbakemeldinger.

Det er ikke matpakkekjørerne over Frydenlundbrua, som står skarve 5-10 minutter i kø for å komme seg ut av byen etter arbeidstid, som har problemet. Det er det beboerne på Kirkemyra som har: de risikerer betydelig reduksjon i livskvalitet og bokvalitet når kommunens veiprosjekt er gjennomført. Er det mulig å forstå det? Skal folk ha «bolyst» i byen så må kommunen behandle folk ordentlig.

Et par politikere har prøvd å slå mynt på situasjonen og medvirket til negativ omtale av beboerne. Det å la seg intervjue av byens eneste papiravis og gi uttrykk for at beboerne har skylda for at tiden gikk, er et lavmål av kommunikasjon, som seriøse politikere bør holde seg for god til.

Hva med Coop-Obs!/Coop Eiendom?

Det har vært et visst trykk på at det går ut over Coop-Obs! at de ikke får tilstrekkelig med kunder fra Framnes/Frydenlund-området. Selv har forretningen hevdet at de var lovet at Frydenlundforbindelsen skulle komme snart. Fordi det ikke skjedde måtte Coop Obs angivelig redusere virksomheten. I den sammenheng er det uriktig uttalt fra kommunen, at kommunen hadde god og jevnlig kontakt med beboerne på frydenlundsiden. Det var og er ikke riktig. Kommunen tok ikke kontakt med beboerne. Det skjedde først etter at undertegnede på vegne av beboerne tok kontakt med kommunen og strakte ut en hånd for å få fremdrift. Vi kan godt forstå at Coop-Obs har følt seg forledet av kommunen til å oppføre en butikk på feilaktige premisser, og at kundetilgangen derfor sviktet. Men det er ikke beboerne på frydenlundsiden sin feil. Det er ene og alene kommunens egen feil.

Avtalen med LKAB

Narvik kommune utarbeidet i 2003 en reguleringsplan for å etablere en ekstra vei til Frydenlundområdet i Narvik sentrum. Bakgrunnen var at trafikken over torvområdet var for hardt belastet. I planen var det innregulert en undergang under LKAB’s anlegg, plassert slik at veien ville komme opp og gjennom Alléen som ligger ca 2-300 meter vest for Frydenlundbrua i dag. LKAB mente at dette ville være uhensiktsmessig for LKAB’s virksomhet. Etter forhandlinger inngikk LKAB og Narvik kommune i 2012 en avtale hvor partene var enige om å «regulere alternativ løsning». Kommunen forpliktet seg til å foreta «endringer i gjeldende reguleringsplaner for «Frydenlundforbindelsen» (vei og tunnel) og som det står: «Ny trasé for «Frydenlundforbindelsen» skal reguleres «fra og med planlagt rundkjøring (sørvest) på Malmporten Handelspark og i tunnel og over LKAB’s eiendom frem til og med rundkjøring/kryss i Kirkegata». Planforslaget skulle «angi veiens standard og bredde og skal være i henhold til vegnormalen, jfr veglovas § 33 med tilhørende forskrifter, samt tilhørende infrastruktur og tekniske innretninger som fortau, gangfelt, sikringsgjerder, overvann, grøntanlegg, beplantning, tilsåing, vann, avløp, strøm.»

I avtalen er det bestemt at «LKAB skal bekoste andel av prosjektering og opparbeidelse av veitrasé for ny «Frydenlundforbindelse» med totalt MNOK 11 med tillegg av merverdiavgift.» Oppgjørssummen skulle også omfatte «erverv av areal». 50 % skulle betales ved oppstart av arbeidene med veitraséen og 50 % «når halvparten ev arbeidene er utført». Beløpene skal indeksreguleres.

Detaljreguleringen som nærmere to år senere i 2014,ble utarbeidet av Sweco og betalt av LKAB, flyttet veien fra Alléen til Tunellveien. I detaljreguleringen var det innarbeidet tre alternativer, men det var kun alternativet gjennom Tunellveien som kommunen valgte. Kommunen må antas å ha vært forpliktet gjennom LKAB-avtalen til å velge denne løsningen.

Beboerne i Tunellveien fikk først langt senere opplyst at reguleringsendringen var oppfyllelse av LKAB-avtalen fra kommunens side.

Et stort problem for beboerne i Tunellveien er at de først i ettertid fikk vite at avtalen LKAB-avtalen var inngått, altså før «detaljreguleringen» ble behandlet.

Behandlingen av detaljreguleringen i kommunens organer oppfattes som ren sandpåstrøing i forhold til LKAB-avtalen. Det ble uttalt til beboerne i tunnelveien at kommunen skulle gjennomføre en demokratisk prosess. Men saken var i realiteten låst gjennom LKAB-avtalen. Det gir inntrykk av at behandlingen av detaljreguleringsplanen var en ren skinnprosess. Det ble ikke gjennomført en åpen og demokratisk prosess.

Til alt overmål viser det seg at detaljplanforslaget neppe oppfyller de krav som veiloven stiller. Det er også tvilsomt om det er gitt lovlige dispensasjoner i forbindelse med utvidelse av Tunnelveien fra en stille boliggate til samlevei/hovedferdselsåre.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags