Store muligheter - vilje og samhandling avgjør!

REKTOR: Arne Erik Holdø er avtroppende rektor ved Høgskolen i Narvik. I dette innleggetgjør han seg noen tanker om hva det betyr at Narvik blir universtitetsby om få uker.

REKTOR: Arne Erik Holdø er avtroppende rektor ved Høgskolen i Narvik. I dette innleggetgjør han seg noen tanker om hva det betyr at Narvik blir universtitetsby om få uker.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er ingen som bevilger eller gir oss en posisjon; vi må selv innta den.

DEL

LeserbrevOm få uker er Narvik en universitetsby – og Campus Narvik er en del av Norges tredje største universitet. Hva kan det bety for Narvikregionen, og hva kan det gi UiT Norges Arktiske Universitet?

Svaret kan være vekst, mer verdiskaping og dybde- og mer tverrfaglig kunnskap. Men det forutsetter tre ting, minst:

• Sterk vilje i akademia, i Narvik, til vekst og til videreutvikling.

• God evne til samhandling på tvers av campuser og mot næringsliv og det offentlige.

• Og kompetanse.

Jeg er helt på tampen av min rektorkarriere. Om få uker overlater jeg stafettpinnen til ny viserektor og dekan, og jeg er ikke i tvil om at de på en god måte vil følge opp den universitetsfusjonen som nå gjelder.

Flere studenter

Vi får et Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, hvor dagens HiN utvides til et campus med ingeniørutdanning i arktisk anlegg, automasjon og utdanning i prosess- og gassteknologi. «Over natta» blir ca. 300 studenter ekstra styrt fra Narvik-fakultet.

I tillegg fortsetter sykepleier- og økonomiutdanningen ved campus, og det skal etableres lokal lærerutdanning.

Det ligger til rette for vekst. Høgskolen i Narvik (HiN) har vokst med 50 prosent de siste fem årene; til i underkant av 2000 studenter. Vi bør fortsette veksten til 3.000 studenter innen år 2020.

Muligheter

Dette bør vi klare, for vi har et godt og slagkraftig miljø. Vi har bred kompetanse på nasjonalt nivå, og på noen utvalgte områder har vi internasjonal, høy kompetanse.

Jeg kan nevne et par muligheter som ligger foran oss:

• Vi kan bygge opp et senter relatert til automasjon og robotisering i småskalaproduksjon. I forhold til egen kompetanse og nordnorsk næringsliv og vekstpotensial, er tida definitivt moden for dette. Det er små og mellomstore bedrifter som er motoren i næringslivet, i både byer og bygder, og de har åpenbare behov innenfor dette området.

• Vi kan og må videreutvikle kaldt klima-forskningen og aktiviteten vår. Vi holder på med tele i jord, med atmosfærisk ising osv.; og dette er omfattet av stor internasjonal interesse.

I tillegg er matematikkmiljøet på et internasjonal høyt nivå, og vi har f. eks. et miljø innen satellitt-teknologi som utgjør en viktig del av en nordnorsk klynge. Vi har også andre sterke fagmiljøer som både for seg selv og i samhandling med andre universitetsmiljø kan få til mye.

Vårt eget ansvar

Men skal vi få dette til, må vi som campus og fakultet ta inn over oss at dette utelukkende er vårt ansvar. Vi er nå gitt et rammeverk, og vi skal fylle det med innhold.

Det er ingen som bevilger eller gir oss en posisjon; vi må selv innta den, og da må vi ta inn over oss hva som forutsettes.

Vi må søke enda tettere kontakt med næringslivet, i regionen og Nord-Norge spesielt. Næringslivet kan selv være mer aktiv, og stille krav til oss. Utfordringen i småbedrifter er at ledere og medarbeidere har mer enn nok med å besørge kvalitet og kvantitet i hverdagen. Utvikling, forskning og kompetanseheving er avgjørende for å utløse vekstpotensial videre, men blir likevel ofte «kvelds- og helgearbeid».

Lær av Europa

Akademia, og selvsagt også forskningsvirksomheter som vårt randsone-institutt Norut Narvik, må ta initiativ, være aktiv og oppsøkende. Enda mer enn i dag. Etter min oppfatning har vi mye å lære av det som universitetsmiljø gjør lenger sør i Europa, der kobling til næringslivet spesielt for profesjonsutdanningene er oppgave nr. 1.

Dessuten må vi alle være forberedt at vi blir forbikjørt hvis vi står stille eller går for sakte fremover, når det gjelder kompetanse. Vi må søke prosjekter, vi må søke samarbeidspartnere, og vi må søke på midler og deltakelse i europeiske forskningsprosjekt. «Horisont 2020» er et forskningsprogram som i sin kjerne handler om å bygge ny kunnskap og næring – og som betinger at også næringslivet deltar.

Tellekanter

Her i Norge teller vi studieproduksjonen i antall studiepoeng, og vi teller antall publikasjoner. Tellekantene ute i Europa er flere, for eksempel blir næringslivets bruk av en universitets-utviklet metode eller -utstyr belønnet.

Vi må ta inn over oss at rammebetingelsene for også akademia er i forandring. Når jeg skriver at vi må ut og hente prosjekt og prosjektmidler, er det ikke urimelige inntjeningskrav, som noen tror. Vi løfter oss selv når vi «går ut», vi forplikter partnere, vi sikrer medfinansiering og oppnår mer løfteevne. Og ikke minst, på grunnlag av egen kompetanse kan vi delta eller ta styringen i en del prosjekt og prosesser som er viktige for fellesskapet, næringsliv og offentlig forvaltning.

HiN tilfører verdifull kompetanse til UiT Norges Arktiske Universitet, og her kan det skje fyrtårn- eller sentersatsing. Det fordrer at universitetsledelsen har vilje til det, og det fordrer at miljøet ved Campus Narvik tar posisjonen og «markedsandeler».

Kunnskapsmiljøet ved Campus Narvik har store muligheter. Til lokalt og regionalt næringsliv, det offentlige og akademia sier jeg: Sats i fellesskap på dem!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags