Ingen hyler når folk flytter

Negativ nettoinnflytting: Flere flytter fra Narvik enn til. Vi må bry oss mer om det enn om hvem som sier hva og hvem som står for hva i de sakene som til enhver tid diskuteres. Vi skal ikke si ja til alt, uansett, men vi kan gjøre som rådmann Lars Skjønnås oppfordret til i forrige uke: Øve oss på å lete etter grunner til å si ja. Slik kommer vi lenger.

Negativ nettoinnflytting: Flere flytter fra Narvik enn til. Vi må bry oss mer om det enn om hvem som sier hva og hvem som står for hva i de sakene som til enhver tid diskuteres. Vi skal ikke si ja til alt, uansett, men vi kan gjøre som rådmann Lars Skjønnås oppfordret til i forrige uke: Øve oss på å lete etter grunner til å si ja. Slik kommer vi lenger.

Vi hyler i kor når søyler skal rives og butikker skal etableres. Hvorfor hyler vi ikke like høyt og i store flokker når folk heller flytter fra enn til Narvik?

DEL

UKESLUTT Rådmann Lars Skjønnås utløste et nytt skred av kommentarer da han i forrige uke åpenhjertig og uten filter uttalte seg om hva Narvik trenger. Konklusjonen hans var: «Vi må endre atferd». Noe av kritikken mot Skjønnås har i ettertid vært at denne «vi» har vært noe diffus. Hvem må egentlig endre atferd? Innbyggerne? Den trofaste gjengen med Facebook-kommentatorer? Administrasjonen i Narvik kommune? Politikerne?

Svaret er vel egentlig ja på alle spørsmål. Vi bør alle gå i oss selv og se på hva vi bidrar med i den offentlige debatten, og ikke minst tenke over hvilke kamper vi ønsker å kjempe. I sommer kom nyheten om at Ferda flytter butikken sin og 20 arbeidsplasser fra Bjerkvik til Evenes. Tålmodigheten tok slutt etter å ha ventet forgjeves på svar fra kommunen i to år. Narvik skal være en ja-kommune, men det må også innebære at ja-et kommer. Et fravær av nei gjør ikke Narvik til en ja-kommune i seg selv. Nå har akkurat denne saken både flere sider og flere parter, men det er grunn til å spørre seg om det ikke også her er atferd som må endres. Administrerende direktør i Narvikgården, Frode Kristian Danielsen, sier at Narvikgården skal se om de kunne gjort noe annerledes. Om det finnes en atferd som må forandres.

LES OGSÅ:

Politikerne i Narvik har også atferd som kan forandres. En del av politikerne kan med fordel være mer åpne rundt hvordan man kommer fram til de beslutningen man tar, snakke mer om prosessene som leder til et vedtak. For å ta et eksempel, som kanskje er urettferdig fordi politikerne i høyeste grad kom på banen – bare litt for sent: Da kommunestyret behandlet tilstanden på Ankenes skole og konsekvensen for 8. klassetrinnet, kom det for mange et helt overraskende nytt alternativ. Alternativet innebar å flytte trinnet til Narvik for å fullføre ungdomsskolen i byen og kom etter at noen hadde snakket sammen på forhånd. Som er helt legitimt og vanlig i kommunepolitikken. Men for en forelder på Ankenes kan det å utarbeide alternativer og sikre et flertall før møtet skape en følelse av manglende involvering og at utfallet er bestemt før det egentlig er det. Og det igjen skaper ikke overraskende støy i kommentarfeltene.

LES OGSÅ:

Og da er vi over på det som oppleves som den største klampen rundt foten for utvikling i Narvik: «kommentariatet» på Facebook, som jeg har skrevet om et visst antall ganger allerede i denne spalten. Når et forslag om utvikling havner på bordet er det heller regelen enn unntaket at negativiteten brer seg blant de ivrigste Facebook-kommentatorene. Å lese kommentarene under en nyhetssak om hva man forsøker å få til, det være seg butikketablering, havbruk eller utvikling i fjellet, gir det inntrykket at en gruppe med innbyggere er imot kommunens ønske om utvikling nærmest uansett hva det er snakk om.

Og misforstå meg rett: Vi skal ikke si ja til alt, uansett. Men vi kan lete etter et ja, som rådmann Skjønnås uttrykker det. Et nei bør uansett begrunnes med noe annet enn at de som er for må være kjøpt og betalt av noen, tilhøre en klubb med mektige menn eller burde vært sparket fordi de er udugelige i jobben sin. Bare fordi de er uenig med deg. Altfor ofte ser vi at diskusjonene handler om personer eller bedrifter heller enn om sak. Altfor ofte våkner hylekoret – tilsynelatende helt på automatikk – når det er snakk om å få til noe nytt i Narvik.

Hvorfor hyler vi ikke i kor på samme måte når vi ser at langt flere flytter fra Narvik enn til Narvik? De siste fem årene har vi hatt negativ nettoinnflytting. I fjor flyttet 720 mennesker til Narvik, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig flyttet 804 fra Narvik. Det samme ser vi i årene før. I 2017 flyttet 744 til Narvik, men 827 flyttet ut. Med noen unntak har vi hatt negativ nettoinnflytting de siste 20 årene.

Tallene er dramatiske, og vi tror vel ikke at vi kan snu utviklingen bare med å fortsette som vi alltid har gjort? Tenker vi at vi skal klare å skape vekst uten å skape ny næring? Å legge til rette for nye dagligvarebutikker er kanskje ikke det viktigste vi gjør, men det er viktig nok i denne sammenhengen. Dessverre ser vi også den samme negative holdningen hos de som roper høyest når det kommer til for eksempel havbruk, som kan gi et uant antall arbeidsplasser. Vi går i den samme negativitetsfella gang på gang, selv om vi i rettferdighetens navn har begynt å få en mer opplyst og konstruktiv debatt rundt mulighetene og truslene med økt havbruk i Ofotfjorden.

Vi bør likevel alle ta til oss oppfordringen fra rådmann Skjønnås. Folk flytter fra Narvik. Ikke til. Årsaken er komplisert og sammensatt, men mye ligger i hvordan vi fremstår. Skal vi snu den negative utviklingen må vi være konstruktive og positive. Vi kan alle begynne å øve på å lete etter grunner til å si ja.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken